Dato: 08.02.2019 Svartype: Med merknad Endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019-2020 Høringssvar fra Universitetet i Agder Universitetet i Agder støtter forslaget om utvidelse av utdanningsstøtten til 11 måneder. Når det gjelder forslaget til ny ordning for omgjøring av lån til stipend (punkt 9), vil UiA mene at det er flere forhold som taler for å støtte dette. Slik UiA ser det, vil ikke studentene bli økonomisk belastet underveis i studiene. Det foreliggende forslaget vil altså ikke føre til forverret studentøkonomi, da de økonomiske konsekvensene av forslaget først vil påløpe etter at studieløpet er avsluttet. Studenter som har valgt å bytte studieprogram underveis, vil da ha noe høyere studielån (grunnet lavere stipendandel) enn studenter som har fullført et studieløp på normert tid. UiA vil peke på to relativt vanlige årsaker til manglende fullføring av grad: · En del studenter får jobb i sluttfasen av studiene og oppnår ikke kvalifikasjon grunnet manglende fullføring av bachelor- eller masteroppgave. · En del studenter har strøket i et emne og oppnår ikke kvalifikasjon, men de fullfører likevel studieløpet og får jobb basert på karakterutskrift, med en nesten fullført grad. For begge disse gruppene vil det foreslåtte tiltaket kunne innebære et økonomisk incitament som kan bidra til at flere fullfører graden før overgang til arbeidslivet. For institusjonen er det økonomisk gunstig at studentene i størst mulig grad fullfører sine studieløp og oppnår sin kvalifikasjon. UiA ønsker imidlertid å trekke fram enkelte uheldige sider ved forslaget. Ettersom forslaget har fokus på gjennomførte grader, vil for eksempel videreutdanninger innenfor helsefag rammes ved at studenter som velger disse vil ende opp med høyere studielån relativt til andre studentgrupper. Dersom helsefaglige videreutdanninger fortsatt skal være en viktig del av utdanningssystemet, synes endringsforslaget å ha uheldige konsekvenser. Det samme kan sies i forhold til studenter som velger et studieløp der de bygger i bredden mer enn i retning fordypning og grad. Studenter som ønsker en bred kompetanseprofil, for eksempel et studieløp med bachelorgrad + ett eller to årsstudier, vil da rammes av det foreliggende forslaget som fremmer en «spiss» kompetanseprofil. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
