Sigrid Dehli Jensrud, Camilla Ryther Johannessen og Martine Rostadmo

Tidlig eksponering for til dels voldelig porno er svært bekymringsverdig utfra et hjerneutviklingsperspektiv. Barne- og ungdomsår er kritiske år når det kommer til utviklingen av en sunn seksualitet. Tenningsmønsteret etableres og konsolideres i disse årene. Porno er laget for å være seksuelt opphissende, og også barn kan oppleve tidlige erfaringer med seksuell tenning når de ser på porno. Det er mulig å bli tent selv om det man ser på også virker frastøtende eller skremmende. Unge kan i ytterste konsekvens få et tenningsmønster som er uheldig, både for egen seksualitet, og for fremtidige partnere, eller som inneholder handlinger som er ulovlige. Hjernen blir det den gjør. Digital kompetanse kan ikke demme opp for dopaminutløsningen man får ved en orgasme. Hjernen vil søke å gjenta det som ga dopamin. Det er derfor nødvendig at innholdet i pornoen mindreårige eksponeres for analyseres og at man tar stilling til om de negative sidene ved at de eksponeres for dette veies opp av evt positive sider ved skjermbruk. Det ene kan ikke skilles fra det andre, med mindre man får til aldersverifisering på alt pornografisk innhold.

Innholdet i hva som er mainstream porno har endret seg, delvis som en følge av hvordan algoritmene fungerer. Algoritmene er laget slik at målet er å beholde brukeren lengst mulig på siden. For å holde på brukeren vil siden vise stadig mer engasjerende eller ekstremt innhold. Vanlige temaer i porno er kvelning, vold, spytting, voldtekt, sex med familiemedlemmer. Det er også porno som appellerer spesielt til barn, f.eks. når kjente figurer som Pokémon og Peppa gris opptrer. Voksne mennesker må få stå fritt til å selv velge hva de vil se, men vi har en tradisjon og et ansvar for å beskytte barn.

Vårt klare inntrykk utfra hundrevis av samtaler med ungdom på overgrepsmottaket er at ungdoms bilde av hva sex skal være har endret seg over de siste 10 årene, og porno er en nærliggende årsak ettersom endringene speiler populære temaer i porno. Dette er også noe ungdom selv oppgir, både i samtale med oss og i undersøkelser (2, 3). Kvelning, nedverdigende språkbruk, spytting, vold og analsex har blitt del av ungdoms seksuelle reportoar, selv om de er seksuelle nybegynnere og kanskje har sex med noen de ikke er trygge på. Også for voksne er dette avanserte former for sex som stiller høye krav til kommunikasjon mellom partnerne og til samtykke. Mange ungdommer klarer ikke å navigere dette landskapet uten å skade den de har sex med.

Seksualdrift er en underliggende motivasjon for mye aktivitet ungdom driver med. Å kanskje møte hun søte jenta kan være en motivasjon for å dra på stranda eller for den saks skyld på skolen. Men hva med hvis man kan få seksualdriften tilfredsstilt uten å forlate tenåringsrommet? For noen kan pornobruk gå på bekostning av andre aktiviteter (4). Feeden er endeløs, og det er ingen kløning, ingen fare for avvisning - men ungdom går glipp av viktige muligheter for å skaffe seg relasjonell kompetanse. Med muligheter for å bestille innhold og live-overføringer viskes skillene mellom porno og sex-kjøp ut. Det er forbundet med skam og sorg å være voksen å aldri ha hatt sex med en partner (5).

Voksne med seksuell interesse for barn er alle steder der det er mange barn. Det gjelder også på TikTok, SnapChat og i Roblox. Alle barn som er til stede på plattformer der de kan kontaktes av fremmede kan være uheldige med hvem de møter.

I politiets trusselvurdering for 2024 trekkes seksuell utpressing av barn med økonomisk motiv frem som en økende kriminalitetstype. Det er rapportert tilfeller med barn ned i 13-14-årsalderen. Den utsatte blir forledet til å ta nakenbilder, eller filme seg selv mens de utfører seksuelle handlinger. Ungdommen presses deretter til å betale for at materialet ikke skal bli delt med venner, familie eller kontaktlisten på sosiale medier. Ofte utføres utpressingen av profesjonelle kriminelle aktører i utlandet. Det er forbundet med mye skyld og skam, personer har tatt sitt eget liv etter å ha blitt utsatt for denne typen utpressing (6).

Når løsningen er digital kompetanse, og ansvaret skyves over på enkeltindividet/foreldre, vil resultatet bli økt ulikhet i helse. Ressurssterke foreldre vil ta grep for sine barn, mens barn i mindre ressurssterke hjem i større grad vil overlates til seg selv. Vi ser at sårbare barn, f.eks. barn i barnevernets omsorg eller i ustabile omsorgsrelasjoner er særlig utsatt for de akutte negative konsekvensene av å være tilgjengelige på nett, f.eks. i forhold til seksuell utnytting og mulighet til å kjøpe narkotika. Sannsynligvis vil man se samme gradient i de mindre akutte negative konsekvensene også. Vi mener rapporten preges av en overdreven tro på informasjon, og at enkeltindivider (både foreldre og barn) vil ta kloke valg bare de har nok informasjon og god nok digital kompetanse. Vi synes det er en naiv tilnærming. Man vil aldri få god forskning som viser effektene av tidlig pornobruk, fordi ingen etisk komité ville godta å eksponere en gruppe barn for porno for å se om det er skadelig. Men nå er det i praksis det vi gjør med en hel generasjon. Vi mener man bør være føre var.