Dato: 10.02.2025 Svartype: Med merknad Digitale verktøy, inkludering og tilrettelegging Statped støtter hovedmålet i Det digitale (i) livet om en balansert og trygg digital oppvekst. Statped yter tjenester for barn og elever med behov for varig og omfattende tilrettelegging i barnehage og skole. Våre målgrupper er i fokus når vi her trekker frem mulighetene digitale verktøy gir for tilrettelegging i barnehage og skole. Barn og elever med behov for tilrettelegging er de som kan ha størst nytte av digitale verktøy, og er samtidig de som taper mest når barnehagen og skolen mangler kompetanse på bruken av verktøyene. Statped opplever det som positivt at utvalget har med eksempler på at digital teknologi kan være inkluderende, illustrert ved at barn og elever med funksjonsnedsettelse deltar i spill. Barn og elever med nedsatt funksjonsevne er forskjellige. Sosiale medier kan bidra til sosial deltakelse for noen elever med særskilte behov, men kan virke ekskluderende for andre. Som eksempel erfarer Statped at tegnspråklige elever bruker apper som Snapchat i stor grad for å holde kontakten med sine tegnspråklige venner. For svaksynte og blinde elever vil ofte visuelle plattformer som Snapchat være utilgjengelige. Digital teknologi kan også virke inkluderende i opplæringen. Hvis det kun er elever som har særskilt behov for å bruke digitale verktøy, som får bruke disse, faller mange elevers mulighet til gode samarbeid med andre elever bort. Mange elever vil ha nytte av digitale verktøy i enkelte deler av fagene eller skoleløpet. Når lærere har god profesjonsfaglig digital kompetanse, kan de ta i bruk verktøy for å møte ulike barns og elevers behov. For eksempel vil mange ha nytte av å ha lærerens gjennomgang av et nytt tema tilgjengelig på sin digitale enhet. For mange elever vil digitale verktøy bidra til struktur og forutsigbarhet gjennom kalenderfunksjoner, påminnelser og en visuell oversikt. Digitale løsninger gir mulighet til å gjøre endringer i planer ved behov, som igjen forebygger vanskelige situasjoner for eleven. Universell utforming Digital teknologi gir mange muligheter for tilrettelegging, men som det pekes på i 15.3.6 er mangelen på universell utforming en utfordring, og den gjør det vanskelig for noen å delta. Elever med funksjonsnedsettelser bruker digitale løsninger mer enn andre elever, til tross for at løsningene ofte fungerer dårligere for dem. Det finnes mange digitale løsninger som ikke er tiltenkt elever, men som gjennom pedagogisk tilrettelegging kan fungere godt til læring. Mange av disse er ikke universelt utformet, men fungerer godt for noen elever. Statpeds brukere trenger ofte god pedagogisk tilrettelegging utover universell utforming, og kunnskapen om hvilke digitale løsninger som passer akkurat denne eleven er viktig for å kunne ta i bruk digitale løsninger på en god måte. Statped mener som utvalget (ref. 17.3.2) at skoleeiere trenger støtte og veiledning for å sikre universell utforming av læringsressurser og digitale verktøy, og at staten kan ha en tydeligere rolle. Statped anbefaler økt oppmerksomhet på brukervennlighet og tilgjengelighet i utvikling av læremidler. Lesing og skriving Utvalget anbefaler (ref. 15.9) at mer av lesingen på skolen foregår i trykte bøker, og videre at elever skal lære godt både å skrive for hånd og på tastatur. Selv om de skriver at dette «må balanseres opp mot elever som trenger spesiell tilrettelegging, for eksempel barn og unge med dysleksi», stiller vi spørsmål til om det er fornuftig å gi en slik anbefaling på generell basis. Noen elever er helt avhengig av digitale verktøy for å lese, og det er store individuelle forskjeller i forutsetninger for å skrive på tastatur versus for hånd. Ved økt prioritering av trykte bøker, må det fortsatt være ressurser også til digitale bøker for dem som trenger det. Skjermbruk for barn under 2 år I 18.2.1 gis råd om at skjermbruk sannsynligvis ikke er positivt for barns utvikling de to første årene, og at den derfor bør være svært begrenset. Det er viktig å skille mellom skjermbruk til underholdning og læring, og skjermbruk på et digitalt kommunikasjonshjelpemiddel. For barn med behov for Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kommunikasjonshjelpemiddel på skjerm ofte avgjørende for deres mulighet til utvikling og deltagelse. Barnets behov skal være førende for valg av kommunikasjonshjelpemiddel. Barnets første leveår er viktig for alle barns språkutvikling og det er viktig at barn med behov for ASK også får mulighet til å ta i bruk en egnet kommunikasjonsform fra tidlig alder. Rådet om svært begrenset skjermbruk vil kunne skape engstelse hos foreldre med barn som trenger å ta i bruk digitale kommunikasjonshjelpemidler fra tidlig alder. I verste fall kan dette gjøre at de vegrer seg for å ta i bruk disse hjelpemidlene. Vi anbefaler derfor at dette rådet nyanseres. Profesjonsfaglig digital kompetanse Digitale løsninger fungerer ikke likt for alle elever. Lærere har mange ulike elever i sitt klasserom, og undervisningen må tilpasses alle elevene i gruppen. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen (PFDK) må omfatte tre aspekter: 1. hvordan man bruker teknologi som styrker læring for barn og elever med ulike behov, 2. bruk av digitale verktøy for elever med ulike behov for tilrettelegging, og 3. digitale ferdigheter elever trenger. Om veien til lærestoffet er ved en trykt lærebok eller en digital tekst er ikke like vesentlig for alle elever, men for enkelte vil det å kunne bruke digitale hjelpemidler være helt vesentlig for å få tilgang til fagstoffet. Lærernes PFDK må være så god at de klarer å skille på når det er nødvendig å bruke digitale verktøy for å nå målet, og når det ikke er det. Forskning Statped er enig i at det er et behov for forskning på skjermbruk og barn og unge (17.5.3). Ny forskning på området bør inkludere marginale grupper. Avsluttende kommentar Digitale verktøy kan være en ressurs for inkludering og læring, men teknologi må brukes på en pedagogisk tilrettelagt måte for å unngå at noen elever faller utenfor. Det finnes ikke et enten eller svar på spørsmålet om bruk av digitale verktøy skaper muligheter eller barrierer. De kan skape begge deler. Utfordringen ligger i kompetanse og innsikt. Kompetanse til å differensiere og å kunne utnytte digitale verktøy på gode måter, og innsikt til å se begrensninger og når de bygger barrierer. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
