Høringsuttalelse vedr. f orslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr og forslag til ordning for økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdrettere.
Landbruks og matdepartementet
John Halvard Lidal - oppdretter BUPELS Leif Gunnar Buhaug – oppdretter Steinar Mæle – oppdretter
Nedleggelse av en fullt lovlig næring og det politiske spill
Dette omhandler en over 100 år gammelt lovlig velfungerende distrikts -og eksport næring som myndighetene i dag vil skal opphøre. Det omhandler opp mot 300 gårdsbruk som igjen omhandler deres levegrunnlag med tilhørende familie og ansatte. Det er enkelt-menneskene som blir skadelidende ved et slikt forbud. Dyrevelferd er i all hovedsak ikke et reelt grunnlag for et slikt forbud, se bla. høringsuttalelse fra Mattilsynet av 07.01.19. Det som det i bunn og grunn handler om er en diskusjon om hva som er påstått etisk og ikke ved en slik næring som pelsdyroppdrett.
Veien frem til standpunktet om forbud har ikke vært styrt av normale driftsmessige vurderinger om næringens lønnsomhet, men en politisk hestehandel hvor kampen om regjeringsmakt er sentralt.
Det ble i 2015 fremlagt en NOU 2014:15 som omhandlet n orsk pelsdyrhold. De forhold som utvalget skulle ta stilling til var om det var grunnlag for en bærekraftig utvikling av næringen eller om det heller var grunnlag for en styrt avvikling av næringen. Dette førte frem til en NOU hvor flertallet gikk inn for en bærekraftig utvikling av næringen og konkluderte med at « dagens velferdsutfordringer er overkommelige og at velferden for pelsdyr vil være ivaretatt dersom regelverket etterleves, og de foreslåtte tiltakene særlig knyttet til dyrevelferd blir fulgt opp innen rimelig tid»
Denne anbefalingen fra utvalget i NOU 2014:15 ble fulgt opp av Stortinget 10. januar 2017 hvor man i vedtak 427 vedtok at « Stortinget ber regjeringen legge til grunn alternativet med bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen » I dette vedtaket stemte Høyre og Fremskrittspartiets representanter ja til forslaget. Venstre stemte imot forslaget.
I Jeløya-plattformen av 14.01.18, en p olitisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre medførte det politiske spillet at Høyre og Fremskrittspartiet endret «oppfatning» og støttet et forbud mot næringen.
Det foreligger i dag ingen vektige næringsøkonomiske eller dyrevelferdsmessige argumenter mot den pelsdyroppdrett som drives i dag. På dette grunnlag vil vi prinsipielt ikke støtte et slikt forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr.
Hvis lovforbudet blir en realitet
Hvis man skal gå til det drastiske skritt å nedlegge et forbud mot en lovlig næring må dette følges opp av en full kompensasjon/erstatningsordning som beregnes individuelt og ikke medfører at oppdrettere får et økonomisk tap ved selve avviklingen og på sikt. Oppdretterne skal bli stilt slik at de økonomisk er i samme stilling som om forbudet ikke ble gjennomført.
Det henvises i høringsnotatet og flere høringssvar både til Grunnloven § 105 og EMK P1-1. Utgangspunktet er det samme, skadelidte må få en rettferdig kompensasjon/erstatning for det tap man påføres ved offentlig myndighetsutøvelse.
Ser man på retningslinjene og vurderingene i EMD må man ved en kompensasjons/erstatningsordning vektlegge; “ there must also be a reasonable relation of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised by any measures applied by the State … That requirement is expressed by the notion of a ‘fair balance’ that must be struck between the demands of the general interest of the community and the requirements of the protection of the individual’s fundamental rights”.
Det kan naturligvis stilles et stort spørsmålstegn ved om dette forslaget i realiteten er «of the general interest of the community » når dette mere er et resultat av et politisk spill enn reelle samfunnsmessige interesser.
Det fremlagte forslag gir ingen kompensasjon som medfører et individuelt og rettferdig oppgjør for oppdretterne. Det hensyntar ikke de individuelle forskjellene som eksisterer blant oppdrettere med hensyn på vesentlige forskjeller i størrelse på drift, geografisk plassering og endret produksjonsmulighet, saneringsbehov og deponering, størrelse og alder på investeringer, gjenbruk av driftsutstyr, andelskapital i förlaget, omstillingsmulighet og evne (bla.utdannelse og alder) og behov for etterutdanning.
Vi som pelsdyroppdrettere vil under tvungen avvikling av vår næring uten full erstatning/kompensasjon bli påført betydelige tap.
Vi krever at det må etableres en kompensasjons/erstatningsordning som minimum hensyntar alle overnevnte faktorer og medfører at oppdrettere ikke ender opp som tapere i den politiske dragkampen mellom regjeringspartiene. Når en slik kompensasjon/erstatningsordning er på plass bør man legge til rette for en så rask avvikling som mulig.
På dette grunnlag kan vi ikke støtte det nåværende fremsatte forslag til kompensasjon/erstatning.
John Halvard Lidal, 7200 Kyrksæterøra BUPELS Leif Gunnar Buhaug, 6699 Kjørsvikbugen Steinar Mæle, 6690 Aure
Landbruks og matdepartementet
John Halvard Lidal - oppdretter BUPELS Leif Gunnar Buhaug – oppdretter Steinar Mæle – oppdretter
Nedleggelse av en fullt lovlig næring og det politiske spill
Dette omhandler en over 100 år gammelt lovlig velfungerende distrikts -og eksport næring som myndighetene i dag vil skal opphøre. Det omhandler opp mot 300 gårdsbruk som igjen omhandler deres levegrunnlag med tilhørende familie og ansatte. Det er enkelt-menneskene som blir skadelidende ved et slikt forbud. Dyrevelferd er i all hovedsak ikke et reelt grunnlag for et slikt forbud, se bla. høringsuttalelse fra Mattilsynet av 07.01.19. Det som det i bunn og grunn handler om er en diskusjon om hva som er påstått etisk og ikke ved en slik næring som pelsdyroppdrett.
Veien frem til standpunktet om forbud har ikke vært styrt av normale driftsmessige vurderinger om næringens lønnsomhet, men en politisk hestehandel hvor kampen om regjeringsmakt er sentralt.
Det ble i 2015 fremlagt en NOU 2014:15 som omhandlet n orsk pelsdyrhold. De forhold som utvalget skulle ta stilling til var om det var grunnlag for en bærekraftig utvikling av næringen eller om det heller var grunnlag for en styrt avvikling av næringen. Dette førte frem til en NOU hvor flertallet gikk inn for en bærekraftig utvikling av næringen og konkluderte med at « dagens velferdsutfordringer er overkommelige og at velferden for pelsdyr vil være ivaretatt dersom regelverket etterleves, og de foreslåtte tiltakene særlig knyttet til dyrevelferd blir fulgt opp innen rimelig tid»
Denne anbefalingen fra utvalget i NOU 2014:15 ble fulgt opp av Stortinget 10. januar 2017 hvor man i vedtak 427 vedtok at « Stortinget ber regjeringen legge til grunn alternativet med bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen » I dette vedtaket stemte Høyre og Fremskrittspartiets representanter ja til forslaget. Venstre stemte imot forslaget.
I Jeløya-plattformen av 14.01.18, en p olitisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre medførte det politiske spillet at Høyre og Fremskrittspartiet endret «oppfatning» og støttet et forbud mot næringen.
Det foreligger i dag ingen vektige næringsøkonomiske eller dyrevelferdsmessige argumenter mot den pelsdyroppdrett som drives i dag. På dette grunnlag vil vi prinsipielt ikke støtte et slikt forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr.
Hvis lovforbudet blir en realitet
Hvis man skal gå til det drastiske skritt å nedlegge et forbud mot en lovlig næring må dette følges opp av en full kompensasjon/erstatningsordning som beregnes individuelt og ikke medfører at oppdrettere får et økonomisk tap ved selve avviklingen og på sikt. Oppdretterne skal bli stilt slik at de økonomisk er i samme stilling som om forbudet ikke ble gjennomført.
Det henvises i høringsnotatet og flere høringssvar både til Grunnloven § 105 og EMK P1-1. Utgangspunktet er det samme, skadelidte må få en rettferdig kompensasjon/erstatning for det tap man påføres ved offentlig myndighetsutøvelse.
Ser man på retningslinjene og vurderingene i EMD må man ved en kompensasjons/erstatningsordning vektlegge; “ there must also be a reasonable relation of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised by any measures applied by the State … That requirement is expressed by the notion of a ‘fair balance’ that must be struck between the demands of the general interest of the community and the requirements of the protection of the individual’s fundamental rights”.
Det kan naturligvis stilles et stort spørsmålstegn ved om dette forslaget i realiteten er «of the general interest of the community » når dette mere er et resultat av et politisk spill enn reelle samfunnsmessige interesser.
Det fremlagte forslag gir ingen kompensasjon som medfører et individuelt og rettferdig oppgjør for oppdretterne. Det hensyntar ikke de individuelle forskjellene som eksisterer blant oppdrettere med hensyn på vesentlige forskjeller i størrelse på drift, geografisk plassering og endret produksjonsmulighet, saneringsbehov og deponering, størrelse og alder på investeringer, gjenbruk av driftsutstyr, andelskapital i förlaget, omstillingsmulighet og evne (bla.utdannelse og alder) og behov for etterutdanning.
Vi som pelsdyroppdrettere vil under tvungen avvikling av vår næring uten full erstatning/kompensasjon bli påført betydelige tap.
Vi krever at det må etableres en kompensasjons/erstatningsordning som minimum hensyntar alle overnevnte faktorer og medfører at oppdrettere ikke ender opp som tapere i den politiske dragkampen mellom regjeringspartiene. Når en slik kompensasjon/erstatningsordning er på plass bør man legge til rette for en så rask avvikling som mulig.
På dette grunnlag kan vi ikke støtte det nåværende fremsatte forslag til kompensasjon/erstatning.
John Halvard Lidal, 7200 Kyrksæterøra BUPELS Leif Gunnar Buhaug, 6699 Kjørsvikbugen Steinar Mæle, 6690 Aure