Dato: 31.01.2019 Landbruks- og matdepartementet Postmottak LMD: Postmottak@lmd.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Oslo, 30/1 2019 Høring av forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr Felleskjøpet Agri viser til brev av 22. november 2018 om forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr med høringsfrist 31. januar 2019. Departementet foreslår at det lovfestes et forbud mot å holde eller drive oppdrett av dyr utelukkende eller primært for at dyrene eller deres avkom skal avlives med sikte på salg eller annen utnyttelse av pelsen. Lovforbudet foreslås å tre i kraft straks, men med en avviklingsperiode frem til 1. februar 2025 for produsenter som drev oppdrett av pelsdyr ved lovens ikrafttreden. I denne forbindelse vil Felleskjøpet minne om Stortingets vedtak av 10. januar 2017 der det slås fast at pelsdyrnæringa får fortsette sin næringsvirksomhet basert på vedtaket om bærekraftig utvikling. Vedtaket ble fattet etter en leng re prosess og en bred utredning i NOU (NOU nr. 2014:15) « Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen». På denne bakgrunn la Landbruks- og matdepartementet følgende vurdering til grunn for sin innstilling til Stortinget: «Landbruks- og matdepartementets overordnede vurdering av dyrevelferden i pelsdyrholdet er at det fortsatt finnes en rekke utfordringer, men at disse kan løses ved ytterligere innstramninger i regelverket og tiltak for å styrke etterlevelsen av dette. Pelsdyrholdet vil i likhet med annet kommersielt dyrehold fortsatt medføre begrensninger i livsutfoldelsen som ville dyr ikke har, men det følger av den overordnede vurderingen at det er mulig å ha tilstrekkelig god dyrevelferd. Departementet mener vi i Norge har høy kompetanse hos dyreholderne, og et regelverk og en offentlig kontroll som er vel utviklet og allerede blant de beste i internasjonal sammenheng. Vi har ikke gode holdepunkter for å si at et eventuelt forbud mot pelsdyrhold vil redusere etterspørselen etter pelsdyrskinn, og selv om et slikt forbud skulle kombineres med et forbud mot import og omsetning av pelsskinn, vil dette bare føre til en marginal nedgang i etterspørselen på verdensbasis. Dette tilsier igjen at produksjonen som i dag skjer i Norge, for en stor del vil bli flyttet til andre land ved et norsk forbud mot pelsdyrhold. En slik flytting av produksjonen til land som har et annet regelverk og en annen kontroll enn oss, vil ikke bedre forutsetningene for god dyrevelferd for pelsdyrene. (Meld. St. 8 (2016 – 2017) Pelsdyrnæringen. Kapittel 7, side 38).» På denne bakgrunn fattet Stortingsflertallet følgende vedtak: Vedtak 427 - Stortinget ber regjeringen legge til grunn alternativet med bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen. På et prinsipielt grunnlag mener Felleskjøpet Agri at eventuelle uheldige virkninger av ei næring utgangspunktet bør håndteres gjennom regulering av virksomheten og ikke gjennom næringsforbud begrunnet i næringens formål. Mulighetsrommet for slike reguleringer bør være uttømt før et forbud vurderes. Stortingets vedtak 10. januar 2017 og departementets innstilling er tydelig på at pelsdyrnæringen kunne utvikles gjennom reguleringer. Felleskjøpet kan ikke se at det er kommet ny kunnskap i perioden fra Stortingsflertallets vedtak 10. januar 2017 til høringsforslaget om forbud mot hold av pelsdyr, og at dette tilsier at et næringsforbud er nødvendig. Felleskjøpet vil videre understreke betydningen av at alle alternativer og muligheter for reguleringer er uttømt før vedtak om et næringsforbud. Felleskjøpet vil i denne sammenheng også uttrykke bekymring for at næringsutøvernes rettssikkerhet ivaretas ved lovforslaget om å forby næringen. Stortingsvedtaket av 10. januar 2017 var et signal til en hel næring om å opprettholde og videreutvikle produksjonen i bærekraftig retning. På basis av dette har en rekke næringsutøvere tatt valg og gjort vurderinger om investeringer. Under to år senere fremmes høringsforslaget om forbud mot å utøve næringen. Felleskjøpet vil understreke betydningen av forutsigbarhet i rammevilkår for næringslivet i Norge. Næringsutøvere vil alltid måtte forholde seg til endringer i rammevilkår, men det er likevel å forvente at de største endringene kommer etter en bredere prosess med utredninger og konsekvensanalyser. Mangel på forutsigbarhet blir særlig tydelig når inngripen er såpass alvorlig som et næringsforbud for en hel næring. Ved et eventuelt forbud må kompensasjonsordningen sikre at aktørene innenfor pelsdyrnæringen erstattes fullt ut for hele det økonomiske tapet som forbudet medfører. Erstatningen må beregnes individuelt for hver enkelt aktør. Mulighetene til omstilling bør også utredes nærmere. Felleskjøpet er skeptiske til at det vedtas næringsforbud, særlig siden mulighetene for reguleringer ikke er uttømt og at konsekvensene ikke er utredet og belyst. På denne denne bakgrunn ber Felleskjøpet om at Stortingsflertallets vedtak av 10. januar 2017 legges til grunn. Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
