Høringsuttalelse fra Gina og Magne Sørby
Vi er en familie på 4, 2 barn og 2 foreldre. Vi driver en gård på Østlandet med 310 dekar med såkorndyrking, litt skog og en minkfarm med 1900 tisper. Vi flyttet fra Oslo, kjøpte slektsgården og jobber fulltid på gården begge to. Vi doblet minkproduksjonen i 2014 fordi vi ønsket å sikre en levedyktig gård som skulle gi et næringsoverskudd stort nok for begge å leve av i mange år fremover, og ikke minst skape et alternativ for en av våre 2 sønner i fremtiden. Utvidelsen var i seg selv komplementerende, på den måten hvordan kornproduksjon og minkproduksjon passer veldig godt sammen. På gården har det vært pelsdyrproduksjon i 3 generasjoner siden 1930 tallet, så det er mye opparbeidet kompetanse som er blitt overført til senere generasjoner.
Ved et forbud vil gården miste næringsinntekt tilsvarende ca. 70% hvis man ser på gjennomsnittsprisene fra 2010. Kornproduksjonen gir ikke nok å leve av for en person, mao vi risikerer å måtte forlate gård og grunn.
Det må påpekes at minkhallene er så spesialdesignet for pelsdyrproduksjon at de ikke har muligheter til omstilling for annet dyrehold eller produksjon. Ombygging av hallene til drivhus/grøntanlegg i klimasone indre østland med temperaturer ned mot minus 25 celsius på vintertid sees som urealistisk. Det er overproduksjon av melk, egg, kylling, sau/lam, svin og snart storfekjøtt. Alle disse produksjonene vil uansett kreve egnede anlegg som i dag ligger på mellom 8 og 12 millioner i investeringer. I tillegg kommer kjøp av livdyr og en periode med kompetanse oppbygging. Dessuten har ikke gården beite, som vil utelukke grasbasert husdyrproduksjon. Vi er også snart i midten av 50 årene begge to, dvs å ta så store investeringer og omstillinger inklusive opparbeide kompetanse på ny husdyrproduksjon når du nærmer deg 60 er i seg selv bundet med for stor risiko.
Vi har store investeringer på gården generelt og i selve minkfarmen. De investeringer gjort i minkproduksjonen fra forrige generasjon, som en andel av prisen betalt for gården, er vanskelig å skille, men det ville kostet minst 10 millioner kroner å få på plass tilsvarende pelsdyranlegg i dag. Fremtidig næringsoverskudd, basert på gjennomsnittspriser fra 2010, ville gitt et næringsoverskudd til å leve av for både kone, mann og 2 barn.
Vi har hatt mange veterinær besøk, Welfur kontroller og inspeksjoner fra Mattilsynet. Vi har aldri fått tilbakemelding på noe som viser til at dyrevelferden ikke er i orden.
I perioder med høy aktivitet har vi i tillegg 2 ansatte som over et år til sammen legger igjen en innsats tilsvarende ca 2.500 timer og i tillegg bidrar min far med arbeidsinnsats med ca. 300 timer. Disse vil miste sin lønn ved et forbud.
Menon rapporten har dessverre en del feil som må poengteres siden LMD legger vekt på denne.
# Man blander sammen bedriftsøkonomi med samfunnsøkonomi. Det må poengteres fra vår side at det er næringsinntekten vi lever av og som betaler investeringene.
# Feil å bruke skattemessige avskrivninger for å finne restverdi. I et driftsregnskap må man se på levetidsavskrivninger og et bygg forventes og ha en levetid på 50 år og inventar 25 år.
# Hvis man vil ødelegge en verdi kan man sette et så høyt avkastningskrav som Menon har gjort. Dette ser ut som et bestillingsverk for å betale så lav kompensasjon som mulig.
# Også under kapittel om miljø i Menonrapporten finner man feil. Da vi utvidet minkfarmen ble vi sterkt oppfordret fra kommunens landbrukskontor å bygge gjødselkum. Det gjorde vi fordi det har store fordeler å bruke egen husdyrgjødsel i kornproduksjonen. Bruk av husdyrgjødsel har flere fordeler; 1) Sparer bruk av kunstgjødsel, 2) bedre avling, 3) bedre humusstruktur i jorda som også hjelper ved tørke som vi opplevde i 2018, 4) gir bedre blanding av mikronæringsstoffer i jordstrukturen og 5) kunstgjødsel alene forsurer jorda over tid. Menon rapporten henviser til bla Naturvernforbundet og viser til risiko for å overgjødsling med fare for nitrogen og fosfor utslipp. Dette er feil, da vi selvsagt må følge en gjødselplan for nettopp sikre kontroll med dette.
# Ved å konstruere kort levetid på investeringene som Menon har gjort, glemmer man at investeringene er gjort for å gi gården bedre forutsetninger ved overgang til neste generasjon, eller sikre verdi ved salg.
# I Menon rapporten legges Salvanes rapport til grunn om antatt år det tar før man finner nytt arbeid avhengig av alder. Pelsdyrproduksjon er oftest en kombinert næring med annen landbruksproduksjon, dvs resten av gårdsdriften lar seg vanskelig gjennomføre. Dette kan medføre at vi kan bli presset til å avvikle gårdsdrift med såkorn da dette ikke gir nok lønnsomhet alene. Samtidig er vi i 50 årene og det i seg selv gjør det vanskelig å finne ny jobb.
# Det er bekymringsfullt at høringsutkastet til LMD ikke diskuterer/omhandler beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk Analyse og Oslo Economics da man har kjent til disse i forkant av høringsutkastet. LMD har subjektivt kun vektlagt egen rapport bestilt fra Menon.
Vi er begge to meget frustrert over den situasjon vi er kommet i. Det føles sterkt krenkende å bli fratatt produksjon gjennom et forbud uten å bli erstattet for de investeringer som er gjort pluss den næringsinntekt som bortfaller. Å bli fratatt så store verdier uten full erstatning oppleves som et ran. Dette er særdeles tungt å bære i hverdagen.
Det er også veldig bekymringsfullt at restverdien på gården vil falle markant da evnen til å være et bærekraftig gårdsbruk over tid faller bort. Særlig lite gjennomtenkt virker det også da Mattilsynet på landsbasis ikke finner noe mer skade eller anmerkninger til pelsdyrproduksjonen enn i annet dyrehold. Det som gjør det spesielt ille er at alternativene synes umulig, gitt full erstatning/kompensasjon, da det er overproduksjon ellers i landbruket på dyrehold. Det er viktig å påpeke at det foreslåtte nivået på kompensasjon er langt fra realistisk for å dekke tap av investeringer, bortfall av inntekt, opprydding og omstilling. Vi vet at investeringer i annen dyreproduksjon ligger mellom 8-12 millioner kroner, og så vet vi at vi eventuelt da vil fordrive en annen produsent pga overproduksjon.
Gjeld er ikke et godt parameter for beregning av verdier, men alle har selvsagt en gjeldsgrad som blir problematisk og dramatiske hvis forslaget fra LMD består.
Det benyttes i dag store mengder avskjær fra fisk, kylling og annen kjøttindustri i produksjon av pelsdyrfor. Overskytende blir eksportert til produksjon av pelsdyrfor i de andre nordiske land. Skal dette være tillatt etter at forbudet er innført?
Med vennlig hilsen Gina og Magne Sørby Sørby gård 31/1 2019
Vi er en familie på 4, 2 barn og 2 foreldre. Vi driver en gård på Østlandet med 310 dekar med såkorndyrking, litt skog og en minkfarm med 1900 tisper. Vi flyttet fra Oslo, kjøpte slektsgården og jobber fulltid på gården begge to. Vi doblet minkproduksjonen i 2014 fordi vi ønsket å sikre en levedyktig gård som skulle gi et næringsoverskudd stort nok for begge å leve av i mange år fremover, og ikke minst skape et alternativ for en av våre 2 sønner i fremtiden. Utvidelsen var i seg selv komplementerende, på den måten hvordan kornproduksjon og minkproduksjon passer veldig godt sammen. På gården har det vært pelsdyrproduksjon i 3 generasjoner siden 1930 tallet, så det er mye opparbeidet kompetanse som er blitt overført til senere generasjoner.
Ved et forbud vil gården miste næringsinntekt tilsvarende ca. 70% hvis man ser på gjennomsnittsprisene fra 2010. Kornproduksjonen gir ikke nok å leve av for en person, mao vi risikerer å måtte forlate gård og grunn.
Det må påpekes at minkhallene er så spesialdesignet for pelsdyrproduksjon at de ikke har muligheter til omstilling for annet dyrehold eller produksjon. Ombygging av hallene til drivhus/grøntanlegg i klimasone indre østland med temperaturer ned mot minus 25 celsius på vintertid sees som urealistisk. Det er overproduksjon av melk, egg, kylling, sau/lam, svin og snart storfekjøtt. Alle disse produksjonene vil uansett kreve egnede anlegg som i dag ligger på mellom 8 og 12 millioner i investeringer. I tillegg kommer kjøp av livdyr og en periode med kompetanse oppbygging. Dessuten har ikke gården beite, som vil utelukke grasbasert husdyrproduksjon. Vi er også snart i midten av 50 årene begge to, dvs å ta så store investeringer og omstillinger inklusive opparbeide kompetanse på ny husdyrproduksjon når du nærmer deg 60 er i seg selv bundet med for stor risiko.
Vi har store investeringer på gården generelt og i selve minkfarmen. De investeringer gjort i minkproduksjonen fra forrige generasjon, som en andel av prisen betalt for gården, er vanskelig å skille, men det ville kostet minst 10 millioner kroner å få på plass tilsvarende pelsdyranlegg i dag. Fremtidig næringsoverskudd, basert på gjennomsnittspriser fra 2010, ville gitt et næringsoverskudd til å leve av for både kone, mann og 2 barn.
Vi har hatt mange veterinær besøk, Welfur kontroller og inspeksjoner fra Mattilsynet. Vi har aldri fått tilbakemelding på noe som viser til at dyrevelferden ikke er i orden.
I perioder med høy aktivitet har vi i tillegg 2 ansatte som over et år til sammen legger igjen en innsats tilsvarende ca 2.500 timer og i tillegg bidrar min far med arbeidsinnsats med ca. 300 timer. Disse vil miste sin lønn ved et forbud.
Menon rapporten har dessverre en del feil som må poengteres siden LMD legger vekt på denne.
# Man blander sammen bedriftsøkonomi med samfunnsøkonomi. Det må poengteres fra vår side at det er næringsinntekten vi lever av og som betaler investeringene.
# Feil å bruke skattemessige avskrivninger for å finne restverdi. I et driftsregnskap må man se på levetidsavskrivninger og et bygg forventes og ha en levetid på 50 år og inventar 25 år.
# Hvis man vil ødelegge en verdi kan man sette et så høyt avkastningskrav som Menon har gjort. Dette ser ut som et bestillingsverk for å betale så lav kompensasjon som mulig.
# Også under kapittel om miljø i Menonrapporten finner man feil. Da vi utvidet minkfarmen ble vi sterkt oppfordret fra kommunens landbrukskontor å bygge gjødselkum. Det gjorde vi fordi det har store fordeler å bruke egen husdyrgjødsel i kornproduksjonen. Bruk av husdyrgjødsel har flere fordeler; 1) Sparer bruk av kunstgjødsel, 2) bedre avling, 3) bedre humusstruktur i jorda som også hjelper ved tørke som vi opplevde i 2018, 4) gir bedre blanding av mikronæringsstoffer i jordstrukturen og 5) kunstgjødsel alene forsurer jorda over tid. Menon rapporten henviser til bla Naturvernforbundet og viser til risiko for å overgjødsling med fare for nitrogen og fosfor utslipp. Dette er feil, da vi selvsagt må følge en gjødselplan for nettopp sikre kontroll med dette.
# Ved å konstruere kort levetid på investeringene som Menon har gjort, glemmer man at investeringene er gjort for å gi gården bedre forutsetninger ved overgang til neste generasjon, eller sikre verdi ved salg.
# I Menon rapporten legges Salvanes rapport til grunn om antatt år det tar før man finner nytt arbeid avhengig av alder. Pelsdyrproduksjon er oftest en kombinert næring med annen landbruksproduksjon, dvs resten av gårdsdriften lar seg vanskelig gjennomføre. Dette kan medføre at vi kan bli presset til å avvikle gårdsdrift med såkorn da dette ikke gir nok lønnsomhet alene. Samtidig er vi i 50 årene og det i seg selv gjør det vanskelig å finne ny jobb.
# Det er bekymringsfullt at høringsutkastet til LMD ikke diskuterer/omhandler beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk Analyse og Oslo Economics da man har kjent til disse i forkant av høringsutkastet. LMD har subjektivt kun vektlagt egen rapport bestilt fra Menon.
Vi er begge to meget frustrert over den situasjon vi er kommet i. Det føles sterkt krenkende å bli fratatt produksjon gjennom et forbud uten å bli erstattet for de investeringer som er gjort pluss den næringsinntekt som bortfaller. Å bli fratatt så store verdier uten full erstatning oppleves som et ran. Dette er særdeles tungt å bære i hverdagen.
Det er også veldig bekymringsfullt at restverdien på gården vil falle markant da evnen til å være et bærekraftig gårdsbruk over tid faller bort. Særlig lite gjennomtenkt virker det også da Mattilsynet på landsbasis ikke finner noe mer skade eller anmerkninger til pelsdyrproduksjonen enn i annet dyrehold. Det som gjør det spesielt ille er at alternativene synes umulig, gitt full erstatning/kompensasjon, da det er overproduksjon ellers i landbruket på dyrehold. Det er viktig å påpeke at det foreslåtte nivået på kompensasjon er langt fra realistisk for å dekke tap av investeringer, bortfall av inntekt, opprydding og omstilling. Vi vet at investeringer i annen dyreproduksjon ligger mellom 8-12 millioner kroner, og så vet vi at vi eventuelt da vil fordrive en annen produsent pga overproduksjon.
Gjeld er ikke et godt parameter for beregning av verdier, men alle har selvsagt en gjeldsgrad som blir problematisk og dramatiske hvis forslaget fra LMD består.
Det benyttes i dag store mengder avskjær fra fisk, kylling og annen kjøttindustri i produksjon av pelsdyrfor. Overskytende blir eksportert til produksjon av pelsdyrfor i de andre nordiske land. Skal dette være tillatt etter at forbudet er innført?
Med vennlig hilsen Gina og Magne Sørby Sørby gård 31/1 2019
Med vennlig hilsen
Gina og Magne Sørby
Sørby gård 31/1 2019
Gina og Magne Sørby
Sørby gård 31/1 2019