Høringsuttalelse fra Gjøvik kommune - Forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr.
Da høringen «Norsk pelsdyrhold – Bærekraftig utvikling eller styrt avvikling» var, sendte Gjøvik kommune inn et høringssvar om at det var ønskelig å videreføre og forbedre hold av pelsdyr, ikke avvikling. Følgende er å hente fra saksutredningen, uthevet tekst er uthevet fordi den er viktig for pågående høring der kompensasjonsordninger vurderes etter å ha innført et lovforslag som forbyr hold av pelsdyr:
«I NOU 2014:15 – «Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?» er følgende statistikk for pelsdyrhold presentert: I Oppland fylke er tallene tilsvarende drøye 8000 (4,7 % av totalt antall) minktisper fordelt på 11 farmer (8,8 % av totalt antall) og nesten 9000 revetisper (15,7 % av totalt antall) fordelt på 28 farmer (18,3 % av totalt antall). Av disse igjen, er det registrert 1350 minktisper (16,6 % av Opplands minktisper) på 1 farm og 2783 revetisper (31,4 % av Opplands revetisper) fordelt på 9 farmer (32,1 %) i Gjøvik kommune. Den reelle pelsdyrproduksjonen er større enn oppgitt. Dette kommer av at ikke alle pelsdyroppdrettere er berettiget produksjonstilskudd eller søker om avløsertilskudd, en ordning denne statistikken er basert på. Videre, dersom en beregner verdiskapingen i produksjonene ved å følge antall dyr, kan en anslå at verdien i Gjøvik kommune av minkproduksjonen er kr. 1 693 700, av rev kr. 3 331 000, totalt en verdiskaping på kr 5 024 700 (2014). Det er ingen tvil om at bidraget fra pelsdyrholdet, er positivt for økonomien på gården, uansett størrelse på gården. »
Det er viktig å huske at ikke alle har kompetanse til å begynne ny næring på sitt bruk, ikke alle har ressurser tilknyttet bruket som kan utnyttes på en mer økonomisk lønnsom måte for å sikre inntektsgrunnlaget på gården, ikke alle har et arbeidsmarked i sitt «nærområde» som gjør det mulig å finne annen jobbinntekt. Dette er også momenter som bør vektlegges ved utarbeidelse av økonomiske erstatningsordninger når loven blir vedtatt.
I tillegg til å åpne opp for kompensasjon for de som ikke har hatt dyr når loven vedtas som en følge av sanering, bør også de brukere som kan dokumentere egen sykdom som årsak til at de ikke hadde dyr akkurat da, kunne søke om og motta kompensasjon for å avvikle pelsdyrholdet.
Forøvrig støttes høringsinnspill fra kommunene Klepp og Oppdal og Oppland bondelag.
Da høringen «Norsk pelsdyrhold – Bærekraftig utvikling eller styrt avvikling» var, sendte Gjøvik kommune inn et høringssvar om at det var ønskelig å videreføre og forbedre hold av pelsdyr, ikke avvikling. Følgende er å hente fra saksutredningen, uthevet tekst er uthevet fordi den er viktig for pågående høring der kompensasjonsordninger vurderes etter å ha innført et lovforslag som forbyr hold av pelsdyr:
«I NOU 2014:15 – «Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?» er følgende statistikk for pelsdyrhold presentert: I Oppland fylke er tallene tilsvarende drøye 8000 (4,7 % av totalt antall) minktisper fordelt på 11 farmer (8,8 % av totalt antall) og nesten 9000 revetisper (15,7 % av totalt antall) fordelt på 28 farmer (18,3 % av totalt antall). Av disse igjen, er det registrert 1350 minktisper (16,6 % av Opplands minktisper) på 1 farm og 2783 revetisper (31,4 % av Opplands revetisper) fordelt på 9 farmer (32,1 %) i Gjøvik kommune. Den reelle pelsdyrproduksjonen er større enn oppgitt. Dette kommer av at ikke alle pelsdyroppdrettere er berettiget produksjonstilskudd eller søker om avløsertilskudd, en ordning denne statistikken er basert på. Videre, dersom en beregner verdiskapingen i produksjonene ved å følge antall dyr, kan en anslå at verdien i Gjøvik kommune av minkproduksjonen er kr. 1 693 700, av rev kr. 3 331 000, totalt en verdiskaping på kr 5 024 700 (2014). Det er ingen tvil om at bidraget fra pelsdyrholdet, er positivt for økonomien på gården, uansett størrelse på gården. »
Det er viktig å huske at ikke alle har kompetanse til å begynne ny næring på sitt bruk, ikke alle har ressurser tilknyttet bruket som kan utnyttes på en mer økonomisk lønnsom måte for å sikre inntektsgrunnlaget på gården, ikke alle har et arbeidsmarked i sitt «nærområde» som gjør det mulig å finne annen jobbinntekt. Dette er også momenter som bør vektlegges ved utarbeidelse av økonomiske erstatningsordninger når loven blir vedtatt.
I tillegg til å åpne opp for kompensasjon for de som ikke har hatt dyr når loven vedtas som en følge av sanering, bør også de brukere som kan dokumentere egen sykdom som årsak til at de ikke hadde dyr akkurat da, kunne søke om og motta kompensasjon for å avvikle pelsdyrholdet.
Forøvrig støttes høringsinnspill fra kommunene Klepp og Oppdal og Oppland bondelag.