Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Vi er i det vesentlige enig med forslaget til endringer i trygderettsloven. Vi opplever det som svært positivt at man ønsker å forkorte behandlingstiden i Trygderetten. Vi er også positive til at anker nå skal sendes direkte til Trygderetten og mener denne løsningen både vil være mer intuitiv for de private parter i sakene og frigjøre tid for forvaltningen.

Vi støtter forslaget om fire ukers tilsvarsfrist som er foreslått inntatt i lovens § 13. Vi mener denne fristen vil kunne ivareta forvaltningens behov for tid til å utarbeide tilsvaret samtidig som det vil kunne bidra til å nå målet om maksimalt seks måneders saksbehandlingstid for sakene i Trygderetten.

Vi er også svært positive til at man nå, gjennom flere av de foreslåtte endringene i trygderettsloven, samkjører regelverket med gjeldende rett etter domstols- og tvisteloven. Som forvaltningsorgan må vi både forholde oss til Trygderetten og til den ordinære domstolen. Likhet mellom regelverkene har derfor sine klare fordeler for oss.

Selv om vi er positive til endringene ønsker vi likevel å knytte noen kommentarer til forslaget.

Regelen om at fristene for Trygderetten ikke løper i rettsferien bør komme tydeligere frem i den nye loven. Spesielt viktig er det for de ankende partene å få dette tydeliggjort, ettersom mange av dem ikke er kjent med begrepet rettsferie og at det finnes perioder i løpet av året hvor frister ikke løper. Eventuelt må henvisning til domstolsloven §§ 140 og 149 synliggjøres bedre, gjerne som en egen bestemmelse under § 13. Vi mener at slik det nå er forslått i § 13 a, som en siste setning i bestemmelsen om aktiv saksstyring fra administrator, så blir bestemmelsene veldig lite synlige.

Ut fra teksten i høringsforslagets punkt 9.2 synes det noe uklart om forvaltningen fortsatt skal gjøre en vurdering etter forvaltningsloven § 36 ved en omgjøring av eget vedtak i ankeomgangen, eller om Trygderetten nå skal gjøre denne vurderingen. Vi viser blant annet til høringens punkt 9.2 første avsnitt og den foreslåtte ordlyden i § 29 (1) og (2) der det foreslås følgende:

Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for den ankende part, skal retten pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige kostnader som saken har medført for den ankende part. Trygderetten kan også helt eller delvis tilkjenne nødvendige sakskostnader til den ankende part i tilfeller der ankesaken heves ved beslutning eller anken avvises som følge av at ankemotparten har omgjort sitt vedtak.

I tilfeller nevnt i første ledd kan Trygderetten også pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte nødvendige kostnader den ankende part har hatt i forbindelse med tidligere klagebehandling av saken, og kostnader som er pådratt etter bestemmelsene i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

Det er derfor uklart for oss om Trygderetten skal vurdere § 29 (1) og (2) i tillegg til at forvaltningen selv skal vurdere forvaltningslovens § 36 når et vedtak omgjøres i ankeomgangen, eller om forvaltningen ved omgjøring på dette stadiet av saken ikke skal ta stilling til § 36 og heller henvise til Trygderettens utvidete mandat ved spørsmål om sakskostnader.

Vi mener at det i nyere lovtekst må tilstrebes å bruke et så klart og forståelig språk som mulig. Vi viser spesielt til forslag til ny § 31 om melding om kjennelse mv. Her foreslås følgende ordlyd:

Selv om ordet «notoritet» brukes flere steder i lovteksten, så bør en vurdere å bytte ut dette ordet til et ord som er mer klarspråklig. Vi forslår for eksempel at notoritet i § 31 (1) endres til «som gir nødvendig sikkerhet for at dokumentet er mottatt av rette vedkommende».

Selv om ikke § 31 (4) er foreslått endret, oppfordrer vi likevel til en gjennomgang av ordlyden i denne bestemmelsen, ettersom de samme språklige utfordringene også gjør seg gjeldende her.

Vi foreslår at «Kreves det med hjemmel i denne lov underskrift på dokumenter som skal kommuniseres elektronisk, er elektronisk signering likestilt med underskrift når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet for signaturen.» , kan endres til enten «den tekniske løsningen gir nødvendig sikkerhet for at signaturen er ekte» eller «at dokumentet er signert av rett person».