Dato: 11.02.2025 Svartype: Med merknad Forslagene til endringer i trygderettsloven tar utgangpunkt i at anker fremmes direkte til Trygderetten. I lovforslaget til trygderettsloven § 13 første ledd står det tilsvarsfristen for ankemotparten (SPK) normalt bør være fire uker. En tilsvarsfrist på fire uker vil som oftest være for knapp. I løpet av denne fire ukers perioden skal SPK vurdere vedtaket og utarbeide tilsvarsbrev. I tillegg vil det i noen saker kunne være nødvendig å innhente mer dokumentasjon. Det er mer hensiktsmessig at tilsvarsfristen er seks uker, fordi det også medfører administrativt arbeid å be om og gi utsatt tilsvarsfrist. Ifølge høringsnotatet kan Trygderetten sette en lengre tilsvarsfrist i den enkelt sak, eksempelvis i særlig kompliserte saker eller at saksforholdet har endret seg mye siden vedtaket ble fattet. Det er SPK sin erfaring at det for ordinære domstoler er kurant å få tilsvarsfristen utsatt, og dersom motparten samtykker kan det gis utsettelse en gang til. Utsatt tilsvarsfrist bør praktiskes slik de ordinære domstoler gjør, slik at det ikke stilles for strenge krav til å få utsatt tilsvarfrist. I lovforslaget til trygderettsloven § 13 a fremgår det at tilsvarsfrister ikke skal løpe i rettsferier, slik det er i de ordinære domstolene. SPK er enig i at regelen bør være at tilsvarfrister ikke skal løpe i rettsferiene. Ankefristen for den ankende part er som før seks uker fra underretningen om vedtaket er kommet frem til vedkommende, og etter lovforslaget § 9 tredje ledd er det Trygderetten som har myndighet til å forlenge ankefristen. Det kan forekomme at Trygderetten må ta standpunkt til spørsmålet om ankefristen før det er kommet tilsvar fra ankemotparten. Med mindre det er opplyst fra den ankende part, vil det være en utfordring for Trygderetten å vite om vedtaket er sendt til vedkommende i vanlig post eller til digital postkasse. Dette er av avgjørende betydning for når ankefristen starter å løpe. SPK synes det er hensiktsmessig at det legges opp til at kommunikasjonen mellom Trygderetten og ankemotparten skjer via aktørportalen, slik det gjøres for de ordinære domstolene. SPK har god erfaring med denne løsningen. SPK anser det som viktig at Trygderetten får et tilstrekkelig og relevant grunnlag for å vurdere hva som er nødvendige sakskostnader jf. forslaget til trygderettsloven § 29. Som i de ordinære domstoler, bør det være kontradiksjon med hensyn til sakskostnader. Også ankemotparten må gis muligheten til å uttale seg, før spørsmålet avgjøres av Trygderetten. Det er partenes ansvar å sende inn krav om sakskostnader og kostnadsoppgave. Det foreslås i trygderettsloven § 29 tredje ledd at salærutgifter ikke kan erstattes med mer enn 15 000 kroner uten at det er inngitt kostandsoppgave. SPK forstår det slik at dette gjelder omkostninger til prosessfullmektiger og at eventuelt eget arbeidet som en selvprosederende part har hatt, ikke kan dekkes. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
