Vi viser til Samferdselsdepartementets høringsbrev av 20. november 2018 med forslag til endringer i veglova, mfl. og forslag til lov om overgangsbestemmelser ved overføring av fylkeveiadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Vegtilsynet har merknader til høringsnotatet.
Vegtilsynet er enig i departementets vurdering av at etatsnavnet Statens vegvesen b ør benyttes i større grad, og at det av hensyn til fleksibilitet kan være hensiktsmessig å ikke lovregulere organiseringen av Statens vegvesen. Etatsnavnet Statens vegvesen ble også brukt for to år siden i veglovas kapittel IIa, som fastsetter Statens vegvesen sin plikt til å ha og bruke styringssystem.
I lovforslaget blir tre begreper brukt for å beskrive myndighet; hhv «sentralstyremakt», «vegstyremakt» og «styremakt». Vegtilsynet mener at sentralstyremaktens ansvar og oppgaver bør beskrives tydeligere. Dette for å unngå tvil om hvilke oppgaver som ligger til Vegdirektoratet og hvilke oppgaver som ligger til Statens vegvesen på lik linje med fylkeskommunenes og kommunes ansvar for planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av veg.
Det står flere steder i kapittel V Byggverk mm, avkjørsle, gjerde og grind at «vegstyremakta» kan fatte avgjørelser. Statens vegvesen med et Vegdirektorat blir i § 9 definert som «sentralstyremakt», og vil i utgangspunktet ikke falle inn under begrepet «vegstyremakt» slik det er brukt i kapittel V. Vegtilsynet mener det dette bør tydeliggjøres i lovteksten.
Begrepet «styremakt» er brukt i tillegg til «sentralstyremakt» og «vegstyremakt» i paragrafen. Vegtilsynet mener dette bør endres til henholdsvis «sentralstyremakt» eller «vegstyremakt» dersom det ikke er ment å være en realitetsforskjell i begrepene.
I lovforslaget andre setning står det at «Departementet gir nærare føresegner om korleis Statens vegvesen skal vere organisert, og kva styringsområde det skal ha, og gir instruks for vegdirektøren.» Dette samsvarer med dagens ordlyd. Vegtilsynet stiller spørsmål ved om dette kan reguleres tilsvarende som i § 11 a, som sier at «Departementet fastset instruks for Vegtilsynet.» I tilknytning til dette stilles det spørsmål ved om det er nødvendig å lovregulere at Statens vegvesen skal ledes av en vegdirektør. For eksempel er det ikke regulert i § 11 a) at Vegtilsynet skal være under ledelse av en direktør.
Det går fram av lovforslaget at «Statens vegvesen kan etter nærare føresegner fastsett av departementet delegere styremakt til fylkeskommunen og kommunen» jf 1. ledd og «Fylkeskommunen kan delegere styremakt til Statens vegvesen og kommunen» jf 2. ledd. Delegeringsadgangen er ikke en endring av dagens ordlyd, men Vegtilsynet oppfordrer departementet til å vurdere om det bør tydeliggjøres hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at den det delegeres til plikter å ta imot en oppgave når det delegeres på tvers av styringslinjer. Dette vises særlig til at staten ikke lenger skal bære kostnadene ved sams vegadministrasjon.
I lovforslaget § 9, første ledd, siste punktum foreslår Vegtilsynet at oppbygging av setningen blir mer lik de to foregående setningene. Forslag: «Departementet gir nærare føresegner om at Statens vegvesen kan delegere styremakt til fylkeskommunen og kommunen.»
Det er forslått lovregulert et «ansvar for nasjonale oppgåver». I høringsnotatet beskrives et «nasjonalt ansvar» i motsetning til det «selvstendige ansvaret» som Statens vegvesen og fylkeskommunene har for henholdsvis riksvei og fylkesvei. Vegtilsynet mener det er viktig at ansvarsfordelingen mellom Statens vegvesens nasjonale ansvar og Statens vegvesens og fylkeskommunenes selvstendige ansvar er tydelig. Dette for å unngå situasjoner der uklart ansvarsområde fører til at tiltak ikke blir utført. Vegtilsynet er enig i at slike avklaringer er hensiktsmessig å gjøre i en forskrift.
I den grad ytelser som omfattes av det nasjonale ansvaret skal betales for av fylkeskommunene og kommunene, bør man i forbindelse med innføring av todelt ansvar utarbeide en modell som gir insentiv til å forebygge hendelser, samtidig som bistand fra Statens vegvesen ikke velges vekk på grunn av kostnadsspørsmål dersom en hendelse har oppstått.
Vegtilsynet mener også at grensen mellom Statens vegvesens nasjonale ansvar og selvstendige ansvar for beredskap på riksveger bør tydeliggjøres.
Videre er det viktig å sikre tydelig ansvarsdeling mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene med tanke på det selvstendige ansvaret for beredskap de skal ha. For eksempel kan det ved en hendelse på riksveg oppstå kostnader og ressursbruk for både Statens vegvesen og fylkeskommune. Det kan være behov for omkjøring på fylkesveg, som igjen kan føre til tiltak som skilting, hyppigere ferjer og eventuelt utbedringer i etterkant av omkjøring. En helhetlig oversikt og samarbeid er i dag ivaretatt gjennom sams vegadministrasjon, så når fylkeskommunen får et selvstendig ansvar for dette arbeidet er det viktig å sikre godt planverk og samarbeid før, under og etter hendelser.
Vegtilsynet er enig i departementets vurdering av at etatsnavnet Statens vegvesen b ør benyttes i større grad, og at det av hensyn til fleksibilitet kan være hensiktsmessig å ikke lovregulere organiseringen av Statens vegvesen. Etatsnavnet Statens vegvesen ble også brukt for to år siden i veglovas kapittel IIa, som fastsetter Statens vegvesen sin plikt til å ha og bruke styringssystem.
I lovforslaget blir tre begreper brukt for å beskrive myndighet; hhv «sentralstyremakt», «vegstyremakt» og «styremakt». Vegtilsynet mener at sentralstyremaktens ansvar og oppgaver bør beskrives tydeligere. Dette for å unngå tvil om hvilke oppgaver som ligger til Vegdirektoratet og hvilke oppgaver som ligger til Statens vegvesen på lik linje med fylkeskommunenes og kommunes ansvar for planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av veg.
Det står flere steder i kapittel V Byggverk mm, avkjørsle, gjerde og grind at «vegstyremakta» kan fatte avgjørelser. Statens vegvesen med et Vegdirektorat blir i § 9 definert som «sentralstyremakt», og vil i utgangspunktet ikke falle inn under begrepet «vegstyremakt» slik det er brukt i kapittel V. Vegtilsynet mener det dette bør tydeliggjøres i lovteksten.
Begrepet «styremakt» er brukt i tillegg til «sentralstyremakt» og «vegstyremakt» i paragrafen. Vegtilsynet mener dette bør endres til henholdsvis «sentralstyremakt» eller «vegstyremakt» dersom det ikke er ment å være en realitetsforskjell i begrepene.
I lovforslaget andre setning står det at «Departementet gir nærare føresegner om korleis Statens vegvesen skal vere organisert, og kva styringsområde det skal ha, og gir instruks for vegdirektøren.» Dette samsvarer med dagens ordlyd. Vegtilsynet stiller spørsmål ved om dette kan reguleres tilsvarende som i § 11 a, som sier at «Departementet fastset instruks for Vegtilsynet.» I tilknytning til dette stilles det spørsmål ved om det er nødvendig å lovregulere at Statens vegvesen skal ledes av en vegdirektør. For eksempel er det ikke regulert i § 11 a) at Vegtilsynet skal være under ledelse av en direktør.
Det går fram av lovforslaget at «Statens vegvesen kan etter nærare føresegner fastsett av departementet delegere styremakt til fylkeskommunen og kommunen» jf 1. ledd og «Fylkeskommunen kan delegere styremakt til Statens vegvesen og kommunen» jf 2. ledd. Delegeringsadgangen er ikke en endring av dagens ordlyd, men Vegtilsynet oppfordrer departementet til å vurdere om det bør tydeliggjøres hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at den det delegeres til plikter å ta imot en oppgave når det delegeres på tvers av styringslinjer. Dette vises særlig til at staten ikke lenger skal bære kostnadene ved sams vegadministrasjon.
I lovforslaget § 9, første ledd, siste punktum foreslår Vegtilsynet at oppbygging av setningen blir mer lik de to foregående setningene. Forslag: «Departementet gir nærare føresegner om at Statens vegvesen kan delegere styremakt til fylkeskommunen og kommunen.»
Det er forslått lovregulert et «ansvar for nasjonale oppgåver». I høringsnotatet beskrives et «nasjonalt ansvar» i motsetning til det «selvstendige ansvaret» som Statens vegvesen og fylkeskommunene har for henholdsvis riksvei og fylkesvei. Vegtilsynet mener det er viktig at ansvarsfordelingen mellom Statens vegvesens nasjonale ansvar og Statens vegvesens og fylkeskommunenes selvstendige ansvar er tydelig. Dette for å unngå situasjoner der uklart ansvarsområde fører til at tiltak ikke blir utført. Vegtilsynet er enig i at slike avklaringer er hensiktsmessig å gjøre i en forskrift.
I den grad ytelser som omfattes av det nasjonale ansvaret skal betales for av fylkeskommunene og kommunene, bør man i forbindelse med innføring av todelt ansvar utarbeide en modell som gir insentiv til å forebygge hendelser, samtidig som bistand fra Statens vegvesen ikke velges vekk på grunn av kostnadsspørsmål dersom en hendelse har oppstått.
Vegtilsynet mener også at grensen mellom Statens vegvesens nasjonale ansvar og selvstendige ansvar for beredskap på riksveger bør tydeliggjøres.
Videre er det viktig å sikre tydelig ansvarsdeling mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene med tanke på det selvstendige ansvaret for beredskap de skal ha. For eksempel kan det ved en hendelse på riksveg oppstå kostnader og ressursbruk for både Statens vegvesen og fylkeskommune. Det kan være behov for omkjøring på fylkesveg, som igjen kan føre til tiltak som skilting, hyppigere ferjer og eventuelt utbedringer i etterkant av omkjøring. En helhetlig oversikt og samarbeid er i dag ivaretatt gjennom sams vegadministrasjon, så når fylkeskommunen får et selvstendig ansvar for dette arbeidet er det viktig å sikre godt planverk og samarbeid før, under og etter hendelser.