Dato: 11.12.2018 Svartype: Med merknad Svar fra Akershus fylkeskommune på høringen av forslag til endring i opplæringsloven. Opplæring i kvensk og yrkesopplæringsnemnder Akershus fylkeskommune svarer på del 2 av høringen Akershus fylkeskommune ønsker å gi sitt høringssvar til del 2 av høringen: Endringer i opplæringsloven § 12-3 om oppnevning og sammensetning av yrkesopplæringsnemndene. Partene i arbeidslivet, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet er høringsinstanser, men Akershus fylkeskommune ønsket likevel å innhente synspunkter på høringsforslaget fra yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen leverte sitt høringssvar. Høringen ble derfor behandlet i yrkesopplæringsnemndas møte den 3. desember 2018. Akershus fylkeskommune vil i sitt høringssvar vise til innspillene fra nemnda. Akershus fylkeskommune støtter endringsforslaget i § 12-3 med forbehold Akershus fylkeskommune har ønske om å styrke yrkesopplæringsnemndenes rolle og kjenner godt til de problemstillingene som departementet redegjør for i høringsnotatet. Ulike undersøkelser viser utfordringene som partssammensatte organer møter, både på nasjonalt (SRY) og regionalt (YON) nivå. Rapporten fra SRYs arbeidsgruppe for yrkesopplæringsnemnda, Yrkesopplæringsnemndenes rolle og ansvar, Riksrevisjonenes undersøking av styremaktenes arbeid for å auke talet på læreplasser (Dokument 3:12, 2015-2016), Kartlegging av vurdering av yrkesopplæringsnemndenes rolle i fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering av utdanningstilbudet (Utdanningsdirektoratet 2011) og Partssamarbeidet i fagopplæringen, Fafo-rapport 2016, er noen publikasjoner som tar for seg dette. Akershus fylkeskommune mener det er uheldig at det er så vidt store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvilke organisasjoner som er representert i yrkesopplæringsnemndene, og støtter departementets forslag til endring i opplæringsloven § 12-3, men med forbehold. Forbeholdet handler for det første om at en utvidelse av representasjon slik det foreslås i høringsnotatet, etter vårt syn ikke er tilstrekkelig for å oppnå de ønskede endringene. For det andre har vi fått innspill fra yrkesopplæringsnemnda i Akershus, som er delt i synet på forslaget, og der arbeidslivets parter ikke ønsker en utvidelse av nemnda. Vi vil senere redegjøre nærmere for disse to forbeholdene. Trepartssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen og ILO-konvensjon nr. 142 Departementet mener at sammensetningen av nemndene i størst mulig grad bør gjenspeile bredden i arbeidslivet. Siden yrkesopplæringsnemndene skal arbeide for å heve kvaliteten i hele fag- og yrkesopplæringen, mener departementet at nemndene må være sammensatt på en måte som gir innsikt i ulike bransjer og utdanningsprogrammer. SRY har i sitt innspill til departementet påpekt at eksisterende bestemmelser i opplæringsloven om sammensetningen av yrkesopplæringsnemnda ikke har bidratt til ønsket bredde i representasjon. Siden loven ikke legger noen føringer på hvilke organisasjoner som skal være representert, har det resultert i store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvilke organisasjoner som sitter i yrkesopplæringsnemndene. For å speile det nasjonale partssystemet slik det kommer til uttrykk i SRY, foreslår departementet altså å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som sikrer at alle hovedorganisasjonene i det nasjonale partssystemet innenfor fag- og yrkesopplæring inviteres til å sitte i nemndene. Dette vil etter departementets syn bidra til en bredere representasjon og bedre kvalitet i yrkesopplæringsnemndenes arbeid. I lovforslaget ligger altså en plikt for fylkeskommunene til å forespørre disse organisasjonene i forkant av oppnevningene, og en rett for de samme til å sitte i nemndene. I tillegg foreslås en justering i § 12-3 slik at praksisbrevkandidatene innlemmes. Sammensetningen av yrkesopplæringsnemnda er, på samme måte som SRY, forankret i trepartssamarbeidet. Norge ratifiserte i 1977 ILO-konvensjonen av 25.06.1975 nr. 142, der det i artikkel 5 står: Politikk, retningslinjer og tiltak for yrkesrettleiing og yrkesopplæring skal utformes og gjennomføres i samarbeid med arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner, og med andre interesserte organisasjoner når det høver og er i samsvar med nasjonal lov og praksis. Ved å ratifisere denne konvensjonen, fastslo Norge at partene i arbeidslivet skal ha innflytelse på fag- og yrkesopplæringen i Norge. Trepartssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen er også formelt forankret i opplæringsloven, på nasjonalt nivå ved SRY, hjemlet i § 12-1, og de faglige rådene, hjemlet i § 12-2, og på regionalt nivå ved yrkesopplæringsnemndene, hjemlet i §§ 4-3, 12-3 og 12-4. Representasjon og kvalitet i partssamarbeidet For at samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet skal fungere etter nasjonale og internasjonale avtaler og bestemmelser, er det avgjørende at representasjonen er bred og kvaliteten på arbeidet som gjøres i de ulike organene god nok. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt høringsnotat at en bestemmelse som sikrer at alle hovedorganisasjonene i det nasjonale partssystemet innenfor fag- og yrkesopplæringen blir invitert til å sitte i nemndene vil bidra til en bredere representasjon og bedre kvalitet i arbeidet. Akershus fylkeskommune mener imidlertid at en bred(ere) representasjon ikke er en garanti for at det blir bedre kvalitet i arbeidet. Vel så viktig er det at nemndsmedlemmene, foruten å ha bred innsikt i fag- og yrkesopplæringen, har god forankring i sine respektive organisasjoner. Fafo-rapporten om det nasjonale partssamarbeidet viser utfordringer på det sistnevnte området i SRY, og en spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet og SRYs arbeidsgruppe i 2015 til medlemmene og observatørene i alle landet yrkesopplæringsnemnder (gjengitt i rapporten nevnt tidligere), viser tilsvarende utfordringer i yrkesopplæringsnemndene. Akershus fylkeskommune mener det er behov for å sikre at de som sitter i yrkesopplæringsnemnda har tydelig forankring i og kan representere sin organisasjon, og mene noe på vegne av den. Dette forutsetter at organisasjonene foreslår medlemmer til yrkesopplæringsnemnda som har en slik forankring, og at medlemmene fremmer organisasjonenes synspunkter i sakene som behandles i nemnda. SRYs arbeidsgruppe påpeker i sin rapport om yrkesopplæringsnemndene at det er viktig med politisk representasjon i yrkesopplæringsnemnda for videre saksgang og politisk oppfølging, og at disse medlemmene er dedikerte og bruker sin påvirkningsmulighet. Akershus fylkeskommune støtter dette synet. Yrkesopplæringsnemnda i Akershus I forrige periode besto akershusnemnda av sju medlemmer, mens den i inneværende periode har representanter fra sju organisasjoner og to representanter fra fylkestinget, til sammen ti medlemmer: LO (2 medlemmer), NHO, Virke, YS, Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, KS, Høyre og Arbeiderpartiet. Lovendringsforslaget omtaler ikke politisk representasjon, slik Akershus har i sin nemnd. I merknadene til § 12-3 står det at det er overlatt til fylkeskommunen å avgjøre hvor mange medlemmer det skal være i yrkesopplæringsnemnda, med de avgrensninger som følger i andre ledd: Det skal oppnevnes medlemmer fra partene i arbeidslivet og disse skal være i flertall, og det skal oppnevnes minst én representant for elever, lærlinger eller lærekandidater. Akershus fylkeskommune har i sitt fellesreglement for styrer, råd og utvalg valgt å ha politisk representasjon med ett medlem fra posisjonen og ett fra opposisjonen. På denne måten kan yrkesopplæringsnemndas råd og synspunkter målbæres i hovedutvalg for utdanning og kompetanse og i fylkestinget. Akershus fylkeskommune forstår det slik at fylkeskommunens anledning til å bestemme antallet medlemmer fortsatt vil gjelde, under forutsetning av at alle organisasjoner som er representert i SRY får en rett til å være representert i yrkesopplæringsnemnda. På den måten vil Akershus fylkeskommune fremdeles ha anledning til å oppnevne representanter fra fylkestinget. Yrkesopplæringsnemndas innspill til høringen I yrkesopplæringsnemndas møte den 3. desember 2018 ble nemnda bedt om å komme med skriftlige innspill til Akershus fylkeskommunes høringssvar. Nemnda var delt i sitt syn, og følgende innspill ble protokollført: Innspill fra NHO: NHO er opptatt av at det er partene i arbeidslivet som skal sitte i y-nemndene. Vi synes derfor at dagens bestemmelser bør være dekkende nok. Innspill fra UF: Utdanningsforbundet støtter lovendringsforslaget. De som er representert i SRY har en rett, men ikke plikt til å sitte i nemndene. Medlemmer i Utdanningsforbundet har kunnskap om overgangen [mellom] skole og bedrift. Arbeidslivets parter i akershusnemnda er opptatt av at yrkesopplæringsnemnda skal bestå av partene i arbeidslivet, mens Utdanningsforbundet ønsker fortsatt representasjon. Arbeidslivspartene har imidlertid tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å redusere nemndas størrelse, og at dagens nemnd er for stor. Med referanse til ILO-konvensjon nr. 142 ønsker Akershus fylkeskommune å understreke betydningen av at arbeidslivets organisasjoner er representert bredt både på nasjonalt nivå i SRY og på regionalt nivå i yrkesopplæringsnemndene. Det kan imidlertid være ulikt syn i ulike fylker på om «andre interesserte organisasjoner» bør være representert, og i så fall hvilke. Dagens § 12-3 andre ledd åpner for deltakelse fra lærerorganisasjonene, og dette er i merknadene omtalt som medlemmer fra «det pedagogiske personalet.» Det var med hjemmel i denne bestemmelsen at Akershus fylkeskommune i sin tid inviterte Unio/Utdanningsforbundet til å sitte i yrkesopplæringsnemnda. Akershus fylkeskommune ser at vår yrkesopplæringsnemnd er delt i synet på om det er ønskelig at Utdanningsforbundet fortsatt skal være representert, og vi ber departementet merke seg denne uenigheten. Fylkeskommunen ser imidlertid ikke noe problem i å utvide arbeidslivets parter med Spekter. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene bør samtidig sikres lik representasjon. SRYs arbeidsgruppe hevder at det ifølge ILO-konvensjon nr. 142 kan være behov for å tilføre yrkesopplæringsnemnda annen kompetanse. Dette kan være Nav og opplæringskontorer, som stiller med deltakere med observasjonsstatus. Enkelte fylker har nemnder med slik representasjon. Akershus fylkeskommune mener det kan tydeliggjøres i § 12-3 at det er anledning til å ha deltakere i yrkesopplæringsnemnda med observasjonsstatus, for eksempel opplæringskontorer, Nav eller andre organisasjoner. På bakgrunn av innspillet fra deler av akershusnemnda kan det være grunn til å vurdere om Unio bør få en rett til å være medlem yrkesopplæringsnemnda eller om lærerorganisasjonene heller bør få mulighet til å være observatører. Lovfestet bestemmelse om rett til å sitte i yrkesopplæringsnemndene ingen garanti for lik representasjon eller bedre kvalitet i arbeidet Lovendringsforslaget innebærer en plikt for fylkeskommunene til å forespørre alle organisasjonene som er representert i SRY i forkant av oppnevningene til yrkesopplæringsnemndene. Organisasjonene får en rett til å sitte i nemndene, men ikke en plikt. Akershus fylkeskommune mener at en utvidelse ikke er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet i nemndenes arbeid. For Akershus’ vedkommende vil en slik lovendring føre til små endringer i sammensetningen, da alle organisasjonene som er representert i SRY, bortsett fra Spekter, også er det i vår yrkesopplæringsnemnd. Akershus fylkeskommune mener yrkesopplæringsnemndas status og faktiske innflytelse vil avgjøre om alle organisasjonene lar seg representere. Det er dermed ikke gitt at yrkesopplæringsnemndene vil få lik representasjon i alle fylker, til tross for en eventuell lovendring. Fafo-rapporten om partssamarbeidet i fagopplæringen refererer til at forskere mener den videre utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i stor grad avhenger av at partene i arbeidslivet engasjerer seg aktivt i styringen, og at de får reell innflytelse. Det er også avgjørende at alle organisasjonene opplever å ha innflytelse i nemnda. Forskere påpeker at det eksisterer en spenning mellom et skoleperspektiv og et arbeidslivsperspektiv på fagopplæringen, og at dette har betydning for i hvilken grad arbeidslivets parter ser hensikten med å delta i trepartssamarbeidet, både nasjonalt og regionalt. Ved behandlingen av forslaget til endringer i opplæringsloven, Ot.prp. nr. 41 (2006–2007), uttalte kirke-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. O. nr. 87 (2006–2007) at det er en forutsetning for god kvalitet i fag- og yrkesopplæringen at arbeidslivet og fylkeskommunen lykkes med samarbeid. Akershus fylkeskommune understreker at yrkesopplæringsnemndene må oppleve at de de facto er premissleverandører i kvalitetsutviklingsarbeidet i fagopplæringen, at de kan gi råd om den enkelte, virksomhetenes og samfunnets behov for kompetanse, og at deres synspunkter lyttes til. Behov for å forskriftsfeste og tydeliggjøre yrkesopplæringsnemndas mandat Rapporten fra SRYs arbeidsgruppe peker også på behovet for å tydeliggjøre yrkesopplæringsnemndas mandat gjennom forskrift til opplæringsloven § 12-3. Arbeidsgruppa mener en tydeliggjøring av mandatet vil («bør») føre til en mer ensartet praksis på tvers av fylkene, for eksempel i dimensjoneringsarbeidet. Den mener også at opplæringsloven § 12-4 gir yrkesopplæringsnemnda handlingsrom som rådgivende organ, forutsatt at handlingsrommet tydeliggjøres og utnyttes så godt som mulig. Arbeidsgruppa understreker at det er behov for yrkesopplæringsnemnder som jobber strategisk, er kompetente og i stand til å gi kvalifiserte råd. Den ser behov for å vitalisere nemnda, slik at den blir en kompetent aktør i kvalitetsutviklingen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Akershus fylkeskommune støtter arbeidsgruppas anbefaling om å tydeliggjøre yrkesopplæringsnemndas mandat i forskrift, med tanke på mer ensartet praksis på tvers av fylkeskommunene. Arbeidsgruppa har lagt fram anbefalinger for å vitalisere yrkesopplæringsnemndene i 15 punkter og eksplisitte forslag til tydeliggjøring av mandatet. Akershus fylkeskommune vil be departementet bruke disse forslagene som grunnlag for å tydeliggjøre mandatet i forskrift. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
