Dato: 12.01.2019 Svartype: Med merknad Svar på høringsnotat om endring i opplæringslovens §2-7 om elevers rett til opplæring i kvensk i grunnskolen Skoleeier er Sør-Varanger kommune glad for prioriteringen om å styrke kvensk språkopplæring i grunnskolen. Det er viktig å sidestille finsk og kvensk ut i fra et perspektiv om kulturelt likeverd, og for å styrke identiteten og livskraften i det kvenske språksamfunnet. Skoleeier påpeker i høringssvaret noen momenter som spesifikt gjelder endringen for finsk/kvensk, men også problemstillinger som gjelder for finsk, kvensk og samisk opplæring. Skoleeier mener at endringer vil kunne styrke alle tre språk. Når det skal avgjøres lokalt om undervisningen skal skje på finsk og/eller kvensk er det uklarhet i hvordan denne avgjørelsen skal tas. Dette må avklares slik at ikke det blir et minimumskrav at 3 elever velger det samme for at opplæringen skal starte opp. I en grensekommune som Sør-Varanger vil det være flere ( fremmedspråklige) elever som er født/oppvokst i Finland og/eller har en/to foreldre med finsk som aktivt hjemmespråk som ønsker å fortsette med finsk. Det medfører at det er store ulikheter når det gjelder elevens språklige ferdigheter og elevens daglige språkmiljø. Dette er en utfordring for finskopplæringen allerede i dag. Noen av våre elever som velger finsk som 2. språk, har ikke hatt finsk på barneskolen. I følge Fylkesmannen skal også disse tilbys opplæring i henhold til kompetansemålene i læreplanen for 8. -10.trinn. Det samme vil gjelde hvis de velger kvensk. I utgangspunktet bør departementet vurdere om elever i det hele tatt kan velge finsk dersom de ikke har hatt finsk på barneskolen. I forhold til kvensk vil dette mulig bli en enda større utfordring; lærere uten eller med minimal kompetanse i kvensk skal da sørge for at elevene når kompetansemålene for 10. trinn på tre år. I forhold til kompetansemål bør man kanskje vurdere en ordning lik den som er i samisk; samisk 2 og 3: kvensk/finsk 2 og 3. Da kunne elever som begynner med kvensk/finsk på 8. trinn velge samisk 3 som har et lavere nivå på kompetanse og eksamensformen er kun muntlig. Ofte kan jo motivasjonen for å velge kvensk/finsk være større på ungdomsskolen: de får fritak fra nynorsk og de velger bort 2. fremmedspråk. På barneskolen må de ta fra andre fag eller ha timer etter skoletid. Dette er svært vanskelig å gjennomføre i praksis og er nok også med på å svekke statusen. Når det gjelder muligheten for at elever som velger finsk som 2. språk også kan velge 2. fremmedspråk; dette bør fjernes som en mulighet. I rapport 14/2015 fra Norut «Kartlegging av årsaker til frafall til finsk som andrespråk» er det et forslag om at eleven da kan ha finsk når klassen har norsk sidemål. Dette er meget vanskelig å gjennomføre i praksis av hensyn til skoleskyss og timeplanorganisering. Eksamensordningen bør vurderes pga av momentene nevn tidligere. Noen elever melder om at ordningen med skriftlig eksamen som gjør at de velger bort finsk på ungdomsskolen. Kan man tenke seg en nivådeling hvor det differensieres mellom kompetansenivå og tilhørende eksamen. For de med lavere nivå i kompetansen bør det kun være muntlig eksamensordning. Utdanning av kvalifiserte lærere i kvensk vil, på samme måte som finsk og samisk, være en utfordring. Siden det ikke vil være mulig å ta utdannelsen lokalt vil det være vanskelig å utdanne egne lærere i kvensk språk. Dagens utdanningsordning medfører at en lærer som ønsker å videreutdanne seg må reise bort for å ta utdanning. Det må legges til rette for samlinger og deltidsstudier. Det bør også være slik at nyutdannede studenter som søker jobb i en kommune kan søke videreutdanning i kvensk med stipendordningen allerede før de har begynt i jobben. Det er vanskelig når man må være i fast jobb før man får stipend og så skal flytte vekk for å studere. Det ønskes en mer fleksibel utdanningsordning for både finsk, kvensk og samisk. Det må sikres at det er tilgang på kvalifiserte lærere i kommunene før denne rettigheten innføres. Dette bør kartlegges. Retten til finsk/kvensk opplæring bør som den samiske også tilbys i hele landet for å sikre at elever med finsk/kvensk språkbakgrunn ikke mister kontinuiteten i språkopplæringen ved flytting til annet sted. Det vil også stimulerer barn hvor foreldre har finsk/kvensk språkbakgrunn, og som blir vokser opp utenfor Troms og Finnmark, til å starte en begynneropplæring i finsk/kvensk på samme måte som samisk. Det må legges til rette for nettbaserte undervisningsordninger. Det bør innføres en støtteordning til transport for å samle elever som har finsk og/eller kvensk for å kunne lage større undervisningsmiljø. Sør-Varanger kommune Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
