Høringssvar fra Forsvar offentlig pensjon
Forslag til ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Høringsnotat av 17.10.2018
Forsvar offentlig pensjon (FOP) vil i denne høringsuttalen primært behandle de konkrete spørsmålene som reises i høringsutkastet fra regjeringen. Vi vil i tillegg peke på noen store svakheter ved hele omleggingen av offentlig tjenestepensjon. De prinsipielle endringene er så store at det bør være et mål å reetablere en ny offentlig tjenestepensjon. Målet må være en tjenestepensjon som er mer solidarisk, skaper mindre forskjeller mellom pensjonister og gir reell valgfrihet når det gjelder avgangsalder. Alle må sikres en god alderspensjon resten av livet uavhengig av når en går av med alderspensjon. Pensjonsordningen må også sikre uførepensjonister en alderpensjon på linje med det arbeidsføre kolleger får.
Overordnet syn på endringene av offentlig tjenestepensjon
Spesielt vil vi peke på følgende forhold:
Særskilt om noen momenter i høringsnotat
Ikke fjern barnetillegget
Det foreslås å fjerne barnetillegget i ny påslagspensjon (kpt. 5.8). Begrunnelsen er at barnetillegget på 10 prosent av brutto alderspensjon berører svært få alderspensjonister og derfor kan og bør fases ut med utfasing av bruttoordningen. Det anføres også at dette ikke er spesifikt nevnt i avtalen mellom partene.
Vi vil anføre at når dette bare berører relativt få alderspensjonister, og heller ikke er nevnt i avtalen, er det snarere et argument for å beholde barnetillegget, med nødvendig tekniske endringer for å tilpasse beregningsmetodikk ny offentlig tjenestepensjon. Dette vil være svært viktig for de barna som i praksis vil berørt av dette.
Opptjening gjennom året
I kpt. 6.2.4 drøfter departementet flere former for hvordan opptjening av påslagspensjon skal utformes. Vi vil gi støtte til den foreslåtte ordningen om løpende basert på en beregning der deltidsstillinger beregnes ut fra at en først oppregulerer lønn til heltid for så å fastsette pensjonsopptjening basert på stillingsandel, slik det også er hvis en kombinerer deltid med stilling(er) både i offentlig og privat sektor.
Forsvar offentlig pensjon vil motsette seg at en ved foreløpig samordning av pensjon baserer seg på noe annet enn den folketrygden som rent faktisk også er opptjent ved uttak før 67 år. Vi finner det ikke akseptabelt at en her legger inn en antatt videre opptjening av alderspensjon i folketrygden, noe som vil gi noe lavere pensjon før 67 år for så å kompensere dette ved en noe høyere pensjon etter 67 år.
Det er svært viktig, uavhengig av hvilken løsning en til slutt velger, at de som tar ut alderspensjon ved 62 år eller noe senere samtidig med at de står i fortsatt arbeid, får en god og forståelig forklaring på hva som vil skje ved senere regulering av pensjon ettersom opptjening i folketrygden eventuelt vil øke som følge av fortsatt arbeid. Alderspensjon i Norge er nå trolig vanskeligere å forstå enn noen gang, noe som bidrar til et betydelig informasjonsproblem.
Dette problemet oppstår også som følge av at man legger om pensjon slik at den kan tas ut helt uavhengig av om pensjonisten fortsatt står i arbeid, helt eller delvis. Dette er i seg selv et uønsket element ved den nye pensjonsordningen, men det kan ikke løses på annen måte enn at man baserer seg på beregninger ut fra faktisk opptjente pensjonsrettigheter.
Pensjon ved sent uttak
I avtalen av 3. mars sies det klart at " Årlig pensjon opptjent i bruttoordningen skal være høyere desto senere den tas ut etter 67 år ". Departementet innretter seg etter dette, det heter i høringsnotatet « at det ikke skal være noen nedre grense på justeringstallet som benyttes ved levealdersjustering av bruttopensjon for personer fra og med 1963 ". Vi finner imidlertid ikke dette igjen i departementets forslag til endret lovtekst. Vedtas departementets forslag til ny lovtekst blir dermed dette punktet i avtalen borte. Om dette er bevisst vet vi ikke, men det må sikres at avtalen på dette området sikres i forslaget til lovtekst.
Samordning for de som er født i 1962 eller tidligere
Vi vil også peke på at det er urimelig at departementet opprettholder at det ikke gjøres endringer i samordningsreglene etter at man har nådd forholdstall/justeringstall 1 for de som er født i 1962 eller tidligere. Høyere alderspensjon fra folketrygden vil gi en reduksjon i opptjent i tjenestepensjon, i ytterste konsekvens slik at tjenestepensjon kan bli null. Denne regelen ble ensidig fastsatt av staten mot fagbevegelsen ønske i 2011 og oppleves sterkt urimelig. Den bør nå endres.
Om pensjonsgrunnlaget
I forbindelse med omlegging til innskuddspensjon eller hybridpensjon i mange fristilte offentlige bedrifter (som for eksempel flere av bedriftene som før var en del av NSB), er det vanlig at man i forbindelse med omleggingen har avtalt at taket på pensjonsgivende inntekt som er fastsatt i mange tariffavtaler, spesielt i staten (nå kr. 66 000, etter tariffoppgjøret 2018 da taket ble økt fra 56 000, løsrevet fra pensjonsoppgjøret), er blitt opphevet slik at alle faste tillegg er blitt pensjonsgivende. Som eksempel tillegg for natt og skiftarbeid. Det er urimelig at dette ikke skjer i forbindelse med den tilsvarende omlegging av offentlig tjenestepensjon. Spørsmålet er ikke berørt i pensjonsavtalen fra 3/3 – 18, men bør tas opp mellom partene for å komme fram til en løsning der slik inntekt, også i offentlig sektor, blir pensjonsgivende. Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon
Departementet foreslår at alderspensjon bare løper ut dødsmåneden selv om avdøde har ektefelle. I dag løper den en måned til. Det er urimelig at dette ikke videreføres da denne ekstra måneden er viktig for mange ektefeller i en vanskelig fase av livet.
Det er også urimelig at alderspensjon ikke skal løpe fra faktisk uttaksdato, men i stedet bare fra første hele måned etter at man f.eks. tar ut alderspensjon fra 62. Vi kan ikke se at det skal være noe problem å beregne alderspensjon fra en gitt dato uten avrunding til etterfølgende måned.
Viktige momenter som ikke skal besluttes endelig nå
Vi har forståelse for at en ikke nå legger opp til endelig et endelig regelverk når det gjelder utformingen av AFP. Årsaken til dette er ønsket om samordning mellom offentlig og privat AFP. Siden det ikke er avgjort hvordan privat AFP skal endres, er vi enige om at det er hensiktsmessig å avvente en nærmere avklaring av hvordan privat AFP vil se ut. Det er likevel svært viktig at dette kommer på plass i god tid før årsskiftet 2019/2020.
Her er det noen viktige momenter som bør avklares:
Om alderpensjon for uføre
Høringsnotatet behandler usikkerheten rundt uføres alderspensjon som også er et resultat av at Stortinget ikke har ferdigbehandlet en langsiktig løsning for uføres alderspensjon i folketrygden (kpt. 5.5).
Vi vil peke på at dette ikke bare dreier seg om hvordan levealdersjustering skal, eller ikke skal implementeres, som eksempel ved den delvise skjermingen som er vedtatt for uføre født i 1953 eller tidligere.
Minst like viktig som utslagene av skjermingsreglene, er de endringene som er vedtatt i folketrygden der det er bestemt at uføres opptjening av alderpensjon i folketrygden med alleårsreglene skal stanse ved 62 år. Sammen med at uføre ikke kan få AFP vil dette medføre at svært store grupper uføre vil få en vesentlig dårligere alderpensjon enn tidligere. Denne effekten blir ytterligere forsterket ved at gammel offentlig tjenestepensjon, med prinsippet om bruttopensjon, ville kompensert for manglende opptjening i folketrygden. Denne kompensasjonen vil nå forsvinne med nettoordningen.
Det er bortimot uforståelig at opptjening av alderspensjon i folketrygden stanser det år en uføretrygdet fyller 61 år (Lov om folketrygd §20-7a) for de som omfattes av alleårsreglene i folketrygden, når det i private tjenestepensjonsordninger er lovpålagt at uføre skal sikres opptjening i alderspensjon fram til 67 år. Det må være en selvfølge med opptjening av alderspensjon for uføre fram til 67 år i tjenestepensjon også i offentlig sektor. Stans av opptjening i folketrygden det året en fyller 61, vil for svært mange bety at alderspensjon fra folketrygden vil nærme seg minstepensjonsnivå, også når en har hatt tilnærmet gjennomsnittlige inntekter mens en var yrkesaktiv. Opptjeningsalder for uføre av alderspensjon i folketrygden bør endres. Hvis dette ikke endres, må det betydelige tapet mange uføre risikerer å få i sin alderpensjon etter 67 år kompenseres ved den endelige tilpasningen av uføres alderspensjon i ny offentlig tjenestepensjon.
Forsvar offentlig pensjon
Forslag til ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Høringsnotat av 17.10.2018
Forsvar offentlig pensjon (FOP) vil i denne høringsuttalen primært behandle de konkrete spørsmålene som reises i høringsutkastet fra regjeringen. Vi vil i tillegg peke på noen store svakheter ved hele omleggingen av offentlig tjenestepensjon. De prinsipielle endringene er så store at det bør være et mål å reetablere en ny offentlig tjenestepensjon. Målet må være en tjenestepensjon som er mer solidarisk, skaper mindre forskjeller mellom pensjonister og gir reell valgfrihet når det gjelder avgangsalder. Alle må sikres en god alderspensjon resten av livet uavhengig av når en går av med alderspensjon. Pensjonsordningen må også sikre uførepensjonister en alderpensjon på linje med det arbeidsføre kolleger får.
Overordnet syn på endringene av offentlig tjenestepensjon
Spesielt vil vi peke på følgende forhold:
Særskilt om noen momenter i høringsnotat
Ikke fjern barnetillegget
Det foreslås å fjerne barnetillegget i ny påslagspensjon (kpt. 5.8). Begrunnelsen er at barnetillegget på 10 prosent av brutto alderspensjon berører svært få alderspensjonister og derfor kan og bør fases ut med utfasing av bruttoordningen. Det anføres også at dette ikke er spesifikt nevnt i avtalen mellom partene.
Vi vil anføre at når dette bare berører relativt få alderspensjonister, og heller ikke er nevnt i avtalen, er det snarere et argument for å beholde barnetillegget, med nødvendig tekniske endringer for å tilpasse beregningsmetodikk ny offentlig tjenestepensjon. Dette vil være svært viktig for de barna som i praksis vil berørt av dette.
Opptjening gjennom året
I kpt. 6.2.4 drøfter departementet flere former for hvordan opptjening av påslagspensjon skal utformes. Vi vil gi støtte til den foreslåtte ordningen om løpende basert på en beregning der deltidsstillinger beregnes ut fra at en først oppregulerer lønn til heltid for så å fastsette pensjonsopptjening basert på stillingsandel, slik det også er hvis en kombinerer deltid med stilling(er) både i offentlig og privat sektor.
Forsvar offentlig pensjon vil motsette seg at en ved foreløpig samordning av pensjon baserer seg på noe annet enn den folketrygden som rent faktisk også er opptjent ved uttak før 67 år. Vi finner det ikke akseptabelt at en her legger inn en antatt videre opptjening av alderspensjon i folketrygden, noe som vil gi noe lavere pensjon før 67 år for så å kompensere dette ved en noe høyere pensjon etter 67 år.
Det er svært viktig, uavhengig av hvilken løsning en til slutt velger, at de som tar ut alderspensjon ved 62 år eller noe senere samtidig med at de står i fortsatt arbeid, får en god og forståelig forklaring på hva som vil skje ved senere regulering av pensjon ettersom opptjening i folketrygden eventuelt vil øke som følge av fortsatt arbeid. Alderspensjon i Norge er nå trolig vanskeligere å forstå enn noen gang, noe som bidrar til et betydelig informasjonsproblem.
Dette problemet oppstår også som følge av at man legger om pensjon slik at den kan tas ut helt uavhengig av om pensjonisten fortsatt står i arbeid, helt eller delvis. Dette er i seg selv et uønsket element ved den nye pensjonsordningen, men det kan ikke løses på annen måte enn at man baserer seg på beregninger ut fra faktisk opptjente pensjonsrettigheter.
Pensjon ved sent uttak
I avtalen av 3. mars sies det klart at " Årlig pensjon opptjent i bruttoordningen skal være høyere desto senere den tas ut etter 67 år ". Departementet innretter seg etter dette, det heter i høringsnotatet « at det ikke skal være noen nedre grense på justeringstallet som benyttes ved levealdersjustering av bruttopensjon for personer fra og med 1963 ". Vi finner imidlertid ikke dette igjen i departementets forslag til endret lovtekst. Vedtas departementets forslag til ny lovtekst blir dermed dette punktet i avtalen borte. Om dette er bevisst vet vi ikke, men det må sikres at avtalen på dette området sikres i forslaget til lovtekst.
Samordning for de som er født i 1962 eller tidligere
Vi vil også peke på at det er urimelig at departementet opprettholder at det ikke gjøres endringer i samordningsreglene etter at man har nådd forholdstall/justeringstall 1 for de som er født i 1962 eller tidligere. Høyere alderspensjon fra folketrygden vil gi en reduksjon i opptjent i tjenestepensjon, i ytterste konsekvens slik at tjenestepensjon kan bli null. Denne regelen ble ensidig fastsatt av staten mot fagbevegelsen ønske i 2011 og oppleves sterkt urimelig. Den bør nå endres.
Om pensjonsgrunnlaget
I forbindelse med omlegging til innskuddspensjon eller hybridpensjon i mange fristilte offentlige bedrifter (som for eksempel flere av bedriftene som før var en del av NSB), er det vanlig at man i forbindelse med omleggingen har avtalt at taket på pensjonsgivende inntekt som er fastsatt i mange tariffavtaler, spesielt i staten (nå kr. 66 000, etter tariffoppgjøret 2018 da taket ble økt fra 56 000, løsrevet fra pensjonsoppgjøret), er blitt opphevet slik at alle faste tillegg er blitt pensjonsgivende. Som eksempel tillegg for natt og skiftarbeid. Det er urimelig at dette ikke skjer i forbindelse med den tilsvarende omlegging av offentlig tjenestepensjon. Spørsmålet er ikke berørt i pensjonsavtalen fra 3/3 – 18, men bør tas opp mellom partene for å komme fram til en løsning der slik inntekt, også i offentlig sektor, blir pensjonsgivende. Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon
Departementet foreslår at alderspensjon bare løper ut dødsmåneden selv om avdøde har ektefelle. I dag løper den en måned til. Det er urimelig at dette ikke videreføres da denne ekstra måneden er viktig for mange ektefeller i en vanskelig fase av livet.
Det er også urimelig at alderspensjon ikke skal løpe fra faktisk uttaksdato, men i stedet bare fra første hele måned etter at man f.eks. tar ut alderspensjon fra 62. Vi kan ikke se at det skal være noe problem å beregne alderspensjon fra en gitt dato uten avrunding til etterfølgende måned.
Viktige momenter som ikke skal besluttes endelig nå
Vi har forståelse for at en ikke nå legger opp til endelig et endelig regelverk når det gjelder utformingen av AFP. Årsaken til dette er ønsket om samordning mellom offentlig og privat AFP. Siden det ikke er avgjort hvordan privat AFP skal endres, er vi enige om at det er hensiktsmessig å avvente en nærmere avklaring av hvordan privat AFP vil se ut. Det er likevel svært viktig at dette kommer på plass i god tid før årsskiftet 2019/2020.
Her er det noen viktige momenter som bør avklares:
Om alderpensjon for uføre
Høringsnotatet behandler usikkerheten rundt uføres alderspensjon som også er et resultat av at Stortinget ikke har ferdigbehandlet en langsiktig løsning for uføres alderspensjon i folketrygden (kpt. 5.5).
Vi vil peke på at dette ikke bare dreier seg om hvordan levealdersjustering skal, eller ikke skal implementeres, som eksempel ved den delvise skjermingen som er vedtatt for uføre født i 1953 eller tidligere.
Minst like viktig som utslagene av skjermingsreglene, er de endringene som er vedtatt i folketrygden der det er bestemt at uføres opptjening av alderpensjon i folketrygden med alleårsreglene skal stanse ved 62 år. Sammen med at uføre ikke kan få AFP vil dette medføre at svært store grupper uføre vil få en vesentlig dårligere alderpensjon enn tidligere. Denne effekten blir ytterligere forsterket ved at gammel offentlig tjenestepensjon, med prinsippet om bruttopensjon, ville kompensert for manglende opptjening i folketrygden. Denne kompensasjonen vil nå forsvinne med nettoordningen.
Det er bortimot uforståelig at opptjening av alderspensjon i folketrygden stanser det år en uføretrygdet fyller 61 år (Lov om folketrygd §20-7a) for de som omfattes av alleårsreglene i folketrygden, når det i private tjenestepensjonsordninger er lovpålagt at uføre skal sikres opptjening i alderspensjon fram til 67 år. Det må være en selvfølge med opptjening av alderspensjon for uføre fram til 67 år i tjenestepensjon også i offentlig sektor. Stans av opptjening i folketrygden det året en fyller 61, vil for svært mange bety at alderspensjon fra folketrygden vil nærme seg minstepensjonsnivå, også når en har hatt tilnærmet gjennomsnittlige inntekter mens en var yrkesaktiv. Opptjeningsalder for uføre av alderspensjon i folketrygden bør endres. Hvis dette ikke endres, må det betydelige tapet mange uføre risikerer å få i sin alderpensjon etter 67 år kompenseres ved den endelige tilpasningen av uføres alderspensjon i ny offentlig tjenestepensjon.
Forsvar offentlig pensjon