Dato: 30.12.2018 Svartype: Med merknad LOVFESTING AV ET LEIRSKOLEOPPHOLD - HØRINGSVAR FRA NORSK LEIRSKOLEFORENING Bakgrunn for saken Lovfesting av elevenes leirskoleopphold er en gledelig, viktig og lenge etterlengtet sak. Leirskoletilbudet er verdifullt og sterkt ønsket, i skolen, blant elevene og i foreldregruppa. Det har gjennom mange år vært mye uro i en rekke kommuner rundt tilbudet, av økonomiske årsaker, om elevene skal få reise på leirskole. Det har vært en uheldig situasjon og er bakgrunnen for at leirskolesaken har gått mot en lovfesting. NLF vil takke regjeringen for å ta tak i dette. Svakhet i høringsforslaget Ordlyden i Jeløya-avtalen; «Regjeringen vil lovfeste retten til et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen" , og omtalen av saken, gir inntrykk av at nå skal alle elever få tilbud om et leirskoleopphold. Det er dessverre ikke tilfelle slik saken står nå. I høringsforslaget er regjeringserklæringen endret og lovforslaget omformulert slik at det ikke løser problematikken fullt ut. Høringsforslaget vedtatt slik det foreligger vil ikke bringe ro rundt leirskolesaken. Det vil ikke imøtekomme forventningen om likhet for elevene når det gjelder leirskole som læringsarena for alle. Vi håper og tror at det ikke er tilsiktet, men vil påpeke denne svakheten i det som er lagt fram. Forslaget åpner for andre typer skoleturer, utenlandsopphold eller kortere lokale varianter. Det kan i noen kommuner bli noe annet helt annet enn leirskole, for å spare penger, og forslaget blir en utvanning av leirskolebegrepet. De unike gevinstene ved et fullverdig leirskoleopphold kan svekkes eller gå tapt. Forklaring Skoler, elever og foreldre vil fortsatt oppleve å miste leirskoletilbudet, fordi lovforslaget ikke sikrer dens sentrale kjennetegn som er: Naturen som læringsarena. Varighet 4 sammenhengende overnattinger. Opphold i et nytt miljø. Uten disse rammefaktorene er det ikke leirskoleopphold som sikres for elevene, enten det er ved en tradisjonell bemannet leirskole eller det er på ubemannet opphold. Det bør rettes opp. Lovfestingen Norsk Leirskoleforening foreslår denne formuleringen i loven: «Kommunen skal tilby elevane minst eit leirskoleopphald med fire samanhengande overnattinger som del av grunnskoleopplæringa.» Uten natur og friluftsliv, er det ikke leirskole. Da glipper bant annet folkehelseperspektivet, den norske friluftslivstradisjonen, miljø og bærekraftig utvikling. Uten varighet på en full skoleuke og helst i et nytt miljø, er det ikke et fullverdig leirskoletilbud. Da svekkes verdier som livsmestring, dybdelæring og formidling av norske tradisjoner og norsk kultur som kjennetegner leirskoletilbudet. MER OM BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Leirskoleopphold er et verdifullt og unikt tilbud som alle elever bør få oppleve. I Jeløya-plattformen står det: «Regjeringen vil lovfeste retten til et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen." Viser også til vedlegg; Kunnskapsminister Jan Tore Sanners svar datert 22.02.18, som gir klart uttrykk for akkurat det samme. Dette er svært gledelige kunngjøringer som mange har ventet på. Bakgrunnen for at saken har kommet helt til en lovfesting, er den stadig tilbakevendende uro i skolen med usikkerhet og kutt i elevenes leirskoleopphold. Dette er en uønsket situasjon som det nå kan bli en slutt på. Det betinger imidlertid at det er leirskoletilbudet som sikres, og at uklarhet og tvil rundt det blir fjernet. Hva skal lovfestes? I høringsforslaget er imidlertid regjeringserklæringen og Kunnskapsministerens svar endret. Lovformuleringen i denne sikrer ikke ro omkring elevenes leirskoletilbud. Det står: «Kommunen skal tilby elevane eit leirskoleopphald eller ein annan skoletur med minst tre overnattinger som del av grunnskoleopplæringa.» Når det står «… eller ein annan skoletur med minst tre overnattinger ….» åpner det for en uheldig sammenblanding med helt andre typer opplegg enn leirskole. Det er å blande epler og pærer. Det blir å sette opp mot hverandre helt ulike læringsarenaer, og bytte ut sentrale fagområder med noe helt annet. Det gir ikke den ønskede likhet i tilbudet. Det kan bli kortere lokale turer som innsparings-varianter. Det undergraver både forventningen til og intensjonen bak lovfestingen; at alle elever skal få et fullverdig leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Med forslagets lovformulering vil det fortsatt være rom for usikkerhet, uro og kutt knyttet til elevers leirskoletilbud på samme måte som mange opplever i dag. Det mener vi er uheldig og uønsket. Leirskoleopplæringens pedagogisk idè er bygget på naturen som læringsarena, i en sammenhengende skoleuke, i et nytt miljø. Kvalitetene i og gevinstene ved en slik læringsarena kan for mange elever bli redusert eller glippe med forslagets lovtekst. Det blir feil fordi det handler om verdier som folkehelse, miljø og bærekraftig utvikling, livsmestring og dybdelæring. Valg av tilbud Leirskole-begrepet i denne sammenheng viser til en pedagogisk metode og ikke til bestemte fysiske steder. Det er ikke leirskolesteder som skal sikres for elevene, men leirskolemetodikken. NLF vil understreke nettopp det. Leirskoleoppholdet kan gjennomføres ved: Bemannet leirskole. Leirskolen tilbyr et pedagogisk opplegg ledet av kommunalt ansatte leirskolelærere i samarbeid med skolens medfølgende lærere. Det er det vanligste leirskoletilbudet. (Alle leirskoler tilsluttet Norsk Leirskoleforening er bemannede leirskoler.) Ubemannet leirskole. Skolens lærere har selv ansvaret for planlegging og gjennomføring av det pedagogiske opplegget. Oppholdet kan legges til et sted med selvhushold eller med lokalt vertskap som står for innkvartering/bespisning, men fortsatt med naturen som læringsarena over en sammenhengende uke. LEIRSKOLENS GRUNNLEGGENDE RAMMEFAKTORER Leirskoleoppholdets unike særpreg og dets gevinster bygger på: Bruk av naturen som læringsarena gjennom varierte friluftslivsaktiviteter. Varigheten ; en sammenhengende skoleuke, mandag til fredag. Elever fra ulike skoler og opphold i et nytt miljø står også sentralt i leirskoleidèen. Dette er viktige rammefaktorer som ikke blir sikret i høringsforslaget. Et slikt fullverdig leirskoleopphold har gevinster på mange områder: Folkehelse ; fysisk og psykisk. Videreføre den norske friluftslivstradisjonen . Naturforståelse, miljø og bærekraftig utvikling. Tilpasset opplæring og mestring gjennom praktiske oppgaver og utfordringer. Tverrfaglige kompetansemål og dybdelæring . Integrering , bekjempe fordommer og utenforskap, fremme toleranse. Sosial utjevning og tilhørighet. Kulturformidling og forståelse for norske tradisjoner . Fellesopplevelser og klassemiljø . Samarbeid og sosial kompetanse gjennom bruk av naturen. Læringsglede. Praktisk, spennende og virkelighetsnær undervisning i naturen skaper engasjement og stimulerer til videre læring. Påfyll av opplevelser, erfaringer og minner fremmer livskvalitet og tilhørighet. Styrket selvbilde og livsmestring. Dette er verdier som bør sikres gjennom kommende lovfesting. De samsvarer med sentrale satsingsområder i framtidens skole og samfunn. Derfor er det riktig og viktig å sikre nettopp leirskolemetodikken gjennom et fullverdig leirskoleopphold. POLITISKE FORANKRINGER Leirskoletilbudets kvaliteter og gevinster gjenspeiles i politiske dokumenterer. - Jfr. Stortingsmelding 28 og fagfornyelsen: « Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet.» og « Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.» Leirskole er en særlig god læringsarena for nettopp dette. - Jfr. Stortingsmelding 18, Friluftsmeldingen. Her står det: «Gjennom meldingen vil regjeringen bidra til at enda flere driver med friluftsliv, og får oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv.. » Leirskoleopphold bidrar til å nå målsettingene. - På samme måte harmonerer det med kommende stortingsmelding om folkehelse og handlingsplan for fysisk aktivitet . - I Læreplanverket for Kunnskapsløftet henter leirskolene ut kompetansemål fra ulike fag til sitt pedagogiske opplegg. På leirskole, som en praktisk og annerledes læringsarena, er det mulig å imøtekomme mål i både fagplanene og i overordnet del på en bedre måte enn inne i klasserommet. Andre typer turer eller kortere overnattingsopplegg kan også være verdifulle på sin måte, men disse må være et supplement til og ikke i stedet for et leirskoleopphold. Når denne saken endelig har kommet fram til dagens viktige milepæl; en nasjonal lovfesting, bør den sikre alle elever et fullverdig leirskoletilbud. HVORDAN SIKRE ET FULLVERDIG LEIRSKOLETILBUD Naturen som læringsarena er essensen i denne saken. Uten er det ikke leirskole. Naturopplevelser er leirskolens livsnerve. Friluftslivets gleder og utfordringer bør sikres som et sentralt element Varigheten på en sammenhengende full skoleuke er en viktig rammefaktor i et fullverdig leirskoletilbud. Det er mange grunner til det: - Med 5 dagers leirskole blir læringsutbyttet bedre for den enkelte elev. - Tiden er leirskolens kjennetegn og styrke, ved å bringe elevene inn i «leirskolebobla», inn i naturen og med unike muligheter for dybdelæring . - Lengden på oppholdet er avgjørende for en slik dybdelæring; med tid til varierte opplevelser, ro, refleksjon, innlevelse og forståelse. Det setter varige spor. - For mange barn tar det tid å bli trygg på et fremmed sted med nye mennesker. Det gjelder også på leirskole borte fra familien; i et nytt miljø, med nye voksne og nye medelever. Vi ser at hjemlengsel-problematikken beherskes stadig bedre utover i uka, en viktig opplevelse og erfaring for elevene . - Leirskolens pedagogiske plan og progresjon er bygget opp på 5 dagers opphold, fra mandag til fredag. Når noen kan velge kortere uke, er det uheldig og ødeleggende både for leirskolens opplegg og for besøkselevenes utbytte og læring. - Erfaring viser at det er stor forskjell på 3 og 4 døgns leirskole. Med første og siste dag som reisedager, reduseres leirskoleoppholdet fra tre fulle dager; tirsdag, onsdag og torsdag, til bare to hele dager ved 3 døgns tilbud. - Det er vanlig på en leirskoleuke at det kommer elever fra ulike skoler og kommuner. Når det åpnes for amputerte opphold ved at en skole blir hentet hjem dagen før andre skoler i den samme uka, skaper det uro og oppbrudds-stemning i gruppa. - Det er forstyrrende for undervisningen. - Det er uheldig og uverdig overfor de elevene som blir hentet hjem dagen før. - Det er uheldig for de andre elevene som skal bli full uke ved at det bryter opp samarbeidsgrupper og sosiale relasjoner. Vi har erfaring med disse ulempene. - Ulik hjemreisedag vanskeliggjør deling i skoleblandede grupper som er en vesentlig faktor i opplevelsen og den sosiale læringen på leirskole. Det må planlegges for to ulike leirskoleløp innenfor samme uke. Det svekker begge. - Økonomisk sett vil en avkorting av leirskoleuka redusere gevinstene ved investeringen. Det blir mindre utbytte for hver investert krone. - Sammenhengende opphold kontra flere kortere har også andre økonomiske fordeler, både for reisekostnader og lærergodtgjørelse. Flere kortere opphold vil medføre at uforholdsmessig mye tid går med til reising, og mindre går til undervisning og læring. - Fem sammenhengende dager muliggjør og forsvarer reiser til et nytt miljø. - I dagens ordning for øremerket tilskudd til undervisning ligger det en stimulans til å velge full uke ved at 3 døgn gir mindre tilskudd enn 4 døgn. Dette incitamentet blir foreslått fjernet i høringsforslaget. Da er det viktig at loven sikrer full leirskole-uke. Vi vil oppfordre til at dagens krav om 3 døgns opphold økes til 4 døgn for å sikre kvalitet og utbytte. Finansieringen bør sikre og dekke: - Vertskommunens pedagogiske utgifter til undervisningspersonalet på leirskolen. (Jfr. dagens øremerkede tilskudd over post 66, kap. 225 som er en avgjørende mekanisme for at vertskommuner for leirskoler tar på seg ansvaret for leirskoleopplæring av andre kommuners elever. Økonomisk sikkerhet.) - Reiseutgiften som muliggjør leirskoleturer til et nytt naturmiljø. - Elevutgiften til kost og losji slik at foresatte ikke lenger blir presset til økonomiske bidrag på kant med gratisprinsippet. - Utgiftene til skolens medfølgende lærere for en tilstrekkelig bemanning. Alle elever bør få lik rett til leirskole uavhengig av hvilken skole de går på. Et slikt opphold over flere døgn er viktig for å oppleve å bli og være integrert, føle likeverd og være en del av fellesskapet; uavhengig av funksjonsnivå, kjønn, religion og etnisitet. Leirskole handler om folkehelse, dannelse og integrering og i den sammenheng er leirskole en unik arena. Friskolene bør derfor også omfattes av et lovpålegg. Tilbudet bør kvalitetssikres gjennom en egen forskrift for leirskolevirksomhet. Forskriften bør regulere: - Ansvars- og oppgavefordeling. - Kompetansekrav og bemanningstetthet. - Sikkerhet og miljø. - Pedagogisk plan og pedagogisk ledelse. - Tilrettelegging for elever med funksjonsnedsettelser. - Tilpasninger for elever med annen etnisk og kulturell opprinnelse. Det bør være en godkjenningsordning for leirskoler som sikrer kvalitet og sikkerhet. (Jfr. dagens anbefalingsordning i Norsk Leirskoleforening. NLF kan bistå i et slikt arbeid.) Skolene bør selv få velge hvor de ønsker å bestille eller legge sitt leirskoleopphold. Det gir lokal handlefrihet. Det igjen gir en åpen og sunn konkurranse mellom leirskolene som stimulerer til videreutvikling og kvalitet i tilbudet. Noen vanlige kommentarer på slutten av en uke på leirskole: Dette er elevsitater vi ofte hører, og som sier noe om betydningen av tilbudet: - "Dette har vært den beste uka i mitt liv." - "Jeg har lært på en annen og bedre måte enn hjemme på skolen." - "Skulle ønske jeg kunne være her en uke til." - "Jeg har blitt bedre kjent med meg selv." - "Jeg har fått flere nye venner." Noen vanlige lærerkommentarer er: - "Det har vært fantastisk å se hvordan han/hun har blomstret." - "Jeg har fått se elevene vise helt andre sider av seg selv." - "Vi har blitt bedre kjent." - "Dette er en uke elevene virkelig vokser på." - "Leirskolen er en praktisk læringsarena som vi trenger i skolen." KOMMENTARER TIL HØRINGEN OG SVAR PÅ SPØRSMÅLENE: Til pkt. 2.2 «Gjeldende rett», siste del. - Dagens kriterier for «Tilskudd til leirskoleopplæring» har blitt endret fra det som var intensjonen med tilskuddet. Det har medført at overnattingsturer som ikke er leirskole kan motta tilskudd til leirskoleopplæring. Det skaper uheldige forskjeller og uro, og bør rettes opp. - Det er bra at §10-3 ligger fast. Den er viktig for leirskoleordningen og kvaliteten i tilbudet. Til pkt. 2.3.1 «Behov for lovfesting» - NLF støtter departementets syn på at det er «negativt at tilbudet ikke blir gitt til alle». Det ville bli løst ved å opprettholde erklæringen fra Jeløya, å «lovfeste retten til et leirskoleopphold», men løses ikke med høringsforslaget. - I 3. avsnitt åpnes det for «… eller annen skoletur med overnatting…». Det bør slettes, alternativt endres til «…eller tilsvarende skoletur….» for å sikre det som er kvalitetene og gevinstene i leirskolemetodikken. Nå er det leirskole, i betydningen bemannet eller ubemannet leirskoleopphold, som må sikres for å bringe ro rundt saken. - NLF er enig i at en lovfesting av et leirskoleopphold vil dempe presset på gratisprinsippet, men da er det et leirskoleopphold som må sikres. Med høringsforslaget kan kommuner i framtiden innfri loven ved å tilby kortere lokale billig-varianter som ikke er leirskole, og foreldregruppa vil fortsatt føle seg presset til å måtte stille opp med finansiering for at elevene skal få et fullverdig leirskoleopphold. Det strider mot lovforslagets intensjon. Til pkt. 2.3.2.1 Plikt for skoleeier til å tilby leirskole eller annen skoletur med overnatting - NLF viser til det som er sagt ovenfor når det gjelder behovet for å tydeliggjøre hva som er leirskole, og det uheldige ved dagens sammenblanding med andre typer tilbud. - NLF er enig i at skolene skal ha frihet i valg av tilbud, men forslaget muliggjør at noen fortsatt kan oppleve å ikke få leirskole. Det vil ikke skape ro og rettferdighet i leirskolesaken. - Skolene vil med NLF`s forslag stå fritt i valg av sted å reise til, valg om fjell eller kyst, barmark eller snø, bemannet eller ubemannet leirskole, til et sted med selvhushold eller på selvbergingsopphold i f.eks. lavvu/gapahuk. I alle tilfeller sikres naturen som læringsarena. NLF`s tilbud er bare en av flere valgmuligheter. - Det står til slutt i nest siste avsnitt om andre type turer enn leirskole at: «Det er også i overensstemmelse med eksisterende praksis og tradisjon ved skolene.» Det er ikke riktig. I Norge er eksisterende praksis og tradisjon å reise på tradisjonell leirskole, noe 80-90 % har gjort siden 1970-tallet. Andre typer overnattingsturer har blitt tilbudt i tillegg til leirskole. Den stadig tilbakevendende uro og støy handler om kutt i leirskoletilbudet. Det bør løses gjennom kommende lovfesting. Til pkt. 2.3.2.2 En del av grunnskoleopplæringen NLF støtter departementets syn fullt ut på dette punktet. Leirskoler tilsluttet Norsk Leirskoleforening skal ha et pedagogisk opplegg forankret i gjeldende lovverk. De skal ta imot alle elever uavhengig av livssyn, kulturell bakgrunn eller etnisk opprinnelse, i tråd med kravene til den offentlige grunnskolen. NLF-leirskoler skal kunne ta imot og tilby gode opplegg for elever med funksjonsnedsettelser. Til pkt. 2.3.2.3 Friskolene pålegges ikke en plikt til å tilby leirskole eller annen skoletur med overnatting NLF mener at det er like viktig for alle elever å få leirskole som læringsarena og del av sitt opplæringsmangfold, enten de går på offentlig eller privat skole. NLF mener derfor at loven også bør gjelde for friskoler for at som det står i høringen «de skal tilby en opplæring jevngod med den som gis i offentlig skole.» Dessuten har friskolene gjennom sitt driftstilskudd allerede fått penger til leirskoleopphold. Til pkt. 2.3.3.1 Lengde på oppholdet - Varigheten på 4 sammenhengende overnattinger er avgjørende for leirskoleoppholdets kvalitet og læringsgevinster. Dep. skriver «Et leirskoleopphold har vanligvis en varighet på tre til fire overnattinger.» Det er ikke riktig. Det er helt uvanlig med 3 døgns leirskole. Det pedagogiske opplegget i leirskoleordningen er bygget opp på 5 dager, mandag til fredag. Leirskolelæreres tilsettinger i vertskommuner for leirskole er også basert på full skoleuke. - Det kan tilsynelatende virke som 3 kontra 4 døgn ikke betyr så mye, men erfaring viser at det på flere måter har stor betydning. Vi viser til eget avsnitt ovenfor med begrunnelser for det. - NLF har opplevet en tendens de seinere årene til økte forespørsler om 3 døgns opphold, ensidig begrunnet med krav om innsparinger. Det svekker læringsutbyttet og undergraver tradisjonen med et fullverdig leirskoletilbud, og bør stanses i kommende lovfesting. - NLF mener at det i spesielle tilfeller bør være anledning for å søke om dispensasjon for opphold på 1-3 overnattinger. Det kan være spesialskoler som har elever med særskilte behov for kortere opphold. Det er viktig at også disse elevene får oppleve leirskole. Til vanlig bør det imidlertid ikke være mulig å velge opphold under 4 døgn. Til pkt. 2.3.3.2 Faglig innhold NLF støtter departementets syn på dette punktet. Krav til faglig innhold er i tråd med dagens krav til alle leirskoler tilsluttet Norsk Leirskoleforening. Leirskolen skal tilby et pedagogisk opplegg forankret i gjeldende læreplan og med et timetall minst like høyt som på en vanlig skoleuke. Når det gjelder undervisningstimetallet på en leirskoleuke, er det vanligvis høyere enn på en ordinær skoleuke. Det vil særlig være et høyere undervisningstimetall på tirsdag, onsdag og torsdag som er de tre hele leirskoledagene, enn på mandag og fredag som er ankomst og avreisedager. Det er riktig å se på undervisningstimetallet samlet for en leirskoleuke og ikke fordele det likt på alle leirskoledagene slik det er i dag. I praksis fungerer ikke det. Til pkt. 2.4 Departementets forslag -Departementet foreslår at det i opplæringsloven lovfestes en plikt for kommunene til å tilby leirskole eller en annen skoletur med overnatting som del av grunnskoleopplæringen. Plikten foreslås lovfestet i ny § 13-7 b. NLF foreslår at loven formuleres slik at alle elever får tilbud om et fullverdig leirskoleopphold med de kvaliteter og gevinster som ligger i det, i tråd med den etablerte norske leirskoletradisjonen. Definisjonen på et leirskoleopphold bør avgrenses og klargjøres. -Departementet foreslår at skoleturen må ha en varighet på minst tre overnattinger og at det fastsettes et krav om at en del av aktivitetene på turen er en del av opplæringen. Det skal gis opplæring av et slikt omfang som elevene ville ha fått dersom de var på skolen. NLF foreslår at leirskoleoppholdet har en varighet på fire sammenhengende dager. NLF støtter kravet om at aktivitetene på leirskoleoppholdet skal være en del av opplæringen, og i minst samme omfang som i en ordinær skoleuke. -Det foreslås ikke endringer i friskoleloven. NLF foreslår en tilsvarende endring i friskoleloven som i Opplæringsloven. Til pkt. 4 Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Plikt til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting som en del av grunnskoleopplæringen NLF ber om at «Tilskudd til leirskoleopplæring» på kap.225, post 66 beholdes som øremerket tilskudd og ikke legges inn i rammetilskuddet. Det er flere årsaker til det. - Dette er et spesielt økonomisk grep for å sikre at et mindretall kommuner i landet er villig til å påta seg og være vertskommune for leirskole. Disse vertskommunene, under 50 i antall, tar imot andre kommuners elever på leirskoleopphold av god kvalitet. - Dette tilskuddet henger sammen med Opplæringslovens §10-3, som er avgjørende for en velfungerende leirskoleordning, nå og i framtiden. Denne paragrafen sammen med det øremerkede tilskuddet sikrer at undervisningspersonalet kan være tilsatt i den kommunen der leirskolen ligger. - Bak fordelingen av post 66-midlene, som i første omgang går til alle landets kommuner, ligger det en refusjonsgaranti som kanaliserer pengene videre til den vertskommunen som brukerkommunen reiser på leirskole til. Denne mekanismen kan bli truet dersom tilskuddet legges inn den generelle rammeoverføringen. - Det er kjent at presset er stort på kommunenes generelle rammetilskudd, og midlene over post 66 er likevel låst til formålet når tilbudet nå blir lovfestet. Det tilsier at øremerkingen kan beholdes. NLF viser for øvrig til eget avsnitt ovenfor om finansieringen. Til pkt. 5 Merknader til lovbestemmelsene som foreslås endret Til § 13-7b i Opplæringsloven NLF viser til kommentarer og argumentasjon ovenfor når det gjelder innhold i tilbudet og varighet på oppholdet. NLF støtter at alle bør delta, at det skal tas hensyn til ulike elevbehov og at oppholdet skal være en del av grunnskoleopplæringen. Til pkt. 6 Lovforslag I høringsforslaget fremmes følgende lovtekst: Opplæringsloven § 13-7 b skal lyde: § 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskole eller skoletur Kommunen skal tilby elevane eit leirskoleopphald eller ein annan skoletur med minst tre overnattinger som del av grunnskoleopplæringa. Somme av aktivitetane på leirskolen eller turen skal vere opplæring. Det skal gis opplæring av eit omfang som tilsvarar det elevane ville ha fått dersom dei i staden hadde vore på skolen. Norsk Leirskoleforening foreslår denne lovteksten: § 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskole. Kommunen skal tilby elevane minst eit leirskoleopphald med fire samanhengande overnattinger som del av grunnskoleopplæringa. Somme av aktivitetane på leirskolen skal vere opplæring. Det skal gis opplæring av eit omfang som tilsvarar det elevane ville ha fått dersom dei i staden hadde vore på skolen. KORT OM NORSK LEIRSKOLEFORENING OG DEN NORSKE LEIRSKOLETRADISJONEN - Norsk Leirskoleforening (NLF) er en frittstående pedagogisk interesseforening som arbeider for kvalitet i leirskoletilbudet gjennom krav til leirskolenes pedagogiske innhold og ledelse, sikkerhet og miljø, i henhold til lovverket for grunnskolen. - Leirskoler tilsluttet NLF må ha kommunalt ansatt undervisningspersonale i tråd med Opplæringsloven §10-3. Det er viktig fordi det sikrer pedagogisk kompetanse på uteskole i leirskolens miljø. - 51 leirskoler fordelt på kyst og fjell over hele landet er p.t. tilsluttet Norsk Leirskoleforening. Disse tar årlig imot rundt 50 000 skoleelever på en ukes leirskoleopphold. - Nye steder som ønsker å starte leirskolevirksomhet kan søke om opptak og bli anbefalt etter befaring og kvalitetssikring. NLF får stadig nye henvendelser om oppstart av leirskoledrift. - Grunnskolene velger selv hvor de ønsker å bestille leirskoleopphold. Det gir en åpen og sunn konkurranse mellom leirskolene som stimulerer til videreutvikling og kvalitet i tilbudet. - Dagens leirskoleordning er bygget opp på erfaring og kunnskap gjennom fem tiår. Leirskoleopphold bidrar til: Variert tverrfaglig læring som imøtekommer sentrale deler av læreplanens overordnede del og læreplanens kompetansemål i flere fag. Dybdelæring. Praktiske oppgaver som fremmer språk- og begrepsinnlæring og styrker forståelse. Tilpasset opplæring. Leirskole gir utfordringer for den enkelte der alle opplever mestring. Barna får vise andre sider av seg selv enn i klasserommet. Leirskole handler om elevaktivitet og handlingskompetanse. Praktiske samarbeidsutfordringer på tvers av klasser og skoler. Sosial trening. Forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet, mestringsopplevelser, styrket selvbilde og sosial kompetanse, som legger grunnlag for livsmestring og bedre læring. Det grønne skiftet. Miljøbevissthet. Naturopplevelser fremmer gleden ved og tilhørigheten til naturen. Bærekraftig utvikling. Styrking av den norske friluftslivstradisjonen, stimulere til videre og variert friluftsliv. Formidling av lokal kultur og norske tradisjoner. Integrering, gjennom en ukes samvær mellom ulike kulturer og tradisjoner. Komme tett på hverandre ved å bo og leve sammen, dele rom og måltider, hjelpe hverandre i utfordrende friluftslivsaktiviteter. Fremmer forståelse og toleranse, forebygger fordommer og fremmedfrykt. Forebygge og avdekke sosial kontroll ved at alle deltar. Sosial utjevning. Fellesopplevelser som bidrag i kampen mot barnefattigdom og ulikhet. På leirskole er det likt for alle; innkvartering, måltider, aktiviteter osv. Styrking av klassemiljø, skoletrivsel og læringsglede. Motvirke skolefrafall. Samarbeid og sosial kompetanse. Avdekke og forebygge mobbing. Alle voksne er tett på hele døgnet. Læringsglede. Praktisk, spennende og virkelighetsnær undervisning skaper engasjement og stimulerer til videre læring. Opphold på bemannet leirskole er også en læringsarena for medfølgende lærere; i uteskole og uteskolemetodikk for å overvinne «dørstokkmila» og ta mer aktiv bruk av naturen som læringsarena i skolehverdagen hjemme. 2 vedlegg (Når høringssvaret i word ble limt inn i dette skjemaet, ble det endret i format på avsnitt, innrykk og punktlister. Det er forsøkt rettet opp, men er derfor også lastet opp som et pdf-vedlegg.) Vedlegg Sanners svar om lovfesting leirskole. SKM_C654e18022209040.pdf Lovfesting av leirskoleopphold - høring NLF.pdf Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
