Oppsummering og konklusjon
Kommunedirektøren støtter forslaget til lovendring. Den sikrer lovmessig forankring av formålsendringen fra skog til beite og fører til en slags driveplikt i skogbruket.
Oslo har lite husdyr i kommunen, men mye dyrkede areal som er gjengrodde og tilplantede. Det bør klargjøres for en enkel sakshåndtering der en ønsker åpent landskap. Vi minner om at av truede arter, rødlista, er 29% knyttet til kulturbetingede naturtyper (kilde Artsdatabanken, 2021).
Lovendringen bør også drøfte avskoging som har til hensikt å lagre gjenstander og konteinere.
Kontroll og oppfølgingsarbeid der det ikke omsøkes jordloven, vil føre til stor ressursbruk fra kommunalt hold i felt og på kart.
Oslo har lite husdyr i kommunen, men mye dyrkede areal som er gjengrodde og tilplantede. Det bør klargjøres for en enkel sakshåndtering der en ønsker åpent landskap. Vi minner om at av truede arter, rødlista, er 29% knyttet til kulturbetingede naturtyper (kilde Artsdatabanken, 2021).
Lovendringen bør også drøfte avskoging som har til hensikt å lagre gjenstander og konteinere.
Kontroll og oppfølgingsarbeid der det ikke omsøkes jordloven, vil føre til stor ressursbruk fra kommunalt hold i felt og på kart.
Vurdering
Vi mener lovendringen er et viktig bidrag for det klimamessige arbeidet som kommunen også har målsatt seg.
I våre områder er mange jordbruksarealer gjengrodde og tilplantede og blitt klassifisert som skog. Av truede arter, rødlista, er også 29% knyttet til kulturbetingede naturtyper (kilde Artsdatabanken, 2021). Oslo har relativt få beitedyr.
Behovet for å reetablere et åpent landskapet, å landskapsutvikle, er stort. Ofte konsentreres det om viktige områder som er registrert som Utvalgt kulturlandskap. Andre ganger er det viktige landskapsområder i kommunens eget planarbeid, eksempelvis raviner, kulturmiljøer, gamle setervoller i skogen eller finneplasser. Noen ganger kan dette være kartlagt og definert innenfor hensynssoner i plankart. Vi mener at der grunneier med eller uten beitedyr selv ønsker å landskapsutvikle tidligere beiteområder, ikke må la jordlovsbehandlingen være til hinder for å oppfylle kommunens egne ønsker også for dette området. Ofte er tilskudd til inngjerding og rydding (SMIL og UKL) en samtidig sakshåndtering som medfører en lang prosess for en endelig avklaring om finansiering.
Det er også behov for å se om mindre avskoging til andre formål som utendørs lager, også bør reguleres bedre. Det er eksempel på avskoging hvor det lagres materiell som konteinere, lages parkeringsareal for annen tilknyttet virksomhet (t.d. entreprenørvirksomhet). Som kjent er det stort press på bynære arealer for midlertidig lager. Disse sakene kommer sjelden til behandling i kommunen etter plan- og bygningsloven. Den nye regelen i jordlova har derfor ikke vurderinger der skogmark uten dyrkbar jord blir avskoget og bruk til andre formål enn landbruk.
Tidsaspektet for oppfølging fra kommunen og statsforvalter er avgjørende for kontrollarbeidet. Det er store og mange arealer å følge opp når hogstaktiviteten er spesielt stor. Ved kommunens oppdatering av markslagskart vurderer man beiteevnen i tiden etter avskogingen for at bonden skal kunne søke produksjonstilskudd, men det er etter henvendelse, mens foryngelseskontroll skjer etter tre år.
Administrasjonskostnader vil øke med den nye søknadsordningen. Det vil medføre mer kontroll av hogstflater hvorvidt det er ment avskoging for innmarksbeite eller ikke.
I våre områder er mange jordbruksarealer gjengrodde og tilplantede og blitt klassifisert som skog. Av truede arter, rødlista, er også 29% knyttet til kulturbetingede naturtyper (kilde Artsdatabanken, 2021). Oslo har relativt få beitedyr.
Behovet for å reetablere et åpent landskapet, å landskapsutvikle, er stort. Ofte konsentreres det om viktige områder som er registrert som Utvalgt kulturlandskap. Andre ganger er det viktige landskapsområder i kommunens eget planarbeid, eksempelvis raviner, kulturmiljøer, gamle setervoller i skogen eller finneplasser. Noen ganger kan dette være kartlagt og definert innenfor hensynssoner i plankart. Vi mener at der grunneier med eller uten beitedyr selv ønsker å landskapsutvikle tidligere beiteområder, ikke må la jordlovsbehandlingen være til hinder for å oppfylle kommunens egne ønsker også for dette området. Ofte er tilskudd til inngjerding og rydding (SMIL og UKL) en samtidig sakshåndtering som medfører en lang prosess for en endelig avklaring om finansiering.
Det er også behov for å se om mindre avskoging til andre formål som utendørs lager, også bør reguleres bedre. Det er eksempel på avskoging hvor det lagres materiell som konteinere, lages parkeringsareal for annen tilknyttet virksomhet (t.d. entreprenørvirksomhet). Som kjent er det stort press på bynære arealer for midlertidig lager. Disse sakene kommer sjelden til behandling i kommunen etter plan- og bygningsloven. Den nye regelen i jordlova har derfor ikke vurderinger der skogmark uten dyrkbar jord blir avskoget og bruk til andre formål enn landbruk.
Tidsaspektet for oppfølging fra kommunen og statsforvalter er avgjørende for kontrollarbeidet. Det er store og mange arealer å følge opp når hogstaktiviteten er spesielt stor. Ved kommunens oppdatering av markslagskart vurderer man beiteevnen i tiden etter avskogingen for at bonden skal kunne søke produksjonstilskudd, men det er etter henvendelse, mens foryngelseskontroll skjer etter tre år.
Administrasjonskostnader vil øke med den nye søknadsordningen. Det vil medføre mer kontroll av hogstflater hvorvidt det er ment avskoging for innmarksbeite eller ikke.