Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Dette høringssvaret angår kun pkt. 18.2 i NOU 2024:22 om utvalgets forslag til å nekte sparebanker å dele ut kundeutbytte. Utvalget har foreslått å begrense sparebankenes mulighet til å utdele kundeutbytte, med henvisning til at denne praksisen bryter med sparebankenes tradisjonelle rolle og at gaver til lokalsamfunnet har større nytte- og markedsføringsverdi. Videre peker utvalget på at kundeutbytte er en relativt ny praksis og antyder at det kan undergrave bankenes soliditet og samfunnsnytte. Disse argumentene hviler imidlertid på svake og udokumenterte premisser. Å hevde at kundeutbytte bryter med tradisjoner representerer en “appeal to tradition”-feilslutning. Hvis sparebankene skulle være låst til hvordan sparebankene historisk var når ordningen ble ordnet ville det være ensbetydende med at sparebankene skal stå uten mulighet til å tilpasse seg endrede konkurranseforhold, og utviklinger i bankmarkedet og kundenes behov og preferanser. Historisk har sparebankene vist en imponerende evne til å tilpasse seg endringer i samfunnets behov, og kundeutbytte er en naturlig utvikling av deres samfunnsansvar og konkurransemessig posisjonering i møte med de kommersielle bankenes fokus på kostnadskontroll gjennom selvbetjente banktjenester. Argumentet om at gaver til lokalsamfunnet gir større markedsføringsverdi enn kundeutbytte, mangler dessuten empirisk grunnlag og er rent spekulativt. Kundeutbytte er derimot en praksis som styrker sparebankenes legitimitet og samfunnsrolle. Ved å la kundene ta del i bankens økonomiske suksess, skapes en direkte kobling mellom banken og dens kjerneinteressenter, noe som øker tilliten til finansnæringen. Dette er særlig viktig i en tid der skepsisen til finanssektoren øker. Videre er kundeutbytte en viktig mekanisme for å sikre konkurranseevnen til sparebanker. Mens kommersielle storbanker gjerne har et fokus på kostnadskontroll, profittmaksimering, og effektiv bankdrift vil sparebanker gjerne ha en lokal forankring med fysiske lokaler. Sparebanker vil derfor gjerne være den eneste bankforbindelsen i distriktsområder. Samtidig konkurrerer sparebanker og kommersielle banker om de samme selvbetjente kundene, samtidig som sparebanker gjerne er de eneste bankene som betjener ikke-selvbetjente kunder i rurale strøk. Sparebanker har derfor en vesentlig konkurransemessig ulempe i forhold til kommersielle banker. Kundeutbytte gir en verdifull konkurransefordel og bidrar til å sikre at innbyggere i rurale strøk har tilgang til banktjenester. Dette harmonerer også med prinsippene i EU-direktiv 2014/92/EU ( Payment Accounts Directive ) om at alle har rett til grunnleggende bankkontoer, også ikke-digitale beboere fra rurale strøk. Det er også sparebanker som møter kapitalbehov til rurale bedrifter på den beste måten, og som har de beste forutsetningene for å gjøre gode kredittkvalitetsvurderinger av distriksbedrifter med sin lokale forankring. Hvis sparebankene fratas konkurransefremmende tiltak som kundeutbytter, så vil det kunne redusere sparebankenes lokale tilknytning og dermed også kapitaltilgangen for bedrifter i distriktene. Økonomisk sett fremmer kundeutbytte stabilitet ved å tilføre kundene midler som kan brukes til å redusere gjeldsbelastning eller øke sparing. Norge har en av verdens høyeste husholdningsgjeldsgrader, og tiltak som reduserer denne risikoen, har stor samfunnsverdi. I tillegg har kundeutbytte en positiv omfordelende effekt, da overskuddet fordeles bredt blant kundene, noe som bidrar til å redusere ulikhet og styrke økonomisk rettferdighet. Juridisk sett harmonerer kundeutbytte godt med kravene i kapitalkravsforordningen (CRR), som eksplisitt tillater fleksibilitet i overskuddsdisponeringen så lenge kapitalkravene oppfylles. En grunntankte i CRR er at at reguleringer ikke skal gå på bekostning av bankenes egne forretningsmodeller, såfremt disse er sunne og solide. Finansforetaksloven § 10-7 og § 10-17 inneholder allerede forsvarlighetskrav som sikrer at kundeutbytte bare kan gjennomføres dersom det ikke truer bankens soliditet. Det er derfor ingen juridisk grunn til å begrense sparebankenes mulighet til å dele ut kundeutbytte. Sparebankene er en hjørnestein i det norske finanssystemet, og deres samfunnsrolle kan ikke undervurderes. Kundeutbytte er ikke bare et verktøy for å styrke bankenes konkurranseevne, men også et middel for å fremme økonomisk stabilitet og sosial rettferdighet. Jeg oppfordrer departementet på det sterkeste at forslaget om å nekte sparebanker muligheten til å utdele kundeutbytte avvises, slik at sparebankene kan fortsette å ivareta sin unike samfunnsfunksjon og konkurrere mot kommersielle banker. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
