Anonym

Referansen i Kunnskapsdepartementets høringsbrev er 18/4059.

Hvordan er situasjonen i dag? Store mørketall for trakassering og seksuell trakassering er trolig.

Universitetet og høyskoler er ressurssterke, mange med milliardbudsjett. De har egne jurister og kan i tillegg kjøpe inn juridisk spisskompetanse ved behov. Studentombudene bør minimum ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men også kurs i konfliktløsing (i det minste kort tid etter at de tiltrer stillingene).

Retten til tilrettelegging foreslås å avhenge av «institusjonens ressurser». Mener deparementet seriøst at ved en liten og fattig institusjon skal de med redusert funksjonsevne få dårligere tilrettelegging enn andre steder?

Det bør være mulig å tildele institusjonene midler til tilrettelegging som avhenger av hvor kostnadskrevende tilrettelegging er samlet for en institusjon (kan eventuelt finansieres med reduksjoner på andre områder ved andre institusjoner).

Enkelte studenter med krav på tilrettelegging slutter fordi saksbehandlingen tar for lang tid.  Det kan forhåpentligvis forhindres ved å sette en tidsfrist for institusjons foreløpige svar og prioritert saksbehandling av henvendelser om tilrettelegging.

Informasjonen til studentene om hvilke tilretteleggingstiltak som kan være aktuelle, synes å være dårlig. Og de ansvarlige ute på fakulteter og institutter har typisk liten kompetanse på området og ikke minst mange andre arbeidsoppgaver. Det er innen helsevesenet blitt opprettet ulike kompetansesentre både på nasjonalt og regionalt nivå. Men de synes ikke å rette sine tilbud mot universitets- og høyskolesektoren, men primært mot helsesektoren. Her kan det være grunn sette i verk tiltak som gjør at kompetansesentrene bidrar til bedre tilrettelegging innen høyere utdanning:

Det foreslåtte kravet om effekt av et tiltak i § 4-3 femte ledd, kan typisk bli vanskelig for en student å oppfylle. Dels vil arbeidet med søknaden om tilrettelegging bli mer tidkrevende, dels vil det bli en ytterligere belastning for studenter som har tidsmangel på grunn av funksjonsnedsettelsen. Dessuten vil det typisk både koste penger og ta lang tid om studenten skal bli henvist til spesialisthelstjenesten for å sannsynliggjøre den påståtte effekten.

Men studenten kan også risikere å bli møtt med påstander om at tiltaket ikke vil påvirke om studenten stryker eller består eksamen. Eller skal effekten knyttes til et enkelt karaktertrinn på karakterskalaen? Eller til effekten på studentens velvære fram mot eksamen. Eller er det bare fysiske barrierer det siktes til?

Vennlig hilsen student t.