Coop Norge SA

Coop har ment og mener fortsatt at lovregulering av adferd og praksis som alle aktører i verdikjeden har sterke incentiver til å unngå, ikke er hensiktsmessig.

Dagligvarehandelen tok i 2010 initiativ til etablering av ForMat-prosjektet og har jobbet systematisk med å redusere matsvinn siden den gang. Bransjen er den sektoren som gjennom årene har redusert mengden matsvinn mest, har nådd delmålene i bransjeavtalen (1) og er på god vei til å oppfylle målsettingen om halvering av matsvinnet innen 2030.

Når matsvinnloven nå likevel virker å bli en realitet, mener vi det er svært viktig at loven ikke medfører administrative kostnader, økt ressursbehov eller redusert mattrygghet. Coop støtter lovens formål om å fremme ressursutnyttelse gjennom å forebygge og hindre at mat går ut av verdikjeden. Gjennom bransjeinitiativ og –avtale har Coop vært en del av matbransjen felles arbeid for å redusere mengden matsvinn i årevis. Coop var representert i Matsvinnutvalget gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og vi ser positivt på at mange av anbefalingene fra Matsvinnutvalget er tatt inn i lovforslaget.

Matsvinnområdet inneholder dessuten åpenbare målkonflikter, og matsvinnloven må sees i sammenheng med andre lover og forskrifter på området, slik at konflikter unngås.

Nedenfor følger våre viktigste innspill til høringsforslaget.

Coop registrerer at det er foreslått at lovforslaget skal gjelde frem til overlevering til sluttforbruker, men ikke overfor privatpersoner og forbrukere som sådan. Samtidig er forbrukerleddet der den største andelen matsvinn oppstår (2). Coop mener derfor at det er svært viktig at det iverksettes andre tiltak overfor husholdningene.

Det foreslås også at loven i utgangspunktet ikke skal gjelde for primærproduksjonen før høste- eller slaktetidspunktet. Dette i motsetning til matloven. Det vises imidlertid til at det vil være behov for nærmere vurdering av avgrensningene av loven knyttet til primærproduksjon, både i grønn og blå sektor. Som departementet selv er inn på, har det vært et sentralt prinsipp i Bransjeavtalen at matsvinnet skal reduseres i hele matkjeden. Coop støtter at det gjøres en nærmere vurdering av dette og mener at matsvinn bør gjelde fra og med primærleddet og til og med forbrukerleddet. Det nevnes i den forbindelse at DMF støtter Matsvinnutvalget i at matsvinn på gårdsdrift og i havbruksnæringen bør inkluderes i tiltak mot matsvinn, da store ressurser går til spille ved at råvarer som er satt i produksjon aldri når neste ledd i verdikjeden.

Gjennomføring av blant annet aktsomhet- og redegjørelsesplikten i loven vil medføre en administrativ byrde for virksomheter som omfattes av loven. Det bør derfor avklares hva som defineres som en virksomhet og hvordan kravene vil treffe selskaper og virksomheter som er organisert på ulike måter. Det vil være svært lite hensiktsmessig om den enkelte butikk i en kjede skal måtte gjennomføre en aktsomhetsvurdering og redegjøre for denne. Med andre ord anbefales det sterkt at pliktene som er foreslått må kunne innfris ved at felles administrasjon i en virksomhet med flere utsalgssteder eller lager gjennomfører aktsomhetsvurderingene, innarbeider rutiner som reduserer risiko for at matsvinn oppstår og redegjør for dette på vegne av alle relevante enheter i selskapet.

Departementet viser til at Bransjeavtalen «fortsatt vil være et sentralt virkemiddel for å nå målet om 50 prosent reduksjon av matsvinnet innen 2030, men det er behov for å forsterke virkemidlene for å redusere matsvinnet».

Dagligvarebransjen kan vise til svært gode resultater med frivillige avtaler på flere områder, deriblant matsvinn, og støtter derfor departementets syn på at Bransjeavtalen fortsatt skal være et sentralt virkemiddel for å nå målet. Det er da viktig at Bransjeavtalen styrkes og at flere sektorer og bransjer blir inkludert i avtalen. I denne sammenheng vil eksempelvis utvikling av bransjespesifikke standarder for beste praksis være sentralt. Vi mener matbransjens samarbeidsselskap, Matvett, kan ha ansvar for dette arbeidet.

Coop mener kravet til å gjennomføre aktsomhetsvurdering er et fleksibelt og hensiktsmessig tiltak som vil ansvarliggjøre alle virksomheter som omfattes av kravet. Coop støtter det foreslåtte formålet med aktsomhetskravet.

Det er viktig at tiltak for å redusere matsvinn må være risikobasert, altså som et resultat av aktsomhetsvurderinger og risikokartlegging i virksomheten. Kravet til aktsomhetsvurderinger vil sikre bevissthet rundt hvordan virksomhetens aktiviteter påvirker matsvinn. For å sikre best mulig etterlevelse og bistå virksomhetene som omfattes av kravet, bør det utvikles anbefalinger knyttet til omfang og nivå på aktsomhetsvurderingene. Det er i så måte positivt at det legges opp til en utvikling av beste praksis gjennom Bransjeavtalen som kan utfylle kravene i matsvinnloven og danne grunnlag for en felles tilnærming til disse i hele verdikjeden. Coop mener også det er viktig at kravene er i samsvar med direktiv (EU) 2024/1760 av 13. juni 2024 (Aktsomhetsdirektivet) og CSRD/ESRS, slik at virksomhetene ikke påføres dobbelt opp med krav til aktsomhetsvurderinger og rapportering der det saklig sett er grunnlag for en mer enhetlig tilnærming. Det bør utvikles standard rapporterings- og redegjørelseskrav.

De nærmere og eventuelt sektorbestemte kravene, vil Coop komme tilbake til i forbindelse med forslag om tilhørende forskrift.

Coop støtter forslaget om plikt til nedprising av varer med kort holdbarhet. Nedprising har vist seg som et svært effektivt tiltak for å redusere svinnet i våre butikker. Vi opplever også at tiltaket settes pris på av kundene. Coop er enige med departementet i at det er viktig at plikten til nedprising i detaljistleddet ikke medfører at matsvinnet forskyves til forbrukerleddet. Vi har imidlertid ikke sett dokumentert at dette er et problem. Tvert imot mener Coop at nedprising bidrar til økt bevissthet om matsvinn generelt og holdbarhetsmerking spesielt. Med andre ord er nedprisingsplikten et tiltak som også vil kunne bidra til redusert matsvinn i forbrukerleddet.

Coop støtter matsvinnutvalgets anbefalinger knyttet til at virksomhetene selv må vurdere hvordan nedprising og markedsføring av dette skal foregå. For å sikre god praksis med hensyn til nedprisingsplikten, bør kravet om “aktiv markedsføring” beskrives nærmere, fortrinnsvis gjennom bransjevise veiledere, eller lignende. Vi understreker likevel at plikt til nedprising og markedsføring av varer (med kort holdbarhet) ikke må bidra til redusert mattrygghet. Veiledning og beste praksis bør også her utvikles og formidles.

Slik vi forstår høringsforslagets § 6 er kravet til nedprising begrenset til kun å gjelde næringsmidler med kort holdbarhet. Coop mener at ordlyden og innholdet bør harmoniseres med bestemmelsen om førpris i prisopplysningsforskriften § 9a, hvor det i tredje ledd er benyttet uttrykket «varer som kan forringes eller foreldes raskt». Det er i forarbeidene til denne bestemmelsen lagt til grunn at uttrykket skal forstås slik at det også omfatter tørrvarer som pasta, så vel som kosmetikk. Dette bør også gjelde for den foreslåtte nedprisingsplikten. Coop mener også at den foreslåtte bestemmelsen bør inneholde en konkretisering av når plikten til nedprising oppstår, ikke bare hvilke matvarer den skal gjelde. F.eks. vil det være mange tilfeller hvor det kan konstateres at det vil foreligge et overskudd av en matvare i noe tid før holdbarheten på varen utløper.

Coop mener det også er viktig å avstemme den foreslåtte plikten til aktiv markedsføring mot den foreslåtte forskriften om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og retningslinjene fra Matbransjens Faglige Utvalg (MFU). Flere av produktene som er utsatt for matsvinn, f.eks. visse ferdigretter og meieriprodukter, er omfattet av forbudet mot markedsføring rettet mot barn. Selv om markedsføringen av nedsatte overskuddsvarer utformes uten virkemidler som appellerer særlig til barn, vil markedsføringsforbudet likevel medføre begrensninger i muligheten til hvor varer som er pliktig å nedprise kan plasseres. F.eks. er det uklart om varer som er omfattet av ovennevnte regelverk alene eller sammen andre nedprisede produkter kan plasseres i såkalte spesialutstillinger (f.eks. på pall), som er svært praktiske, eller i tilknytning til andre varer som kan appellere til barn. Det bør etter Coops mening være slik at varer som av hensyn til å forebygge matsvinn er pliktig å markedsføre og nedprise må kunne plasseres i butikk uten hindring av nevnte begrensninger.

Coop er enig med departementet i at donasjon er et viktig tiltak mot matsvinn, og forholder seg allerede til dette gjennom regulering i Bransjeavtalen. En lovpålagt plikt til donasjon er et inngripende tiltak og det krever som departementet er inne på et utfyllende regelverk og en rekke nærmere vurderinger. Det er avgjørende at kravet om donasjon er forankret i operasjonelle realiteter i verdikjeden. Coop vil komme grundigere tilbake til donasjon i forbindelse med kommende utredninger, men vil allerede nå peke på noen forhold vi mener det er viktig å ha med seg i det videre arbeidet:

Ikke alt matoverskudd egner seg til nedprising eller donasjon og spesielt gjelder dette varer med kort holdbarhet som bakervarer, frukt og grønt. Barrierer for nedprising/donasjon kan være tid, kvalitet og logistikk. Disse varetypene er imidlertid ofte godt egnet som dyrefôr, men det finnes i dag mange barrierer og få gode, industrielle løsninger for en slik høyere utnyttelse. Coop mener det er et behov for at det legges til rette for en industriell verdikjede for dyrefôr basert på overskuddsmat og at regelverket legger til rette for dette. Coop mener også at overskuddsmat som utnyttes til dyrefôr ikke bør regnes som matavfall og at Norge dermed følger EUs definisjon/inndeling av «foodwaste» og «foodloss».

Som omtalt under pkt. 6, over, støtter Coop støtter Departementets vurdering om at “donasjon ikke er et egnet virkemiddel for dyrefôr”. Samtidig bør det ikke legges regulatoriske hinder i vegen for at aktører som ønsker å donere overskuddsmat til dyrefôr kan gjøre dette. Coop mener videre at lovens formål om ressursutnyttelse særlig må vurderes i sammenheng med utnyttelse av overskuddsmat og matsvinn til dyrefôr. Dette gjelder også i primærleddet.

Departementet har i høringsnotatet blant annet vist til at tiltak som fører til mindre matsvinn hos forbrukere vil føre til at de samlet sett kjøper mindre mat. Videre er det vist til at tiltak mot matsvinn for detaljist- og grossistleddet vil innebære redusert salg og omsetning. Coop mener at produsenter, grossister og detaljister har sterke økonomiske insentiver til å redusere matsvinn som oppstår i egen virksomhet og i verdikjeden som helhet, og viser til dagligvarehandelens resultater når det gjelder reduksjon.

Vi viser til omtale over når det gjelder faren for økte administrative kostnader knyttet til håndteringer, logistikk, dokumentasjon, risikovurderinger, redegjørelse og rapportering. Det er derfor viktig at kravene i minst mulig grad medfører ekstra administrativ belastning for aktørene. Økte kostnader vil til syvende og sist kunne reflekteres i økte priser på mat.

Coop støtter departementets vurdering om at det ikke bør ilegges straff for overtredelse av matsvinnloven.

Coop mener den foreslåtte matsvinnloven ikke er et hensiktsmessig tiltak for å redusere matsvinnet i Norge. Loven kan blant annet medføre økte administrative kostnader og ressursbehov uten direkte effekt for matsvinnet. Aktørene i verdikjeden for mat har allerede sterke insentiver til å unngå matsvinn, og for dagligvarehandelens del viser resultatene at målet om halvert matsvinn innen 2030 vil kunne nås.

Coop mener at en forsterket bransjeavtale er et sentralt virkemiddel i arbeidet for redusert matsvinn. Kravene i den foreslåtte loven kan likevel bidra til at flere sektorer og aktører vil jobbe mer systematisk for å redusere matsvinnet og det er også å håpe at tiltak overfor forbruker vil øke bevisstheten i det leddet hvor matsvinnet er størst.

1. Norsus, 2024: Faktaark om matsvinn i Norge 2023: https://www.matvett.no/uploads/documents/OR.31.24-Faktaark-om-matsvinn-i-Norge.pdf

2. Matsvinnutvalget, 2023: Fra https://www.regjeringen.no/contentassets/5a5cadf8907a4f4c94740d23d7c4c6e4/rapport-fra-matsvinnutvalget-anbefalinger-til-helhetlige-tiltak-og-virkemidler-31.12.23.pdf