Dato: 03.02.2025 Svartype: Med merknad Landbruks- og matdepartementet har sendt ut til høring Høring – forslag til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven) med frist 20. januar 2025. Departementet tar utgangspunkt i Matsvinnutvalgets flertallsforslag til ny matkastelovgivning. Formålet med loven er en bedre ressursutnyttelse i verdikjeden for mat gjennom å forebygge og hindre at mat går ut av verdikjeden. Det foreslås å lovfeste en overordnet pliktbestemmelse i loven med hjemmel til å fastsette forskrifter som regulerer omfang og utforming av pliktene. Loven og de underliggende regelverket vil utfylle hverandre, og loven vil ikke tre i kraft før det underliggende regelverket er på plass. I høringsnotatet er det flere spørsmål departementet ønsker innspill fra høringsinstansene. Videre er det mange punkter i loven eller forskrift som må utredes. Siden departementet ønsker høringsinstansenes innspill på både fremtidige utredninger og loven, kan det gi inntrykk av at departementet ønsker en retning fra høringsinstansene. Matsvinn er et bredt, stort og mangfoldig tema som berører alt fra definisjon, konkurransehensyn, matvaresikkerhet, grensedragninger osv. Handel og Kontor i Norge (HK) ønsker derfor å sette en retning for videre utredning, som er viktig for vårt forbund. HK organiserer ansatte bla. innenfor varehandel. HK ønsker som høringsinstans å bli hørt i videre utredningsarbeid. Det forutsettes at høringsinstansene blir hørt når totaliteten av lov og forskrifter foreligger. I utgangspunktet er HK positive til en matsvinnlov, men det må ses i sammenheng med totaliteten. Selve definisjon av ordet matsvinn må inn i loven. Matsvinn slik det er definert i bransjeavtalen skiller seg ut fra hvordan det er definert i EU og i FN. Departementet ønsker innspill fra høringsinstansene om det er behov for å presisere, eller på andre måter endre definisjonen. Her burde definisjonen være lik den i EU. Dette fordi konkurransevilkårene skal være like med resten av EU, og spesielt våre naboland. Dette kan forhindre handelslekkasje, og da spesielt grensehandel. Har Norge strengere vilkår for mål av matsvinn kan dette øke grensehandelen mer, og sette hindre for norsk matproduksjon. Det er også viktig at man måles med samme barometer, da det fra HK sin side er ønsket et videre klimasamarbeid med EU. I videre utredninger er det viktig å se på konkurransehensyn, spesielt grensehandel. Handelslekkasjen er høy, og medfører tap av både arbeidsplasser og inntekter for staten. I en matsvinnlov må også ses hen til alt under FNs bærekraftmål nr. to, som skal sikre matsikkerhet, godt kosthold, småskala matprodusenter, kortreist mat osv. Restriksjoner må ikke bli av en slik art at det blir for stor risiko å satse på varer som fremmer godt kosthold, kortreistmat o.l. Matsvinn må ses i det totale bildet av hele matsystemet. Matsvinnloven skal ikke rette seg mot forbrukere / husholdningene. Likevel er matsvinnet størst i dette segmentet. Det burde utredes videre hvordan man kan forhindre kasting av mat hos husholdningen. Noen av dette kan være hvordan dagligvare kan påvirke handlemønster i butikken. Det kan f.eks. være prisras av varer, tilbud på 3 for 2 og store forpakninger. Opplæring av forbrukere og i verdikjeden for å hindre matsvinnet hos husholdningene. Videre hvordan man kan ha holdningskampanjer som retter seg mot husholdninger. Gode registrering og statistikk kan gi grunnlag for målrettede tiltak både i verdikjeden, men også hvilke varegrupper som det må rettes ekstra tiltak mot. Så registrering og god statistikk er en forutsetning for forskningsbasert tilnærming til matsvinnproblemet. Mvh Handel og Kontor i Norge v/ Siri Møllendal Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
