Høringssvar - Forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn - Matsvinnloven
Handelshøgskolen ved UiT Norges arktiske universitet viser til høringsnotatet fra Landbruks- og matdepartementet av 10. desember 2024 vedrørende forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. Vi støtter arbeidet med lovforslaget og vurderer at en slik lov vil være et viktig skritt mot bedre ressursutnyttelse og redusert matsvinn i Norge.
Vi har imidlertid noen innsigelser vedrørende grossister og næringsmiddelprodusenters plikt til å donere overskuddsmat til veldedige organisasjoner. Nåværende lovverk gir ingen retningslinjer for hvordan disse aktørene kan avskrive verdien av donert mat.
Når det gjelder bedrifter som selger mat til forbrukere, eksempel matbutikker, kan de sette ned prisene på matvarer som nærmer seg holdbarhetsdato, og selger dem med 40 % avslag. Ifølge skatteloven § 6-2.2. kan denne rabatten bokføres som et økonomisk tap, noe som muliggjør et skattefradrag på 22 % av det bokførte tapet. Resterende rabattert matvarepris (=justert salgspris) er skattepliktig.
Dersom denne maten doneres til for eksempel en matsentral, altså defineres som en gave, skal butikken også betale skatt av matens verdi jf. Skatteloven § 5-2. Lovens § 6-50 gir bare skattefradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner, ikke andre gaver slik som mat.
Dersom butikken kaster denne maten settes verdien av maten (= justert salgspris) til null, siden den ikke lenger klassifiseres som mat til konsum. I dette tilfellet utgjør tapet hele kjøpesummen for maten. Ifølge skattelovens § 6.2.2. kan butikken dermed kreve 22 % skattereduksjon på hele verdien, i motsetning til om maten ble donert.
Dersom den destruerte maten skal benyttes til annet formål, eksempel biogass, dyrefôr eller kompost medfører det ekstra kostnader til blant annet transport. Disse utgiftene vil også gi 22 % skattereduksjon, jf. Skattelovens 6.2.2. Disse kostnadene blir ikke kompensert dersom maten doneres til veldedighet. I intervju utført av masterstudenter ved BI viste at biogassprodusentene kom det frem at skattefordelen ved å destruere mat er mye brukt, fordi de jevnlig mottar mat som enda ikke har passert utløpsdatoen, -altså mat som kunne gått til humant konsum. Dette kan derfor virke som et ekstra økonomisk insentiv som favoriserer matdestruksjon fremfor matdonasjon.
Lovverket er mer uklar for matprodusentene og grossistene. De har en såkalt grossistdato på maten som de må rekke for å frakte videre til matbutikkene slik at butikkene har en visst tid til å selge maten til forbrukerne. Dersom maten overskrider denne datoen, er det ingen faste regler på hvordan de kan estimere verditapet for å kunne kreve skatterefusjon. Dersom produsentene og grossistene ønsker å donere denne maten må markedsverdien av donasjonen spesifiseres og begrunnes fra sak til sak.
Vi oppfordrer derfor til at den nye matsvinnloven, eventuelt en utvidelse av skatteloven, bør gi konkrete retningslinjer for hvordan grossistene skal begrunne og beregne hva som er berettiget skattefradrag. Dette vil være i tråd med Italia og Frankrike som allerede har innført matsvinnlover.
I samarbeid med masterstudenter på BI har undertegnede skrevet denne kronikken publisert blant annet av Finansavisen som utdyper vårt innspill ytterligere: Foreslått lov straffer bedrifter som donerer mat | Finansavisen
Handelshøgskolen ved UiT
Vi har imidlertid noen innsigelser vedrørende grossister og næringsmiddelprodusenters plikt til å donere overskuddsmat til veldedige organisasjoner. Nåværende lovverk gir ingen retningslinjer for hvordan disse aktørene kan avskrive verdien av donert mat.
Når det gjelder bedrifter som selger mat til forbrukere, eksempel matbutikker, kan de sette ned prisene på matvarer som nærmer seg holdbarhetsdato, og selger dem med 40 % avslag. Ifølge skatteloven § 6-2.2. kan denne rabatten bokføres som et økonomisk tap, noe som muliggjør et skattefradrag på 22 % av det bokførte tapet. Resterende rabattert matvarepris (=justert salgspris) er skattepliktig.
Dersom denne maten doneres til for eksempel en matsentral, altså defineres som en gave, skal butikken også betale skatt av matens verdi jf. Skatteloven § 5-2. Lovens § 6-50 gir bare skattefradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner, ikke andre gaver slik som mat.
Dersom butikken kaster denne maten settes verdien av maten (= justert salgspris) til null, siden den ikke lenger klassifiseres som mat til konsum. I dette tilfellet utgjør tapet hele kjøpesummen for maten. Ifølge skattelovens § 6.2.2. kan butikken dermed kreve 22 % skattereduksjon på hele verdien, i motsetning til om maten ble donert.
Dersom den destruerte maten skal benyttes til annet formål, eksempel biogass, dyrefôr eller kompost medfører det ekstra kostnader til blant annet transport. Disse utgiftene vil også gi 22 % skattereduksjon, jf. Skattelovens 6.2.2. Disse kostnadene blir ikke kompensert dersom maten doneres til veldedighet. I intervju utført av masterstudenter ved BI viste at biogassprodusentene kom det frem at skattefordelen ved å destruere mat er mye brukt, fordi de jevnlig mottar mat som enda ikke har passert utløpsdatoen, -altså mat som kunne gått til humant konsum. Dette kan derfor virke som et ekstra økonomisk insentiv som favoriserer matdestruksjon fremfor matdonasjon.
Lovverket er mer uklar for matprodusentene og grossistene. De har en såkalt grossistdato på maten som de må rekke for å frakte videre til matbutikkene slik at butikkene har en visst tid til å selge maten til forbrukerne. Dersom maten overskrider denne datoen, er det ingen faste regler på hvordan de kan estimere verditapet for å kunne kreve skatterefusjon. Dersom produsentene og grossistene ønsker å donere denne maten må markedsverdien av donasjonen spesifiseres og begrunnes fra sak til sak.
Vi oppfordrer derfor til at den nye matsvinnloven, eventuelt en utvidelse av skatteloven, bør gi konkrete retningslinjer for hvordan grossistene skal begrunne og beregne hva som er berettiget skattefradrag. Dette vil være i tråd med Italia og Frankrike som allerede har innført matsvinnlover.
I samarbeid med masterstudenter på BI har undertegnede skrevet denne kronikken publisert blant annet av Finansavisen som utdyper vårt innspill ytterligere: Foreslått lov straffer bedrifter som donerer mat | Finansavisen
Handelshøgskolen ved UiT