Høringssvar – Forslag til endringer i forskrift om utlevering mv av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen, forskrift om eiendomregistrering, forskrift om gebyr for tinglysing mv. og forskrift om tinglysing
Brauten eiendom AS er et selskap som bistår utbyggere, eierseksjonssameier og andre aktører med å utvikle og organisere fast eiendom. Vi har følgende synspunkter på det fremlagte forslag til forskriftsendringer:
UTLEVERINGSFORSKRIFTEN
Som Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir uttrykk for, er det uklart hva som i forskriften menes med «pengeheftelser». I tinglysingssammenheng er «pengeheftelse» etter 18.04.2017 ikke lenger et begrep; dette skyldes bortfallet fra nevnte dato av daværende § 11 tredje ledd i tinglysingsloven. Frem til nevnte dato var «pantattest» et begrep, og som en følge av dette var også «pengeheftelse» et begrep i tinglysingssammenheng. Både «pantattest» og «pengeheftelse» utgikk som tinglysingsbegreper 18.04.2017.
«Pengeheftelse» er derimot et helt sentralt begrep i tvangsfullbyrdelsesloven, se f.eks §§ 11-20, 11-21 og 11-58. Spørsmålet blir om det er tvangsfullbyrdelseslovens begrep utleveringsforskriften gir referanse til. Departementet oppgir i høringsbrevet at begrunnelsen for å unnta «pengeheftelser» fra utlevering, er at disse heftelser inneholder de mest sensitive opplysningene i grunnboken. Slike opplysninger vil kunne bli spredt til en stor mengde virksomheter, og det har departementet ikke funnet ønskelig. Vi er da av den oppfatning at det ikke er tvangsfullbyrdelseslovens regler departementet har siktet til med «pengeheftelser», men grunnbokens daværende rubrisering av «pengeheftelser» contra «servitutter».
Brauten Eiendom AS kan ikke se at de daværende «pengeheftelser» jevnt over inneholdt så sensitive opplysninger at disse opplysningene skulle bli holdt utenfor spredningen av grunnbokens opplysninger. Typiske «pengeheftelser» var panteheftelser, festekontrakter, leieavtaler, råderettsbegrensninger (urådighetserklæringer), løsningsretter og utbyggingsavtaler. Vi kan ikke se at det er noen tilstrekkelig tungtveiende grunn til å unnta slike heftelser som er knyttet til fødselsnummer og D-nummer. Alle heftelser som tinglyses, når heftelsen er basert på rettshandel, samt ved tvangsforretninger, skal for øvrig ha referanse til hjemmelshaverens fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, jf tinglysingsforskriften § 4a. Vi foreslår at referansen til «pengeheftelser som er knyttet til slike nummer» utgår og ikke erstattes av spesifikke typer heftelser. Med det mangfold av heftelser som tinglyses, og det mangfold av forskjellige heftelser som inntas i samme dokument som begjæres tinglyst, vil det etter vår oppfatning være en svært vanskelig oppgave å fastsette hvilke heftelser som ikke skal spres. Ved den utstrakte bruk av koder ved føring av dokumenter som tinglyses, vil det ofte være ganske så tilfeldig hvilke koder som benyttes; å innføre spredningsbegrensning knyttet til kodebruk vil da kunne få tilfeldige virkninger i utleveringssammenheng.
Brauten Eiendom AS støtter forslaget om å la annet ledd utgå. Dokumenter blir ikke lenger dagbokført, og vi kan derfor ikke se at det lenger er behov for regelen.
Vi støtter forslaget om gebyrfritak for kommuner som innhenter kopi av tinglysingsgjenparter, når disse gjenparter er nødvendige for kommunens saksbehandling etter matrikkelloven. Et slikt gebyrfritak vil gjøre det mer attraktivt for kommunene å holde god standard på matrikkelen.
Vi foreslår at «pantattest» utgår. Siden 18.04.2017 er ikke «pantattest» lenger noe eget begrep i tinglysingssammenheng. Ved endring av tinglysingsloven § 11 tredje ledd utgikk «pantattest» som begrep, samtidig som «pengeheftelse» utgikk som begrep, jf ovenfor. Begrunnelsen for bortfallet av begge begrepene er den samme; tinglysingsloven inneholder ikke lenger noen bestemmelse om at kun de mest tyngende tinglyste heftelser med foranstående eller likestilt prioritet skal fremkomme på en attest ved tinglysing av pantedokumenter. Fra nevnte dato vil det medfølge en fullverdig registerutskrift til alle dokumenter som tinglyses, og ikke kun til pantedokumenter. Disse registerutskrifter inneholder flere heftelser enn de heftelser som fremgikk av pantattestene, og publisiteten knyttet til tinglyste dokumenter, er med den nye ordningen styrket. Slik publisitet er et bærende prinsipp i vår tinglysingsordning.
Vi foreslår at § 5 første ledd første punktum kan lyde:
For registerutskrift som gjelder grunnboka eller kraftledningsregisteret betales et gebyr på kr 172,-.
Brauten eiendom AS er et selskap som bistår utbyggere, eierseksjonssameier og andre aktører med å utvikle og organisere fast eiendom. Vi har følgende synspunkter på det fremlagte forslag til forskriftsendringer:
UTLEVERINGSFORSKRIFTEN
Som Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir uttrykk for, er det uklart hva som i forskriften menes med «pengeheftelser». I tinglysingssammenheng er «pengeheftelse» etter 18.04.2017 ikke lenger et begrep; dette skyldes bortfallet fra nevnte dato av daværende § 11 tredje ledd i tinglysingsloven. Frem til nevnte dato var «pantattest» et begrep, og som en følge av dette var også «pengeheftelse» et begrep i tinglysingssammenheng. Både «pantattest» og «pengeheftelse» utgikk som tinglysingsbegreper 18.04.2017.
«Pengeheftelse» er derimot et helt sentralt begrep i tvangsfullbyrdelsesloven, se f.eks §§ 11-20, 11-21 og 11-58. Spørsmålet blir om det er tvangsfullbyrdelseslovens begrep utleveringsforskriften gir referanse til. Departementet oppgir i høringsbrevet at begrunnelsen for å unnta «pengeheftelser» fra utlevering, er at disse heftelser inneholder de mest sensitive opplysningene i grunnboken. Slike opplysninger vil kunne bli spredt til en stor mengde virksomheter, og det har departementet ikke funnet ønskelig. Vi er da av den oppfatning at det ikke er tvangsfullbyrdelseslovens regler departementet har siktet til med «pengeheftelser», men grunnbokens daværende rubrisering av «pengeheftelser» contra «servitutter».
Brauten Eiendom AS kan ikke se at de daværende «pengeheftelser» jevnt over inneholdt så sensitive opplysninger at disse opplysningene skulle bli holdt utenfor spredningen av grunnbokens opplysninger. Typiske «pengeheftelser» var panteheftelser, festekontrakter, leieavtaler, råderettsbegrensninger (urådighetserklæringer), løsningsretter og utbyggingsavtaler. Vi kan ikke se at det er noen tilstrekkelig tungtveiende grunn til å unnta slike heftelser som er knyttet til fødselsnummer og D-nummer. Alle heftelser som tinglyses, når heftelsen er basert på rettshandel, samt ved tvangsforretninger, skal for øvrig ha referanse til hjemmelshaverens fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, jf tinglysingsforskriften § 4a. Vi foreslår at referansen til «pengeheftelser som er knyttet til slike nummer» utgår og ikke erstattes av spesifikke typer heftelser. Med det mangfold av heftelser som tinglyses, og det mangfold av forskjellige heftelser som inntas i samme dokument som begjæres tinglyst, vil det etter vår oppfatning være en svært vanskelig oppgave å fastsette hvilke heftelser som ikke skal spres. Ved den utstrakte bruk av koder ved føring av dokumenter som tinglyses, vil det ofte være ganske så tilfeldig hvilke koder som benyttes; å innføre spredningsbegrensning knyttet til kodebruk vil da kunne få tilfeldige virkninger i utleveringssammenheng.
Brauten Eiendom AS støtter forslaget om å la annet ledd utgå. Dokumenter blir ikke lenger dagbokført, og vi kan derfor ikke se at det lenger er behov for regelen.
Vi støtter forslaget om gebyrfritak for kommuner som innhenter kopi av tinglysingsgjenparter, når disse gjenparter er nødvendige for kommunens saksbehandling etter matrikkelloven. Et slikt gebyrfritak vil gjøre det mer attraktivt for kommunene å holde god standard på matrikkelen.
Vi foreslår at «pantattest» utgår. Siden 18.04.2017 er ikke «pantattest» lenger noe eget begrep i tinglysingssammenheng. Ved endring av tinglysingsloven § 11 tredje ledd utgikk «pantattest» som begrep, samtidig som «pengeheftelse» utgikk som begrep, jf ovenfor. Begrunnelsen for bortfallet av begge begrepene er den samme; tinglysingsloven inneholder ikke lenger noen bestemmelse om at kun de mest tyngende tinglyste heftelser med foranstående eller likestilt prioritet skal fremkomme på en attest ved tinglysing av pantedokumenter. Fra nevnte dato vil det medfølge en fullverdig registerutskrift til alle dokumenter som tinglyses, og ikke kun til pantedokumenter. Disse registerutskrifter inneholder flere heftelser enn de heftelser som fremgikk av pantattestene, og publisiteten knyttet til tinglyste dokumenter, er med den nye ordningen styrket. Slik publisitet er et bærende prinsipp i vår tinglysingsordning.
Vi foreslår at § 5 første ledd første punktum kan lyde:
For registerutskrift som gjelder grunnboka eller kraftledningsregisteret betales et gebyr på kr 172,-.
Med vennlig hilsen