Kommentarer til endringer i forskriften om utlevering mv. av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen samt forskriften om tinglysing
Til § 2 Skjermingsverdige bygningstyper Vi støtter vurderingen av at bygningstypene fengsel, bygninger som har nær tilknytning til eller tjener slik bygning og tilfluktsrom/bunker ikke lenger bør være skjermingsverdige. Vi vil imidlertid fraråde at beredskapsbygninger fjernes fra listen med tanke på at det f.eks. innenfor et militært anlegg blir enklere å skille ut de mest sårbare bygningene. Når det gjelder bygningstypen bygning for vannforsyning bl.a. pumpestasjon, er vi enig i at dette er sårbare objekter og dermed bør være skjermingsverdige.
Oslo kommune støtter øvrige endringer i denne forskriften.
Oslo kommune støtter øvrige endringer i denne forskriften.
Kommentarer til endringer i forskrift om gebyr for tinglysing mv.
Departementet foreslår å ta inn et unntak for gebyrplikten i forskrift om gebyr for tinglysing § 5 slik at kommunene får gratis tilgang i forbindelse med behandling etter matrikkellova. Oslo kommune har tidligere bedt om gebyrfritak for å få tilgang til tinglyste dokumenter i forbindelse med kvalitetsheving av matrikkelen, men har fått avslag. Dette er en positiv og helt nødvendig endring for å forbedre kvaliteten i matrikkelen.
Kommentarer til endringer i matrikkelforskriften
Til § 50 Det er foreslått et nytt sjette ledd som skal lyde:
«Hver adresse skal tilordnes et adressepunkt. Dersom adressepunktet ikke definerer atkomsten til adressen på en klar og entydig måte, skal kommunen i tillegg tildele et atkomstpunkt.»
Oslo kommune er positive til innføring av atkomstpunkt til en adresse, og mener dette kan være en del av løsningen på en del utfordrende adressesituasjoner på øyene, marka og i byggesonen. Vi har derimot noen bemerkninger til hvordan atkomstpunkt er tenkt brukt og mener dette bør drøftes med kommunene på relevante arenaer før forskriften blir endret.
I høringsnotatet kapittel 7, tredje avsnitt, er det beskrevet at atkomstpunkt skal være forbeholdt tilfeller hvor adressepunktet alene ikke er tilstrekkelig. Det betyr at adresse til godkjent atkomst skal være hovedregel. Vi mener denne begrensningen kan være for streng. Kommunen bør i større grad stå fritt til å bruke atkomstpunkt. En løsning lik Danmarks system der alle adresser har et adressepunkt tilknyttet vei, gate eller plass, bør vurderes. I Oslo må vi ofte omadressere på grunn av at det bygges stadig tettere. Adressene er blitt til siden slutten av 1800-tallet, og alle er ikke i henhold til dagens regelverk. Vi er opptatt av at atkomstpunkt ikke skal benyttes som argument for å unngå omadressering, og tror derfor atkomstpunkt for alle adresser kan være en god løsning.
I høringsnotatet kapittel 7, fjerde avsnitt, står det at atkomstpunktet anses å være en del av tildeling eller endring av vegadresse, og at kommunen må informere registrert eier og fester. Disse og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Vi anser at atkomstpunkt bør anses som et adresseteknisk forhold, og ikke som tildeling eller endring av adresse, og følgelig være unntatt plikt om varsling og uttalelse. Slik forslaget er utformet vil det kunne medføre et stort merarbeid for kommunen om atkomstpunkt blir gjenstand for mulig klage i seg selv. Det ligger i sakens natur at kommunen vil kontakte hjemmelshaver når det er tvil om hvor atkomstpunktet skal plasseres.
«Hver adresse skal tilordnes et adressepunkt. Dersom adressepunktet ikke definerer atkomsten til adressen på en klar og entydig måte, skal kommunen i tillegg tildele et atkomstpunkt.»
Oslo kommune er positive til innføring av atkomstpunkt til en adresse, og mener dette kan være en del av løsningen på en del utfordrende adressesituasjoner på øyene, marka og i byggesonen. Vi har derimot noen bemerkninger til hvordan atkomstpunkt er tenkt brukt og mener dette bør drøftes med kommunene på relevante arenaer før forskriften blir endret.
I høringsnotatet kapittel 7, tredje avsnitt, er det beskrevet at atkomstpunkt skal være forbeholdt tilfeller hvor adressepunktet alene ikke er tilstrekkelig. Det betyr at adresse til godkjent atkomst skal være hovedregel. Vi mener denne begrensningen kan være for streng. Kommunen bør i større grad stå fritt til å bruke atkomstpunkt. En løsning lik Danmarks system der alle adresser har et adressepunkt tilknyttet vei, gate eller plass, bør vurderes. I Oslo må vi ofte omadressere på grunn av at det bygges stadig tettere. Adressene er blitt til siden slutten av 1800-tallet, og alle er ikke i henhold til dagens regelverk. Vi er opptatt av at atkomstpunkt ikke skal benyttes som argument for å unngå omadressering, og tror derfor atkomstpunkt for alle adresser kan være en god løsning.
I høringsnotatet kapittel 7, fjerde avsnitt, står det at atkomstpunktet anses å være en del av tildeling eller endring av vegadresse, og at kommunen må informere registrert eier og fester. Disse og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Vi anser at atkomstpunkt bør anses som et adresseteknisk forhold, og ikke som tildeling eller endring av adresse, og følgelig være unntatt plikt om varsling og uttalelse. Slik forslaget er utformet vil det kunne medføre et stort merarbeid for kommunen om atkomstpunkt blir gjenstand for mulig klage i seg selv. Det ligger i sakens natur at kommunen vil kontakte hjemmelshaver når det er tvil om hvor atkomstpunktet skal plasseres.