Ny søknadsordning for omdisponering av skog
Kommunene har i gjeldende regelverk tilstrekkelig hjemmel for å sikre gode foryngelser etter hogst, men gjennomførte resultatkartlegginger og Landsskogtakseringens registreringer avdekker likevel at relativt store arealer ikke blir tilfredsstillende forynget.
Hensikten bak lovforslaget er derfor å sikre at omdisponering av skog skjer ut fra et reelt behov for beite, og at reglene for foryngelse etter hogst ikke omgås. Reglene i dag innebærer at grunneiere kan avvirke skog og avstå fra foryngelse under påskudd av å etablere beite, men uten at beite noen gang blir etablert. Nytt gjødselregelverk som ble vedtatt i januar 2025, med strammere fosforgrense, kan medføre økt press om å etablere innmarksbeite for å dekke behov for spredeareal. Når avskogingsforordningen gjennomføres i norsk rett, vil tømmer mv. fra et område som omdisponeres fra skog til innmarksbeite bli ulovlig å omsette i Norge eller å eksportere. I høringsnotatet vises det til at reglene i avskogingsforordningen og et strammere gjødselregelverk trekker i hver sin retning når det gjelder interessen for beiteetablering, og at det kan antas at de to vil motvirke, og kanskje utlikne, hverandre. I enkelte kommuner kan imidlertid mange gamle beitearealer være gjengrodd og registrert som skog per i dag, og det vil ofte være disse arealene som er aktuelle for en grunneier å søke om hogst av, og omdisponering til/(tilbakeføring av), beiteareal.
Vi støtter også forslaget om at det åpnes for at hogst kan iverksettes før det foreligger svar på søknad samt at det ved gode grunner kan søkes etter at hogsten er gjennomført og innenfor fristen for å etablere foryngelse iht. Skogbruksloven § 6. Her mener vi imidlertid at departementet bør vurdere å presisere eller legge inn et tilleggskrav om at hogster utført før svar foreligger, må gjennomføres som ordinære tømmerdrifter etter Forskrift om bærekraftig skogbruk. Ellers kan en risikere at yngre skog i god vekst og med høy CO2-binding under nedre aldersgrense blir hogd, mens søknaden i ettertid kan bli vurdert til at tilstrekkelig behov for beite ikke foreligger. Da får man en situasjon der hogst er utført i strid med bærekraftsforskriften med begrunnelse i at arealet skal omdisponeres, men uten at det blir gitt slik tillatelse.
Kommunene skal behandle søknadene om omdisponering. For å kunne få godkjent omdisponering fra skog til innmarksbeite, er det i høringsnotatet skissert vurderingskriterier for saksbehandlingen. Kriteriene ser ut til å dreie seg om at grunneier må ha et reelt behov for beite (eks. stå i forhold til antall dyr) og at arealet skal være egnet.
Vi ønsker også at det kan vurderes tillatelse hvis formålet med omdisponeringen er å få tilbake gammel kulturmark – som f.eks. slåttemark eller naturbeitemark hvis det har vært slik drift på arealet før det ble skog. Det kan være en frøbank i jorda som ved tradisjonell skjøtsel - over tid - kan gi økt biologisk mangfold sammenlignet med skog på arealet. Da vil formålet med omdisponeringen være biologisk mangfold og tilbakeføring til gamle naturtyper og i mindre grad være behovet for beiteareal, selv om skjøtselen også kan være beite. Dette vil nok ikke være aktuelt for særlig mange, men for noen. Vi ser at i UKL-områder i Agder hugges det f.eks. granfelt for å få tilbake gammel kulturmark. Både redusert utslipp av klimagasser og økt naturmangfold er viktige nasjonale og internasjonale mål. Spørsmålet er derfor om kravet beitebehovet kan modereres noe hvis grunneier vil tilbakeføre arealet og skjøtte det på tradisjonell måte.
Hensikten bak lovforslaget er derfor å sikre at omdisponering av skog skjer ut fra et reelt behov for beite, og at reglene for foryngelse etter hogst ikke omgås. Reglene i dag innebærer at grunneiere kan avvirke skog og avstå fra foryngelse under påskudd av å etablere beite, men uten at beite noen gang blir etablert. Nytt gjødselregelverk som ble vedtatt i januar 2025, med strammere fosforgrense, kan medføre økt press om å etablere innmarksbeite for å dekke behov for spredeareal. Når avskogingsforordningen gjennomføres i norsk rett, vil tømmer mv. fra et område som omdisponeres fra skog til innmarksbeite bli ulovlig å omsette i Norge eller å eksportere. I høringsnotatet vises det til at reglene i avskogingsforordningen og et strammere gjødselregelverk trekker i hver sin retning når det gjelder interessen for beiteetablering, og at det kan antas at de to vil motvirke, og kanskje utlikne, hverandre. I enkelte kommuner kan imidlertid mange gamle beitearealer være gjengrodd og registrert som skog per i dag, og det vil ofte være disse arealene som er aktuelle for en grunneier å søke om hogst av, og omdisponering til/(tilbakeføring av), beiteareal.
Vi støtter også forslaget om at det åpnes for at hogst kan iverksettes før det foreligger svar på søknad samt at det ved gode grunner kan søkes etter at hogsten er gjennomført og innenfor fristen for å etablere foryngelse iht. Skogbruksloven § 6. Her mener vi imidlertid at departementet bør vurdere å presisere eller legge inn et tilleggskrav om at hogster utført før svar foreligger, må gjennomføres som ordinære tømmerdrifter etter Forskrift om bærekraftig skogbruk. Ellers kan en risikere at yngre skog i god vekst og med høy CO2-binding under nedre aldersgrense blir hogd, mens søknaden i ettertid kan bli vurdert til at tilstrekkelig behov for beite ikke foreligger. Da får man en situasjon der hogst er utført i strid med bærekraftsforskriften med begrunnelse i at arealet skal omdisponeres, men uten at det blir gitt slik tillatelse.
Kommunene skal behandle søknadene om omdisponering. For å kunne få godkjent omdisponering fra skog til innmarksbeite, er det i høringsnotatet skissert vurderingskriterier for saksbehandlingen. Kriteriene ser ut til å dreie seg om at grunneier må ha et reelt behov for beite (eks. stå i forhold til antall dyr) og at arealet skal være egnet.
Vi ønsker også at det kan vurderes tillatelse hvis formålet med omdisponeringen er å få tilbake gammel kulturmark – som f.eks. slåttemark eller naturbeitemark hvis det har vært slik drift på arealet før det ble skog. Det kan være en frøbank i jorda som ved tradisjonell skjøtsel - over tid - kan gi økt biologisk mangfold sammenlignet med skog på arealet. Da vil formålet med omdisponeringen være biologisk mangfold og tilbakeføring til gamle naturtyper og i mindre grad være behovet for beiteareal, selv om skjøtselen også kan være beite. Dette vil nok ikke være aktuelt for særlig mange, men for noen. Vi ser at i UKL-områder i Agder hugges det f.eks. granfelt for å få tilbake gammel kulturmark. Både redusert utslipp av klimagasser og økt naturmangfold er viktige nasjonale og internasjonale mål. Spørsmålet er derfor om kravet beitebehovet kan modereres noe hvis grunneier vil tilbakeføre arealet og skjøtte det på tradisjonell måte.
Konsekvenser av forslaget for lokal og regional landbruksforvaltning
Ved å innføre den nye søknadsordningen vil flere nye arbeidsoppgaver tilfalle kommunene. Kommunene vil få nye oppgaver med å behandle søknader, de må fortsatt følge opp foryngelsesplikten og de får ansvar for å melde om brudd på regelverket for vurdering av tvangs-/overtredelsesgebyr. Kommunene skal også rapportere antall innvilgede søknader og areal omdisponert gjennom KOSTRA (i likhet med det kommunen allerede rapporterer: omdisponering dyrka jord, nydyrking og saker etter jord- og konsesjonslov). I Agder ser vi at mange av kommunene har begrenset med ressurser, og allerede må prioritere mellom nødvendige oppgaver som må utføres. Vi ber derfor om at det vurderes hvorvidt økt arbeidsmengde utgjør en slik belastning at det bør tilføres ytterligere ressurser til kommunal landbruksforvaltning.
For statsforvalteren vil forslaget innebære nye veilednings- og lovpålagte saksbehandlingsoppgaver. Statsforvalteren vil være klageinstans ved den nye søknadsordningen, som andre søknader etter jordloven. Det legges også opp til at statsforvalteren vil få delegert myndighet til å fatte vedtak om tvangsgebyr, der kommunen har varslet om mulig brudd på regelverket. Endringen vil medføre noe merarbeid for statsforvalteren, og vi legger til grunn at det kompenseres.
Kari R. Theting (e.f.)
Dokumentet er elektronisk godkjent
For statsforvalteren vil forslaget innebære nye veilednings- og lovpålagte saksbehandlingsoppgaver. Statsforvalteren vil være klageinstans ved den nye søknadsordningen, som andre søknader etter jordloven. Det legges også opp til at statsforvalteren vil få delegert myndighet til å fatte vedtak om tvangsgebyr, der kommunen har varslet om mulig brudd på regelverket. Endringen vil medføre noe merarbeid for statsforvalteren, og vi legger til grunn at det kompenseres.
Kari R. Theting (e.f.)
Dokumentet er elektronisk godkjent