Høringssvar fra Nortura BHT Dato: 23.10.2018 Svartype: Med merknad Nortura BHT er en egenordning og vi bistår ca. 3000 av Nortura sine ansatte på 13 av Gilde, Prior, Norfersk og Norilia sine fabrikker. Vi har 8.5 årsverk med en gjennomsnittlig BHT erfaring på 22 år, og gjennomsnittlig ansettelse i Nortura er 16 år. Flere av våre ansatte har erfaring fra både fellesordninger og egenordninger. Vi har i felleskap diskutert hovedtrekkene i rapporten. Først og fremst ønsker vi å takke ekspertgruppen for en grundig, detaljert og nyansert rapport. Vi opplever at rapporten beskriver dagens situasjon på en gjenkjennelig måte. Vi er også glade for at utgiftene knyttet til å bruke BHT er justert ned slik at vi mer kjenner oss igjen i prisnivået. Det er godt å lese at mye er bra med nåværende BHT-ordning, men vi er enige i at mye kan gjøres for å utvikle og styrke BHT sin bistand i arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. Ekspertgruppen har mange gode endringsforslag som vil bidra i positiv retning. BHT sitt samfunnsoppdrag : Vi ønsker å gi vår tilslutning til ekspertgruppens sterke fokus på BHT sitt samfunnsoppdrag med risikobaserte kjerneoppgaver som grunnpilarer i BHT arbeidet. Å tydeliggjøre dette både overfor virksomhetene og overfor BHT er et stort skritt i riktig retning. De siste 10-15 årene har salg av generelle helseundersøkelser/livsstilshelseundersøkelser tatt mer og mer fokus vekk fra kjerneoppgavene. Resultatet er bl.a. at mange dyktige fagfolk har sluttet i BHT da arbeidsdagen i all hovedsak dreier seg om meningsløse helseundersøkelser. En slik uthuling av fagmiljøet øker dessverre sannsynligheten for ytterligere dreining bort fra kjerneoppgavene. Tydeligere myndighetskrav og utfyllende beskrivelser om hva BHT skal bistå virksomhetene med, og spesielt hva BHT ikke skal drive med, er derfor et viktig bidrag for å styrke BHT i arbeidet med kjerneoppgavene. Å bruke NOA sin faktabok som grunnlag for å vurdere risiko i ulike yrker er et godt innspill. Vi kan gjerne bruke dette som utgangspunkt for å utarbeide risikodokumenter knyttet til ulike yrkesgrupper som vi betjener. Vi erfarer imidlertid at vår egen bransjespesifikke kompetanse på risikoforholdene, er mer detaljert enn det faktaboka gir oss. Det må derfor ikke bli slik at faktaboka blir «fasiten» hvis Godkjenningsenheten skal gjennomgå våre risikodokumenter. Den foreslåtte utvidelse av Godkjenningsenhetens mandat bifalles for øvrig. Individrettet vs grupperettet tiltak: Vi ser klart nytten av å arbeide forebyggende med grupperettet fokus, da dette vil gi effekter for flere ansatte. Vi opplever likevel stor grad av nytteverdi både for den enkelte, men også for virksomheten i at BHT kan gi individuelle råd og veiledning til ansatte med ulike former for helseplager- også utover plager/sykdommer som er arbeidsrelaterte. Vi er enige i at BHT ikke skal drive med behandling. Som egenordning er vi lett tilgjengelige og vi får mange helsespørsmål fra ansatte. Enkel veiledning er ofte nok til at ansatte selv, eller bedriften kan iverksette tiltak som hindrer forverring av helseplagene. Kompetansen om egen helse er ikke alltid så høy i befolkningen, og ved å svare på «enkle» spørsmål blir ofte ansatte beroliget og mang et fastlegebesøk er «avverget» på denne måten. Når det gjelder Ikke-arbeidsrelaterte helseplager kan selvsagt også de føre til redusert arbeidsevnen, og BHT sitt bidrag i tilretteleggingen av arbeidet også for denne gruppen er utvilsomt bra for både den ansatte og virksomheten. Som egenordning er vi godt kjent i virksomheten, vi kan dermed gi gode og spesifikke tilretteleggingsforslag for ansatte med ulike helseplager. Vi har også gode erfaringer med å informere om og bistå ansatte i ordningen «Fritt Behandlingsvalg» slik at ansatte raskere kommer til undersøkelse/behandling i stedet for å vente i helsekø. Vi er også aktive i å formidle tiltak som Raskere tilbake, Avklaring og Arbeidsrettet rehabilitering. Om det ovenfornevnte individrettet BHT-arbeidet er innenfor eller utenfor BHT sitt samfunnsoppdrag kan sikkert diskuteres, men selv opplever vi det i hvert fall som samfunnsnyttig å bidra til at ansatte unngår sykefravær eller at sykefraværet forkortes. Kompetanse og kompetanseutvikling for BHT personell : det er en utfordring at profesjonsstudiene i liten grad underviser i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Det kan virke som om det ikke er en enhetlig oppfattelse av hva de ulike utdanningsinstitusjonene legger til grunn for deres undervisningstilbud når det gjelder BHT-spesifikke kompetansemål. Det er f.eks. store forskjeller fra universitet til universitet hva legestudentene undervises i, og hvor mange undervisningstimer som brukes på forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Dette på tross av mangeårig innsats fra NAMF/NFAM for å få på plass et bedre undervisningstilbud. En nyansatt i BHT har derfor ofte liten kunnskap om BHT ved oppstart av sin karriere, og det er ofte opp til de ulike BHT’ene å gi grunnleggende opplæring i faget. Denne opplæringen vil selvsagt speile hvordan akkurat denne BHT har innrettet sine tjenester. Et lovpålagt kurs/kursserie ved oppstart hvor det undervises i samfunnsoppdraget og kjerneoppgavene vil kunne gi en god basiskompetanse i faget. Å gjøre kurset lovpålagt vil legge til rette for at ansatte faktisk får mulighet for ekstern opplæring/tid til å gå på kurs. Etter en stund i BHT oppstår ofte et behov for mer dybdekompetanse i de ulike fagområdene. For å finne ut av hvor en kan oppnå slik dypdekompetanse bør kurstilbudene samles og tydeliggjøres på ett felles sted. Nå kjøres noen kurs via de ulike profesjonene, noe via STAMI, noe via andre yrkesmedisinske avdelinger, noe via NAV, via diverse private tilbydere mm. Det er heller ikke enkelt å finne frem til BHT-aktuelle studier som evt. finnes i det store antallet av høyskoler og universiteter. Ved å få en mer samlet oversikt over opplæringstilbudet vil en også lettere se hvor det evt. finnes huller i tilbudet. I rapporten trekkes det flere ganger frem at kompetanse i psykososialt- og organisatorisk arbeidsmiljø er viktig. Det er imidlertid ikke lett å finne kurstilbud/aktuelle studier som gir en god dybdekompetanse på dette feltet. Modell for fremtidig BHT-ordning Nortura BHT støtter ekspertgruppens vurderinger som ender opp i en anbefaling om en lovbasert ordning da vi har mest tro på at lovregulering skal til for at alle de ulike aktørene skal oppfylle sine deler av samfunnsoppdraget. Vi gir også vår tilslutning til variant B. På vegne av Nortura BHT Thrine Lise Stäheli bedriftslege/ spesialist i arbeidsmedisin Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
