Generelt
Rapporten fra ekspertgruppen fremstår som grundig og i tråd med opplevd virkelighet, og innstillingene fremstår i all hovedsak fornuftige.
Innspill
Vi støtter ekspertgruppen i valg av modell: Lovbasert type B.
Vi støtter en dynamisk innretning av bransjeforskriften, med partsinvolvering, slik at tjenestene innrettes i takt med utviklingen i arbeidslivet. Vi mener at også representanter fra en BHT bransjeforening bør være deltagere i et slikt arbeid. Myndighetenes risikobilde (ut i fra STAMI/NOA), slik det fremstår i dag, synes å mangle et par vesentlige forhold: konflikter og samarbeidsutfordringer. Vi støtter bransjespesifikke risikoguider, men ønsker at fokuset på organisatoriske- og psykososiale forhold skal tillegges betydelig mer vekt.
Som det fremgår i ovennevnte kommentar støtter vi en egen bransjeforening for BHT.
Videre støtter vi at det fortsatt skal være en godkjenningsordning slik det er i dag, slik at det sikres kun seriøse og kompetente aktører som BHT-tjenesteytere.
Vi støtter fullt ut at tiltakene som iverksettes skal være kunnskapsbaserte, behovsprøvde og systematiske. Videre støtter vi at det meste av arbeidet skal være innrettet mot kjerneoppgaver og forebyggende arbeid på organisatorisk nivå. Vi ser imidlertid nytten av å bistå med noe individrettet arbeid, da særlig i forhold til veiledning knyttet opp mot arbeidsmiljøutfordringer, rus eller sykefravær. BHT bør også bistå i dialogmøter i sykefraværsoppfølginger. Vi mener også at noe av BHT-arbeidet bør være bidrag av «reparerende» art for å bistå arbeidsgivere med å gjenopprette fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Vi er uenige i at det bør være minimum 50% spesialist i arbeidsmedisin (eventuelt lege i spesialisering) som et generelt krav. Dette bør være avhengig av risikobildet i virksomheten.
Det bør etableres studietilbud innenfor de spesifikke BHT-fagområdene som gir studiepoeng. I tillegg bør studietilbudene STAMI gir integreres i universitets/høgskolesektoren og derigjennom gi studiepoeng, samt at det også bør opprettes andre tilbydere i tillegg til STAMI.
Vi gjenkjenner svakhet i bestillerkompetanse hos brukere som beskrives i rapporten. Dette gjelder både bestillerkompetanse i den enkelte enhet og på høyere nivå. I den sammenheng er det er viktig å ha myndige lederne i organisasjonen, samt tydeliggjøre grensegangen mellom BHT og HR.
SSHF drar nytte av å ha egen bedriftshelsetjeneste som er godt kjent med forholdene i egen organisasjon.
BHT og Smittevernenheten ved SSHF har, og bør fortsette å ha, et godt samarbeid for å oppfylle kravene i arbeidsplassforskriften, spesielt «kapittel 8: Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer ». Kravene synes å være godt belyst i rapporten. I kapittel 12.1.2 heter det at « det at bedriftshelsetjenesten bidrar til et bedre HMS-arbeid i virksomhetene er viktig, men det kan være behov for å påpeke at fokuset primært skal være rettet mot forebygging av arbeidsmiljørisiko og arbeidsmiljørådgivning for å fremme bedre arbeidsmiljø og arbeidshelse». Vi mener BHT også må ha en rolle i oppfølging av saker der ansatte smittes/eksponeres for biologiske/kjemiske faktorer eller på annen måte skades/står i fare for å bli skadet i forbindelse med utførsel av sitt arbeid.
Vi støtter en dynamisk innretning av bransjeforskriften, med partsinvolvering, slik at tjenestene innrettes i takt med utviklingen i arbeidslivet. Vi mener at også representanter fra en BHT bransjeforening bør være deltagere i et slikt arbeid. Myndighetenes risikobilde (ut i fra STAMI/NOA), slik det fremstår i dag, synes å mangle et par vesentlige forhold: konflikter og samarbeidsutfordringer. Vi støtter bransjespesifikke risikoguider, men ønsker at fokuset på organisatoriske- og psykososiale forhold skal tillegges betydelig mer vekt.
Som det fremgår i ovennevnte kommentar støtter vi en egen bransjeforening for BHT.
Videre støtter vi at det fortsatt skal være en godkjenningsordning slik det er i dag, slik at det sikres kun seriøse og kompetente aktører som BHT-tjenesteytere.
Vi støtter fullt ut at tiltakene som iverksettes skal være kunnskapsbaserte, behovsprøvde og systematiske. Videre støtter vi at det meste av arbeidet skal være innrettet mot kjerneoppgaver og forebyggende arbeid på organisatorisk nivå. Vi ser imidlertid nytten av å bistå med noe individrettet arbeid, da særlig i forhold til veiledning knyttet opp mot arbeidsmiljøutfordringer, rus eller sykefravær. BHT bør også bistå i dialogmøter i sykefraværsoppfølginger. Vi mener også at noe av BHT-arbeidet bør være bidrag av «reparerende» art for å bistå arbeidsgivere med å gjenopprette fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Vi er uenige i at det bør være minimum 50% spesialist i arbeidsmedisin (eventuelt lege i spesialisering) som et generelt krav. Dette bør være avhengig av risikobildet i virksomheten.
Det bør etableres studietilbud innenfor de spesifikke BHT-fagområdene som gir studiepoeng. I tillegg bør studietilbudene STAMI gir integreres i universitets/høgskolesektoren og derigjennom gi studiepoeng, samt at det også bør opprettes andre tilbydere i tillegg til STAMI.
Vi gjenkjenner svakhet i bestillerkompetanse hos brukere som beskrives i rapporten. Dette gjelder både bestillerkompetanse i den enkelte enhet og på høyere nivå. I den sammenheng er det er viktig å ha myndige lederne i organisasjonen, samt tydeliggjøre grensegangen mellom BHT og HR.
SSHF drar nytte av å ha egen bedriftshelsetjeneste som er godt kjent med forholdene i egen organisasjon.
BHT og Smittevernenheten ved SSHF har, og bør fortsette å ha, et godt samarbeid for å oppfylle kravene i arbeidsplassforskriften, spesielt «kapittel 8: Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer ». Kravene synes å være godt belyst i rapporten. I kapittel 12.1.2 heter det at « det at bedriftshelsetjenesten bidrar til et bedre HMS-arbeid i virksomhetene er viktig, men det kan være behov for å påpeke at fokuset primært skal være rettet mot forebygging av arbeidsmiljørisiko og arbeidsmiljørådgivning for å fremme bedre arbeidsmiljø og arbeidshelse». Vi mener BHT også må ha en rolle i oppfølging av saker der ansatte smittes/eksponeres for biologiske/kjemiske faktorer eller på annen måte skades/står i fare for å bli skadet i forbindelse med utførsel av sitt arbeid.