Høringsnotatet fra Helse- og omsorgsdepartementet omfatter ordninger på poster under kapittel 714 Folkehelse og kapittel 765 Psykisk helse og rusarbeid. Stiftelsen Helseutvalgets høringsuttalelse omhandler det sistnevnte kapitlet.
I høringsnotatet vises det til at ”departementet legger til grunn at forslagene som fremmes i dette høringsnotat er en videreføring av gjeldende tilskuddsregler.” Det vises i § 1 til at ”Formålet med ordningen er å redusere bruk av rusmidler, samt forebygge utvikling av rusmiddelproblemer og spillavhengighet. Ordningen skal bygge opp under frivillig sektors rusmiddelforebyggende innsats, gjennom å gi økonomisk støtte til primærforebyggende tiltak og rusmiddelpolisk påvirkningsarbeid. Primærforebyggende tiltak kan rette seg mot befolkning generelt, barn og unge og utsatte grupper.”
Dette er målsettinger for det rusforebyggende arbeidet som Stiftelsen Helseutvalget finner strategiske og som stiftelsen stiller seg bak. Når det gjelder målsettingen om å redusere bruken av rusmidler er denne i overenstemmelse med resultatene fra nyere forskning. En mye omtalt forskningsstudie fra 2018, som tar utgangspunkt i mer enn 500 datakilder, dokumenterer at bruken av det legale rusmidlet alkohol er omfattende (særlig i vestlige land), har få eller ingen helsegevinster og volder langt større helseskader (da særlig kreft, seksuelt overførbare infeksjoner og helseskader på grunn av alkoholrelaterte ulykker) enn man tidligere har trodd (GBD 2016 Alcohol Collaborators 2018). Litteraturen antyder derfor at bruken av alkohol som rusmiddel må dramatisk ned. ”Alcohol use is a leading risk factor for disease burden worldwide, … Our results show that the safest level of drinking is none. This level is in conflict with most health guidelines, which espouse health benefits associated with consuming up to two drinks per day. Alcohol use contributes to health loss from many causes and exacts its toll across the lifespan, particularly among men. Policies that focus on reducing population-level consumption will be most effective in reducing the health loss from alcohol use.” (GBD 2016 Alcohol Collaborators 2018: 12).
Forskningsgruppen viser i denne anledning til WHO anbefalinger for ruspolitiske tiltak fra 2017 (WHO. Tackling NCDs: ‘best buys’ and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases).
Videre støtter Stiftelsen Helseutvalget at ordningens fremmer det sivile samfunns rusforebyggende innsats, og at den retter seg mot befolkningen generelt, barn og unge og utsatte grupper. Lesbiske, homofile og bifile personer (LHB-personer) er en slik sårbar gruppe. Særlig lesbiske og bifile kvinner peker seg negativt ut. En påfallende side ved alkoholbruken blant LHB-personer er det såkalte kjønnsparadokset. I befolkningen generelt er mønsteret at langt flere menn enn kvinner drikker regelmessig og/eller drikker seg ofte beruset på alkohol. Representative og longitudinelle data fra USA (National Alcohol Study, NESARC, YRBSS) samt Canada, Oceania og Europa (King et al. 2008, Roth, Boström og Nykvist 2005) viser den motsatte tendens. Ofte er det mindre eller ingen forskjeller i alkoholvanene mellom homofile/bifile menn og heterofile menn. Likevel, og interessant i et hivperspektiv, viser Gilbert et al. 2015 og Gilbert, Trocki & Drabble 2015, at det blant homofile og bifile menn er signifikant flere som rapporterer om at de jevnlig har drukket alkohol før de har hatt sex sammenlignet med heterofile menn. Blant kvinner er det langt flere lesbiske og bifile enn heterofile som drikker regelmessig eller ofte beruser seg på alkohol og andelen brukere av alkohol blant kvinner med minoritetsstatus er i noen undersøkelser større enn blant menn, uavhengig av seksuell orientering. Datagrunnlaget i Norge og Norden har ikke samme bærekraft, men noen av studiene peker i samme retning (Roth, Boström og Nykvist 2005).
”Rusforebyggende innsats” blir i forskriften definert som ”arbeid for å forebygge og redusere bruken av rusmidler, herunder både lovlige og ulovlige rusmidler.” Helseutvalget finner denne definisjonen hensiktsmessig. Sett på bakgrunn av forskningsstudien til GBD 2016 Alcohol Collaborators og WHOs anbefalinger, er det viktig å legge til rette for gode rusvaner blant nye generasjoner barn og unge samt å få den voksne befolkningen til å redusere sin bruk av rusmidler, og da særlig alkohol. Dette gjelder også for Helseutvalgets målgrupper, hvor en redusert bruk av alkohol (særlig blant lesbiske og bifile kvinner), vil kunne medføre betydelige helsegevinster.
Det fremgår videre at ”behandling, rehabilitering, ettervern og skadereduksjon omfattes ikke av forskriftens definisjon av rusmiddelforebyggende innsats.” Til dette vil Helseutvalget anføre at skadereduksjon, dette gjelder særlig bruk av illegale rusmidler, kan være et nyttig verktøy i det rusforebyggende arbeidet. Selv om det er liten tradisjon for å arbeide med skadereduksjon i Norge, skal man ikke se bort i fra at ”brukerveiledning” når det gjelder en mer ”forsvarlig” bruk av illegale rusmidler, kan motivere ellers umotiverte brukere til å tenke nytt når det gjelder reduksjon slike rusmidler eller å avslutte bruken helt. Helseutvalget ønsker således at skadereduksjon skal inngå i forskriftens definisjon av rusmiddelforebyggende innsats.
Til slutt vil Helseutvalget kommentere § 4 og § 8, hvor begge paragrafer gir klar anvisninger for kriterier for tildeling av tilskudd og om hvordan rapporteringen av bruk av midler skal finne sted. Stiftelsen har dog én kommentar av økonomisk art. I tildelingskriteriene gjøres det klart at ”Det gis ikke tilskudd til organisasjonens ordinære drift eller til tiltak som har næringsmessig virksomhet som hovedmål.” I rapporteringskriteriene vises det til det at ”Tilskuddsforvalter innhenter selv statistikk om rusmiddelbruk og spillatferd, befolkningsdata og andre opplysninger som kan belyse måloppnåelsen.” Sistnevnte aktiviteter er et eksempel på drifting av et prosjekt, og som det er knyttet reelle kostnader til, men som strengt tatt ikke faller inn under hva som kan betegnes som konkret rusforebyggende arbeid. Helseutvalget stille seg bak intensjonen om å bruke så lite så mulig på driften av en organisasjonen og mest mulig på rusforebyggende tiltak og målgruppen for disse. Derimot stiller stiftelsen seg undrende til at det kun er organisasjoner som arbeider med rikspolitisk påvirkningsarbeid som skal kvalifisere til driftstilskudd. Størrelsen på slike driftstilskudd kan og skal diskuteres, men bør også komme rusorganisasjoner som ikke er politiske medlemsorganisasjoner til del.
I høringsnotatet vises det til at ”departementet legger til grunn at forslagene som fremmes i dette høringsnotat er en videreføring av gjeldende tilskuddsregler.” Det vises i § 1 til at ”Formålet med ordningen er å redusere bruk av rusmidler, samt forebygge utvikling av rusmiddelproblemer og spillavhengighet. Ordningen skal bygge opp under frivillig sektors rusmiddelforebyggende innsats, gjennom å gi økonomisk støtte til primærforebyggende tiltak og rusmiddelpolisk påvirkningsarbeid. Primærforebyggende tiltak kan rette seg mot befolkning generelt, barn og unge og utsatte grupper.”
Dette er målsettinger for det rusforebyggende arbeidet som Stiftelsen Helseutvalget finner strategiske og som stiftelsen stiller seg bak. Når det gjelder målsettingen om å redusere bruken av rusmidler er denne i overenstemmelse med resultatene fra nyere forskning. En mye omtalt forskningsstudie fra 2018, som tar utgangspunkt i mer enn 500 datakilder, dokumenterer at bruken av det legale rusmidlet alkohol er omfattende (særlig i vestlige land), har få eller ingen helsegevinster og volder langt større helseskader (da særlig kreft, seksuelt overførbare infeksjoner og helseskader på grunn av alkoholrelaterte ulykker) enn man tidligere har trodd (GBD 2016 Alcohol Collaborators 2018). Litteraturen antyder derfor at bruken av alkohol som rusmiddel må dramatisk ned. ”Alcohol use is a leading risk factor for disease burden worldwide, … Our results show that the safest level of drinking is none. This level is in conflict with most health guidelines, which espouse health benefits associated with consuming up to two drinks per day. Alcohol use contributes to health loss from many causes and exacts its toll across the lifespan, particularly among men. Policies that focus on reducing population-level consumption will be most effective in reducing the health loss from alcohol use.” (GBD 2016 Alcohol Collaborators 2018: 12).
Forskningsgruppen viser i denne anledning til WHO anbefalinger for ruspolitiske tiltak fra 2017 (WHO. Tackling NCDs: ‘best buys’ and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases).
Videre støtter Stiftelsen Helseutvalget at ordningens fremmer det sivile samfunns rusforebyggende innsats, og at den retter seg mot befolkningen generelt, barn og unge og utsatte grupper. Lesbiske, homofile og bifile personer (LHB-personer) er en slik sårbar gruppe. Særlig lesbiske og bifile kvinner peker seg negativt ut. En påfallende side ved alkoholbruken blant LHB-personer er det såkalte kjønnsparadokset. I befolkningen generelt er mønsteret at langt flere menn enn kvinner drikker regelmessig og/eller drikker seg ofte beruset på alkohol. Representative og longitudinelle data fra USA (National Alcohol Study, NESARC, YRBSS) samt Canada, Oceania og Europa (King et al. 2008, Roth, Boström og Nykvist 2005) viser den motsatte tendens. Ofte er det mindre eller ingen forskjeller i alkoholvanene mellom homofile/bifile menn og heterofile menn. Likevel, og interessant i et hivperspektiv, viser Gilbert et al. 2015 og Gilbert, Trocki & Drabble 2015, at det blant homofile og bifile menn er signifikant flere som rapporterer om at de jevnlig har drukket alkohol før de har hatt sex sammenlignet med heterofile menn. Blant kvinner er det langt flere lesbiske og bifile enn heterofile som drikker regelmessig eller ofte beruser seg på alkohol og andelen brukere av alkohol blant kvinner med minoritetsstatus er i noen undersøkelser større enn blant menn, uavhengig av seksuell orientering. Datagrunnlaget i Norge og Norden har ikke samme bærekraft, men noen av studiene peker i samme retning (Roth, Boström og Nykvist 2005).
”Rusforebyggende innsats” blir i forskriften definert som ”arbeid for å forebygge og redusere bruken av rusmidler, herunder både lovlige og ulovlige rusmidler.” Helseutvalget finner denne definisjonen hensiktsmessig. Sett på bakgrunn av forskningsstudien til GBD 2016 Alcohol Collaborators og WHOs anbefalinger, er det viktig å legge til rette for gode rusvaner blant nye generasjoner barn og unge samt å få den voksne befolkningen til å redusere sin bruk av rusmidler, og da særlig alkohol. Dette gjelder også for Helseutvalgets målgrupper, hvor en redusert bruk av alkohol (særlig blant lesbiske og bifile kvinner), vil kunne medføre betydelige helsegevinster.
Det fremgår videre at ”behandling, rehabilitering, ettervern og skadereduksjon omfattes ikke av forskriftens definisjon av rusmiddelforebyggende innsats.” Til dette vil Helseutvalget anføre at skadereduksjon, dette gjelder særlig bruk av illegale rusmidler, kan være et nyttig verktøy i det rusforebyggende arbeidet. Selv om det er liten tradisjon for å arbeide med skadereduksjon i Norge, skal man ikke se bort i fra at ”brukerveiledning” når det gjelder en mer ”forsvarlig” bruk av illegale rusmidler, kan motivere ellers umotiverte brukere til å tenke nytt når det gjelder reduksjon slike rusmidler eller å avslutte bruken helt. Helseutvalget ønsker således at skadereduksjon skal inngå i forskriftens definisjon av rusmiddelforebyggende innsats.
Til slutt vil Helseutvalget kommentere § 4 og § 8, hvor begge paragrafer gir klar anvisninger for kriterier for tildeling av tilskudd og om hvordan rapporteringen av bruk av midler skal finne sted. Stiftelsen har dog én kommentar av økonomisk art. I tildelingskriteriene gjøres det klart at ”Det gis ikke tilskudd til organisasjonens ordinære drift eller til tiltak som har næringsmessig virksomhet som hovedmål.” I rapporteringskriteriene vises det til det at ”Tilskuddsforvalter innhenter selv statistikk om rusmiddelbruk og spillatferd, befolkningsdata og andre opplysninger som kan belyse måloppnåelsen.” Sistnevnte aktiviteter er et eksempel på drifting av et prosjekt, og som det er knyttet reelle kostnader til, men som strengt tatt ikke faller inn under hva som kan betegnes som konkret rusforebyggende arbeid. Helseutvalget stille seg bak intensjonen om å bruke så lite så mulig på driften av en organisasjonen og mest mulig på rusforebyggende tiltak og målgruppen for disse. Derimot stiller stiftelsen seg undrende til at det kun er organisasjoner som arbeider med rikspolitisk påvirkningsarbeid som skal kvalifisere til driftstilskudd. Størrelsen på slike driftstilskudd kan og skal diskuteres, men bør også komme rusorganisasjoner som ikke er politiske medlemsorganisasjoner til del.
Med vennlig hilsen
Rolf Martin Angeltvedt /s/
Rolf Martin Angeltvedt /s/