Dato: 30.01.2025 Svartype: Med merknad Byrådet behandlet saken i møtet 30.01.2025 sak 1015/25 og fattet følgende vedtak: Byrådet avgir høringsuttalelse til ««Høring - kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester» slik den fremkommer av byrådens forslag. Bergen kommunes høringsuttalelse: Overordnet er Bergen kommune uenig i at kompetansekravene til leger i kommunale helseog omsorgstjenester bør svekkes. Kommunehelsetjenesten trenger leger som har høy kompetanse på legearbeid i kommunene. Det er viktig at de legene som utfører ca. 90% av pasientkonsultasjoner i Norge har en bred og kvalitetssikret kompetanse. Kompetansen til legene i kommunale helse- og omsorgstjenester har også stor betydning for samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, ikke primært for å begrense antall henvisninger, men for å oppnå at riktig pasient blir henvist til riktig spesialisthelsetjeneste til riktig tid. Bergen kommune tror heller ikke at svekkede kompetansekrav, herunder svekkede krav til at kommunen skal tilby spesialisering, vil virke rekrutterende. Tvert imot mener Bergen kommune at det å tilby god spesialistutdanning til alle kommunens leger som ikke er spesialister, er et viktig rekrutteringsvirkemiddel. Et krav til kommunen om å tilby spesialistutdanning bør fortsatt speiles av et krav til legene om å være i spesialisering. Endring av krav til spesialitet for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor fastlegeordningen fra å være i spesialisering eller ferdig spesialist i allmennmedisin til å være i spesialisering eller ferdig spesialist i hvilken som helst spesialitet. Bergen kommune mener at noen andre spesialiteter enn allmennmedisin kan være aktuelle for noen av de kliniske fagområdene i kommunehelsetjenesten utenom fastlegeordningen, og at det derfor også kan åpnes for leger i spesialisering i disse spesialitetene. Som eksempler kan nevnes at i sykehjemstillinger kan det være relevant å ansette LIS i indremedisin eller geriatri, i legevaktstillinger kan det være relevant å ansette LIS i akutt- og mottaksmedisin, i kommunale rus- og psykiatritjenester kan det være det relevant å ansette LIS i rus- og avhengighetsmedisin eller psykiatri og i helsestasjon eller skolehelsetjeneste kan det være relevant å ansette LIS i pediatri. For at en slik endring skal få ønsket effekt, bør man gå i dialog med de relevante spesialitetene det gjelder og legge til rette for at tjeneste i kommunen gjøres tellende. Dette kan kreve justeringer i vedkommende spesialistutdanning. Bergen kommune er imidlertid uenig i at en slik utvidelse skal gjøres gjeldende for enhver annen spesialitet. Det vil likevel ikke hindre øvrige LIS i å gå inn i stillingene. Det vil bare bety at de samtidig må starte et nytt LIS-løp innen en relevant spesialitet med relevant spesialist som veileder. Det er vanskelig å forstå at det ikke er anerkjent at også andre legeoppgaver i kommunene enn å være fastlege innebærer avansert medisinsk arbeid som krever spesifikk kompetanse der det ikke er hensiktsmessig å være i spesialisering i en hvilken som helst spesialitet uavhengig av relevans. Unntak fra krav til spesialisering Bergen kommune mener at unntaksbestemmelsen bør strammes inn, ikke utvides. Dette fordi unntaksbestemmelsene kan føre til at leger over lengre tid arbeider uten å komme i gang med spesialisering. Også for vikarer er det et gode å komme i gang med et ALIS-løp med tellende tjeneste med den tilgangen til veiledning og supervisjon som følger med. Dette vil sikre kvalitet og forsvarlighet på en helt annen måte enn hvis legen overlates mer til seg selv. Departementet framholder at kravet til nødvendig veiledning og supervisjon ivaretas gjennom kommunens plikt til å sikre forsvarlige tjenester. Dersom kommunen likevel skal sikre tilstrekkelig veiledning og supervisjon, er det meningsløst at det ikke skal gi tellende tjeneste som ledd i spesialisering. For kommunen vil det bare bety at det ikke gis ALIS-tilskudd til stillingen. Bergen kommune mener at unntak fra kravet til spesialisering bare bør gjøres gjeldende for vikariater inntil 3 måneder. Av de to alternative unntaksbestemmelsene som departementet presenterer, er alternativ 2 det klart verste siden det innebærer et helt tidsubegrenset unntak for vikariater. Krav til kompetanse for å ha legevakt uten bakvakt Bergen kommune finner at reduserte kompetansekrav for selvstendig vaktarbeid er svært problematisk. Legevakt er faglig krevende, det er mange pasienter som er i tidlig fase av en sykdomsutvikling med et uklart symptombilde, hvor det å skille mellom alvorlig sykdom og mindre alvorlig sykdom er vanskelig. Faren for feil er stor, og legevakt er ett av de medisinske fagområder hvor det er flest klagesaker. Det å legge så stort ansvar på nye leger uten tilstrekkelig kompetanse uten krav til at de får ha en bakvakt å støtte seg til og rådføre seg med, vil også gå på bekostning av legens trygghet i arbeidssituasjonen. Legevakt krever leger med høy kompetanse, og en reduksjon i kompetansekravene er derfor etter Bergen kommunes syn ikke riktig. Bergen kommune har forståelse for at leger i vaktdistrikt med få leger i vaktordningen har behov for å redusere vaktbelastningen for leger som må ha bakvakter i tillegg til sine egne legevakter. Men Bergen kommune mener at kravene til kvalitet og pasientsikkerhet i legevakt er så viktig at dette må løses på en annen måte enn å senke kompetansekravene i legevakt. Av de to alternativene for redusert kompetanse som departementet presenterer, er det klart verste å kun kreve gjennomført LIS1. Veiledning av LIS1 og ALIS Bergen kommune ser at det kan være hensiktsmessig å inkludere veiledning av LIS1 og ALIS blant arbeidsoppgaver som fastleger kan pålegges innenfor de 7,5 timene per uke med andre allmennmedisinske oppgaver. Samtidig vil Bergen kommune understreke at det å være veileder krever både veilederutdanning og motivasjon for oppgaven. Det bør derfor legges stor vekt på å rekruttere leger som ønsker veiledningsoppgaver og tilby disse veilederkurs hvis de ikke har hatt det tidligere. Å være veileder er en pedagogisk oppgave som ikke nødvendigvis alle er like kompetente eller egnet til å utføre. Bergen kommune deler ellers bekymringen som er nevnt i høringsnotatet med veiledning av legestudenter i praksis. Allmennmedisinsk praksis er en hovedsøyle i legeutdanningen, hvor legestudentene har behov for tett oppfølging og i liten grad kan håndtere pasienter på egenhånd. Når finansieringen av denne veiledningen er overlatt til universitetene, i motsetning til veiledning av legestudenter i sykehuspraksis som inngår i sykehusenes finansiering, er det høy risiko for at allmennmedisinsk praksis i legeutdanningen ikke blir så omfattende og god som den burde være. God praksis i kommunale helse- og omsorgstjenester for legestudentene gir grunnlag for både rekruttering til spesialisering i allmennmedisin og for å ønske legearbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester. Veiledning av legestudenter i praksis i kommunen burde derfor vært finansiert på linje med praksis på sykehusene og ikke vært overlatt til universitetene. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
