🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE

Departement: Familiedepartementet 4 seksjoner

Rekrutteringsutfordringer versus kompetansekrav

NKLM mener at det i høringsnotatet er lagt for mye vekt på kommunenes rekrutteringsutfordringer. Vårt inntrykk er ikke at dette er et stort problem for legevaktene i Norge generelt. I rapporten Legevaktorganisering i Norge, rapport fra Nasjonalt legevaktregister 2024, fant vi at 87 % av legevaktene rapporterte at rekrutteringen av kvalifiserte leger var svært god, god eller middels, mens kun 13 % rapporterte situasjonen til å være svært dårlig eller dårlig. Når vi tar med at disse 13 % stort sett er små legevakter, blir det tydelig at dette gjelder for en liten del av befolkningen. Vi mener at å lempe på kompetansekravene på bakgrunn av rekrutteringssituasjonen for et lite mindretall av legevaktene vil svekke hele legevaktfeltet i stedet for å rette tiltak mot de kommunene som sliter med rekrutteringen. I rapporten fra Nasjonalt legevaktregister 2024 fant vi også at mange legevakter hadde gjort tiltak for å bedre rekrutteringen, både knyttet til styrket lokal opplæring, bedre organisering og bedre økonomiske betingelser. Også den økende bruken av nye ansettelsesformer, blant annet «Nordsjøturnus», har sikret bemanningen ved legevakt mange steder. Samlet mener vi rekrutteringssituasjonen i fastlegeordningen og i legevakt ikke er så dårlig at det rettferdiggjør en svekking av det faglige innholdet i legevakt.

Det er et mål å sikre stabilitet i fastlegetjenesten i kommunene. Det vil gjøre at en lavere andel av fastlegene er uerfarne og trenger veiledning og bakvakt. Hvis vi tar utgangspunkt i at gjennomsnittlig yrkesliv for hver lege som tar stilling som fastlege anslås forsiktig til 15 år. Med dagens ordning vil det ta 1 år å få selvstendig vaktkompetanse. Det vil si at ved stabil fastlegedekning vil kun 7 % av fastlegene trenge bakvakt. I tillegg kommer LIS1. Dette illustrerer at de stedene som sliter med å få etablert bakvaktordning som fungerer, har store problemer med rekruttering. Men som vist over, dette er en liten andel av kommunene. Vi vil oppfordre til å stimulere kommunene til å ta i bruk virkemidlene i fastlegeordningens § 12 andre ledd der det åpnes for at andre allmenlegeoppgaver kan avtales mellom kommunen og fastlegen. Her kan legevakt og bakvakt inngå. Dessuten bør det etableres en permanent bestemmelse om midlertidig unntak for kompetansekrav for enkelte kommuner som har vist særlige rekrutteringsutfordringer. Det bør være en viss terskel for å benytte seg av denne ordningen. Unntak for en enkeltkommune eller legevakt bør derfor godkjennes av Statsforvalteren og medføre særskilt oppfølging av rekrutteringssituasjonen for den aktuelle kommunen eller legevakten. En slik permanent ordning vil også frita lovgiver behovet for stadig å utvide dagens unntaksordning.

Kompetansen for lege i legevakt

De siste 10 årene har det vært en positiv utvikling for kompetansen for lege i legevakt. Tidligere var det en betydelig risiko for å møte en lege i legevakt som ikke hadde nødvendig kjennskap til håndtering av akutt sykdom og skade i en norsk legevaktsetting, og ingen relevant erfaring fra primærhelsetjenesten. I høringsnotatet til ny akuttmedisinforskrift i 2014 fremholdt Helse- og omsorgsdepartementet det som sentralt å stille særskilte kompetansekrav til leger som skal ha selvstendig vakt uten bakvakt. Dette var begrunnet i Helsetilsynets funn og de særlige utfordringene i legevakt. Med akuttmedisinforskriften i 2015 kom både kurskrav i akuttmedisin og vold- og overgrepshåndtering, og krav om erfaring fra klinisk arbeid i primærhelsetjenesten og legevakt. To rapporter fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) fra 2020 og 2024 trekkes det frem at pasientsikkerheten i legevakt fortsatt bør styrkes. Da er det å svekke kompetansekrav til legevaktlegen feil vei å gå. Vi vil risikere å miste mye av den positive utviklingen på legevaktfelte de siste 10 årene.

NKLM er svært bekymret for at rekrutteringssituasjonen brukes som begrunnelse for å lempe på faglige krav til legevaktlege. Legevakt er en krevende tjeneste med uselektert pasientpopulasjon og høy forekomst av akutte alvorlige tilstander i tidlig fase som kan være vanskelig å skille fra de vanligere mindre alvorlige akutte tilstandene. Gode vurderinger krever et minimum av klinisk erfaring og forståelse av den allmennmedisinske epidemiologien. Derfor bør det stilles krav til kompetanse til leger i legevakt i hele landet.

Distriktskommuners særlige rekrutteringsutfordringer brukes som argument for å lempe på kompetansekravene. Samtidig er det flere forhold ved legevakt langt fra sykehus som krever solid kompetanse. Pasienter med akutte alvorlige tilstander må kunne ivaretas, behandles og monitoreres over lengre tid enn i mer sentrale strøk med kortere vei til sykehus og flere tilgjengelige ressurser. Det er vanskelig å se for seg at man ville bruke rekrutteringsutfordringer som begrunnelse for å redusere kompetansekrav i andre legespesialiteter, som for eksempel kirurgi.

Dagens akuttmedisinforskrift ivaretar pasientsikkerheten, legenes behov for faglig trygghet og samfunnets behov for en nødvendig portvokterfunksjon. Den sikrer nødvendig kompetanse i legevakttjenesten, både med tanke på opplæring og klinisk erfaring. I den første delen av en klinisk tjeneste er læringseffekten størst, mens tryggheten kommer med mengdetrening. Det vil derfor være en betydelig bedre løsning å lette på krav til klinisk erfaring sammenlignet med å fjerne den. En mulighet kunne være å redusere kravet til praksis for selvstendig vaktkompetanse til 20 legevakter.

Konsekvensen av de foreslåtte endringene er at leger som aldri har hatt legevakt kan klassifiseres som vaktkompetent. Det skjer ved at LIS1 nå kan gjennomføres uten legevakt fordi det er tilstrekkelig at læringsmålene er oppfylt. Læringsmålene for LIS1 på legevaktfeltet er å kjenne til sentrale forhold på legevakt, men uten at legen selv trenger å ha hatt legevakt. Videre vil det være tilstrekkelig å være under spesialisering i allmennmedisin, altså fra første dag i LIS2. Dette er en uholdbar ordning, og vi vil tro at dette er utilsiktet.

Andre innspill

Vi vil også advare mot å svekke kompetansekrav til veileder i spesialiteten allmennmedisin. Veileder må være spesialist i faget, og i tillegg ha veilederkompetanse og være vaktkompetent.

For å beholde heltids legevaktleger og andre leger som bidrar i legevakt uten å være fastlege, må alt legevaktarbeid verdsettes og telle i spesialiseringen i allmennmedisin, og telle som klinisk tjeneste i vedlikehold av takstgenererende spesialitet. Som et viktig rekrutteringstiltak for erfarne legevaktleger, bør legevakt telle fullt ut i etterutdanning/resertifisering i allmennmedisin. Dette bør ikke avgrenses til daglegevakt/legevakt på dagtid.

Konkrete innspill til forslagene til endringer i kompetanseforskriften og akuttmedisinforskriften:

Det må fremgå av akuttmedisinforskriftens § 7 hva som er kompetansekravene for legevakt, og ikke kun vise til annen forskrift (kompetanseforskriften). Bestemmelsene i kompetanseforskriften og akuttmedisinforskriften bør speile hverandre.

NKLM foreslår at akuttmedisinforskriftens § 7 første ledd kan lyde:

En lege kan ha legevakt alene dersom legen:

a) har spesialistgodkjenning i allmennmedisin, eller

b) har godkjenning som allmennlege etter forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon, eller

c) har gjennomført 40 legevakter eller ett års klinisk tjeneste i primærhelsetjenesten.

Legen skal i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Det kan være rom for å redusere kravene under punkt c) til 20 legevakter eller 6 måneder klinisk tjeneste i primærhelsetjenesten .

Bakvaktbestemmelsene bør beholdes som de er i dag.

NKLM mener at det bør åpnes for en permanent bestemmelse om midlertidig unntak for kompetansekrav for enkelte kommuner som har vist særlige rekrutteringsutfordringer. Unntak for en enkeltkommune eller legevakt bør godkjennes av Statsforvalteren og medføre særskilt oppfølging av rekrutteringssituasjonen for den aktuelle kommunen eller legevakten.

NKLM ønsker HOD lykke til med det videre arbeidet om kompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Vi bidrar gjerne.

Jesper Blinkenberg, leder NKLM