Språkrådet

Vi har noen merknader til termvalg og hvordan definisjonene er satt opp.

Vi ser at dere har valgt å bruke termen kontoinformasjonstjeneste om betalingstjenesten, men opplysningsfullmektig om tilbyderen. Vi syns det er uheldig at dere bruker informasjon i den ene termen og opplysning i den andre termen som handler om det samme. Her bør termene være parallelle. Det bør altså hete enten «kontoinformasjonstjeneste» og «informasjonsfullmektig» eller «kontoopplysningstjeneste» og «opplysningsfullmektig» siden disse to termene henger sammen.

Oppsett av definisjonene

5. og 6. ledd definerer det vi oppfatter som overbegrepene for de andre begrepene i definisjonslisten. Det ville derfor være naturlig at de defineres først. Vi foreslår derfor følgende oppsett:

(1) Med «fullmakttjeneste» menes «betalingsfullmakttjeneste» og «kontoinformasjonstjeneste».

(2) Med «fullmaktforetak» menes «betalingsfullmektig» og «opplysningsfullmektig»

(3) Som forslagets (1)

(4) Som forslagets (3)

(5) Som forslagets (2)

(6) Som forslagets (4)

Punktene i en punktliste må være logisk sideordnede og følge samme mønster. I § 6 er punktlisten godt utformet, punktene følger samme mønster, og det er lett å følge logikken i listen. Denne punktlisten bør tjene som eksempel for oppsettet av alle punktlistene i forskriften.

I § 8 er overskriften «Opplysningsplikt», mens i § 11 er overskriften «Opplysningsplikt etter at betalingsordre er iverksatt av betalingsfullmektig». Disse to overskriftene bør være oppbygd etter samme mønster, siden paragrafene inneholder samme type informasjon. § 8 bør derfor ha en overskrift som «Opplysningsplikt før betalingsordre er iverksatt av betalingsfullmektig».

Språket er stedvis unødig komplisert og omstendelig. Flere steder er det lange og innfløkte setninger med en lite hensiktsmesssig ordrekkefølge som gjør teksten tung å lese, og som kan bidra til at leseren misforstår innholdet.