Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Høringsuttalelse fra NTNU Dato: 09.09.2018 Svartype: Med merknad I utkastet til lovens virkeområde, § 2, står følgende: Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Loven gjelder ikke for medier som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring, eller som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller tilsatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap. NTNU har siden 1991 utgitt «Universitetsavisa» som utøver journalistisk virksomhet styrt etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. NTNUs styre og ledelse kan ikke overprøve redaktørens journalistiske prioriteringer eller hvordan denne i det daglige leder sin redaksjon. Men som eier kan NTNU bestemme avisas formål, konsept, ansette redaktør og fastsette økonomiske rammer. Dette skal sikre uavhengighet og avstand mellom eieren og journalistikken avisa utøver. NTNU er med sine i alt ca. 48.000 studenter og ansatte et samfunn på størrelse med en stor norsk by. «Universitetsavisa» bidrar til at disse samfunnsmedlemmene løpende får aktuell informasjon, at NTNU-samfunnets virksomheter i alt sitt mangfold blir underlagt journalistisk overvåking, gi en debattarena for og om NTNU, samt bidra til å fremme NTNUs kulturelle verdier. Dette er helt parallelt til den rollen lokale nyhetsmedier har i sine byer og lokalsamfunn. For NTNU fremstår den foreslåtte avgrensningen i § 2 som ganske stram når den kan leses slik: «Loven gjelder ikke for medier som … hovedsakelig er rettet mot … tilsatte i bestemte organisasjoner». Lovteksten kan leses slik at «Universitetsavisa» plasseres i en gråsone, at det er en vurderingssak om den i medieansvarslovens forstand driver med journalistikk eller ikke. «Universitetsavisa» er ikke noe unikt eksempel i denne sammenheng. Det samme kan gjelde for andre journalistiske medier som utgis av institusjoner, fagforeninger, bransje­foreninger eller interesseorganisasjoner. Tekstene i lovforslaget kan leses som om det er lagt til grunn en litt snever oppfatning om at det normalt er ordinære kommersielle mediebedrifter som gir ut journalistiske medier, og at andre som driver med dette ikke har samme journalistiske grunnlag. Praksis i dagens norske samfunn er at ingen har monopol på ordet «journalistikk». Det kan hvem som helst kalle seg eller påberope seg å drive med. Men for å bli inkludert i de journalistiske medienes fellesskap må organet og/eller redaktøren og/eller journalistene være medlemmer i sine respektive medieorganisasjoner, som i vårt tilfelle vil være Fagpressen, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Disse stiller visse krav til medlemskap. De som er med der er også forpliktet på bransjens etiske avtaleverk, bl.a. Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Sånn sett opererer mediene med en institusjonalisert form for fagrøkt og fagetikk for det journalistiske feltet. Formålet er å gi det journalistiske arbeidet troverdighet ved at man opererer uavhengig. Det er frivillig å være medlem, men da er man forpliktet på dette fellesskapets normer. NTNU mener derfor at lovens virkeområde som beskrevet i § 2, annet ledd, bør formuleres slik at det tydelig fremgår at publikasjoner som utgis av organisasjoner eller institusjoner for og om seg selv også kan inkluderes som journalistisk virksomhet i denne lovens forstand. alternativt: at dette momentet kommer tydelig frem i lovens forarbeider slik at den type utgivelse som NTNUs Universitetsavisa representerer havner innenfor, og ikke i noen gråsone for lovens virkeområde. Vennlig hilsen NTNU v/organisasjonsdirektør Ida Munkeby Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"