Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus ser det som positivt at departementet foreslår å samle kompetansekravene for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester i én forskrift. Dermed blir dagens kompliserte regelverk på dette feltet mer oversiktlig, lettere å forstå og lettere å etterleve.

Mange hensyn må veies opp mot hverandre når legetjenestene i kommunene skal gjøres mer bærekraftige. Vi er sterkt kritiske til å redusere kompetansekrav i håp om å rekruttere flere leger i kommunene. Det kan lett gå ut over kvaliteten i tjenestene og få betydning for pasientsikkerheten.

Departementets forslag

§ 3. Krav om spesialisering

Kommunen skal sikre at leger med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven utenfor fastlegeordningen a) har spesialistgodkjenning, eller b) er under spesialisering i spesialistutdanningens andre eller tredje del, eller c) har godkjenning som allmennlege etter forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon, eller

Kommunen skal sikre at lege med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven innenfor fastlegeordningen a) har spesialistgodkjenning i allmennmedisin, eller b) er under spesialisering i allmennmedisin, eller c) har godkjenning som allmennlege etter forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon

Lege med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven på kommunalt organisert legevakt skal i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering

Vår kommentar: Vi støtter kravet om spesialisering. Vi ser det som hensiktsmessig at kommunene får mulighet til å ansette andre spesialister enn spesialister i allmennmedisin til oppgaver utenfor fastlegeordningen. Selv om generalistkompetansen allmennmedisin er den viktigste legekompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, har mange kommuner oppgaver der andre spesialiteter kan være relevante. Kanskje bør det spesifiseres hvilke spesialistutdanninger utenom allmennmedisin som skal oppfylle kravet i § 3.

Departementet har foreslått to alternativer. Det ene er at legen oppfyller kravene om spesialisering i § 3. Det andre alternativet innebærer at det er tilstrekkelig at legen har oppnådd læringsmålene i spesialistutdanningens første del (LIS1) og har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Vår kommentar: Med tanke på kvalitet og pasientsikkerhet mener vi at alternativet som krever kompetansen som er angitt i § 3 bør velges.

Departementet har foreslått to alternativer:

Alternativ (1) § 4. Unntak fra kravet om spesialisering

Kravet om spesialisering i § 3 gjelder ikke for lege med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven som tiltrer ett eller flere arbeidsforhold eller avtaleforhold av inntil totalt ett års varighet.

Kravet om spesialisering i § 3 gjelder heller ikke for ett eller flere arbeidsforhold eller avtaleforhold med varighet inntil 4 måneder per kalenderår. Varighet av arbeidsforhold eller avtaleforhold beregnes ut fra antall dager, uavhengig av stillingsprosent. For arbeidsforhold eller avtaleforhold inngått før 1. juli 2025 regnes varigheten av unntak etter denne bestemmelsen fra 1. juli 2025. Kommune som benytter seg av unntak etter denne bestemmelsen må innen 31. mars hvert år rapportere til statsforvalteren om bruken av unntaksbestemmelsen i foregående år.

Alternativ (2) § 4. Unntak fra kravet om spesialisering

Kravet om spesialisering i § 3 gjelder ikke for lege med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven som tiltrer ett eller flere arbeidsforhold eller avtaleforhold av inntil totalt ett års varighet. Kravet om spesialisering i § 3 gjelder heller ikke for ett eller flere arbeidsforhold eller avtaleforhold med varighet inntil 4 måneder per kalenderår. Varighet av arbeidsforhold eller avtaleforhold beregnes ut fra antall dager, uavhengig av stillingsprosent.

Kravet om spesialisering i § 3 gjelder ikke for lege med oppgave å yte helsehjelp i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven som har oppnådd læringsmålene i spesialistutdanningens første del og som tiltrer et vikariat, jfr. arbeidsmiljølovens § 14-9, annet ledd (b). For arbeidsforhold eller avtaleforhold inngått før 1. juli 2025 regnes varigheten av unntak etter denne bestemmelsen fra 1. juli 2025. Kommune som benytter seg av unntak etter denne bestemmelsen må innen 31. mars hvert år rapportere til statsforvalteren om bruken av unntaksbestemmelsen i foregående år.

Vår kommentar: Vi finner det hensiktsmessig at en lege kan være ansatt i ett år uten å starte med spesialistutdanning og støtter derfor det første alternativet.

Det andre alternativet innebærer at leger kan gå i vikariater over lengre tid uten å starte med spesialistutdanning. Det har uheldige konsekvenser for kvaliteten i de kommunale tjenestene. Manglende tilbud om spesialistutdanning i en kommune kan også svekke rekrutteringen. Vi fraråder alternativ 2.

Departementet foreslår endringer i forskrift om fastlegeordning i kommunene slik at det fremgår at fastleger kan pålegges å veilede leger i spesialistutdanningens første del (LIS1) og leger i spesialisering i allmennmedisin (ALIS) som en del av de 7,5 timene pr. uke som fastleger kan tilpliktes.

Vår kommentar: Vi mener at denne forskriftsendringen vil gjøre det enklere for kommunene å skaffe veiledere, og enklere for fastleger å påta seg veilederoppdrag. Dette er gunstig for spesialistutdanningen.