Høgskulen på Vestlandet

HVL støtter innføringen av fagstøttestigen. Den vil være positiv fordi den vil synliggjøre kompetansen til og sikre karriereveier for ansatte i stillinger som er knyttet opp mot forskning og utdanning (for eksempel teknikere og ingeniører)

Utvalget har foreslått en ny fleksibel stige som kombinerer forskning og undervisning (FL-stigen) med formål å gi forskere og undervisere i sektoren flere mulige karriereveier, og å gi institusjonene større fleksibilitet i utnyttelsen av arbeidskraft, særlig til de store primæroppgavene forskning og utdanning.

Selv om HVL per i dag primært har stillinger som kombinerer undervisning og forskning, ser vi at en slik karrierestige kan ha noen fordeler knyttet til mulige karriereveier og bytte mellom kategoriene.  Samtidig framstår en slik karrierevei noe uklar spesielt med tanke på «pendling» mellom kategoriene. Innføring av en slik stige vil kreve en tydeliggjøring av de ulike løpene og forholdet mellom dem.

HVL vil og peke på at bruken av tittelen lektor på nivå R1 i FL stigen kan være problematisk fordi det kan lede til uklarheter med hensyn til forskjellen på en lektor i høyere utdanning og lektorer på lavere nivå i utdanningssystemet.

Det er positivt at kategorien svarer på problemstillingen med stor bruk av midlertidige stillinger i sektoren grunnet økningen omfanget av eksternfinansierte prosjekt. 

HVL støtter aktivt bruk av fakultetsprofessortrinnet i denne stigen fordi det vil gi en videre karrierevei etter professorkvalifisering

Utvalget foreslår en spissere og mer entydig bruk av postdoktor- og innstegsstillinger, slik at disse stillingene blir brukt som reelle kvalifiseringsstillinger. Dette stiller HVL seg positiv til og understreker samtidig at det må tydeliggjøres at postdoktorstillinger skal være kvalifiseringsstillinger med klart formål, løp og oppfølging.

Dersom ny stillingsstruktur blir innført, så er det av stor betydning for våre ansatte at det framkommer hvordan ulike stillinger i dagens struktur vil ivaretas i ny struktur. Dette gjelder spesielt de som har gjennomgått førstelektor- og dosentløpet.

Et tredje doktorgradsløp

HVL er skeptisk til å innføre en tredje gradstype rettet mot profesjonsfagene. Dette fordi at HVL mener at det innenfor dagens gradssystem er muligheter til å ta en doktorgrad som ivaretar profesjonsfagene både teoretisk og metodisk samt fagenes praksis og yrkesretting. En tradisjonell doktorgrad står ikke i motsetning til relevans for utøvelse av yrket. Det er avlagt en rekke doktorgrader i profesjonsfag (relatert til yrker som for eksempel sykepleier, fysioterapeut, barnehage- og grunnskolelærer) innenfor dagens system som ivaretar nærhet til praksis og yrke. HVL anbefaler derfor på det sterkeste at det blir foretatt en bredere utgreiing av muligheter i de tradisjonelle doktorgradene framfor å etablere en ny.

HVL mener videre at det er en styrke for samarbeid på tvers av disipliner og profesjonsfag med ett felles doktorgradsløp. Ett felles løp gir også muligheter for veiledning og vurdering av doktorgradsarbeidet på tvers av institusjoner.