NHO

Høringsuttalelse fra NHO til Underdal-utvalgets rapport Dato: 27.09.2018 Svartype: Med merknad Næringslivet er avhengig av at kompetansen som studentene tilegner seg, er av høy kvalitet. Det er viktig at universitetene og høgskolene evner å tilpasse seg de omstillingene vi ser i næringslivet. De aller fleste kandidater fra høyere utdanning skal ut i et arbeidsmarked utenfor akademia. Høyere utdanning må derfor være tett koblet på arbeidslivet og dets behov. NHO mener det er viktig med økt ansattmobilitet mellom akademia og næringslivet. I dag har vi for liten mobilitet mellom sektorene, og stillingssystemet i akademia legger i for liten grad til rette for slik mobilitet. NHO ønsker derfor et karrieresystem som i større grad enn i dag åpner for at fagpersoner kan bevege seg mellom sektorene. Som et virkemiddel for økt mobilitet, har NHO sammen med LO foreslått å innføre en ny stilling som praksisprofessor, noe Underdal-utvalget, og også politisk ledelse i KD, har signalisert en positiv holdning til. I det følgende utdyper vi dette forslaget nærmere. Praksisprofessor er allerede tatt i brukt i både USA og i Singapore. The American Association of University Professors (AAUP) har gitt en omfattende beskrivelse av bruken av praksisprofessor (2004). 10 % av professorene er praksisprofessorer i USA, spredt over alle fagområder, flest i medisin og juss. Det er verdt å merke seg at flere av Ivy League - universitetene har praksisprofessorer. En stilling som praksisprofessor vil gjøre det mulig å hente inn ansatte med betydelig erfaring fra et praksisfelt. Det ligger i kortene at det må være kvalifikasjoner på et høyt nivå. Dette må være personer med høy kompetanse og erfaring fra bedrifter eller offentlig sektor, som kan tilsvare det nivået som er professorkompetanse i dag. Samtidig ligger det i kortene at det vil bli ulike kvalifikasjonskrav for å ansettes som henholdsvis professor og praksisprofessor. Praksisprofessorene må ha tilsvarende lang og solid erfaring fra arbeidslivet som tradisjonelle professorer har innen akademia. En praksisprofessors bakgrunn må være erfaring på toppnivå fra industri, næringsliv eller offentlig sektor. Sentrale og nødvendige kvalifikasjoner for en praksisprofessor vil være erfaring med utvikling og videreutvikling av tjenester og produkter. Praksisprofessorer vil skille seg fra dagens professor II, i og med at professor II i prinsippet krever samme bakgrunn som dagens professor når det gjelder forskningskompetanse. Det er i dag allerede etablert en vei til professor innen kunstfagene, som ikke baserer seg på forskning, men på praktisk-kunstnerisk kompetanse på høyt nivå. Tanken om praksisprofessor avviker ikke mye fra denne allerede etablerte modellen. Praksisprofessor vil være en fulltidsstilling eller deltidsstilling. Det er naturlig at praksisprofessor er en åremålsstilling, for eksempel for 6 år. Selv etter innføring av stilling som praksisprofessor, vil det fortsatt være mer enn nok professorer som kan sikre at undervisningen er forskningsbasert. Praksisprofessorer vil derfor kun være et supplement til dagens professorer. Praksisprofessorene vil få et hovedansvar for undervisning og veiledning av studenter på bachelor- og masternivå. Gjennom sin praktiske erfaring kan de bidra inn i et faglig fellesskap som er forskningsbasert. De kan også bidra internt ved institusjonen gjennom deltakelse i styrer, råd og utvalg. NHO ser på praksisprofessorene som brobyggere. De vil med sin bakgrunn fra og nettverk i arbeidslivet kunne bidra til å styrke kontakten med arbeidslivet og også blant annet bidra til å etablere flere praksisplasser. Praksisprofessorene vil fungere som brobyggere til arbeids- og næringsliv, noe som igjen kan stimulere til mer arbeidslivsrelevant og anvendt forskning. Dette vil tjene studentene fordi det kan bidra til at faglig innhold, oppgaver og eksempler er oppdatert i henhold til de gjeldende kravene i de aktuelle bransjene. Dette vil også kunne gi en god pedagogisk effekt ved at studentene blir ekstra motivert til å arbeide med og fordype seg i studiene. Når det gjelder vurdering av kompetansen til kandidater med næringslivserfaring, så må dette gjøres på bakgrunn av dokumentert erfaring, men der man i liten grad kan støtte seg til publikasjoner og internasjonale fagfelleevalueringer. Dette blir delvis tilsvarende en evaluering av kompetanse innen kunstnerisk utviklingsarbeid. I tillegg må det selvfølgelig gjennomføres intervjuer, prøveforelesninger og lignende.   Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen