Høringssvar - endringer i stillingsstrukturen i UH-sektoren Dato: 01.10.2018 Svartype: Med merknad OsloMet - storbyuniversitetet viser til departementets høringsbrev hvor rapporten fra Underdalsutvalget med forslag til endringer i stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren blir lagt frem. Det følgende er OsloMets kommentarer til forslagene. Innledningsvis vil vi fremheve at forslaget fra Underdalsutvalget peker på sentrale problemstillinger i sektoren som det er viktig å ta tak i. Vi støtter utvalgets intensjoner om å legge til rette for tettere kobling mellom utdanning og forskning, samt ønsket om større fleksibilitet i bruk av stillingsstrukturen. Vi er også positive til tanken om å gjøre undervisningsoppgaver og lederoppgaver mer meritterende og til ønsket om å få til bedre og mer fleksible karriereveier for talentene/yngre UF-personale. Utvalgets rapport fremstår imidlertid som for lite gjennomarbeidet. Det er vanskelig å få tak i hva som ligger i de konkrete forslagene og hvordan disse skal bidra til å oppnå det som utvalget peker på som de viktigste utfordringene som må løses. For enkelte av utvalgets forslag er det derfor vanskelig å se hensiktsmessigheten, eller i alle fall virker det usikkert om forslagene vil bidra som forventet for hele sektoren. Eventuelle endringer må understøtte entydige nasjonale krav og standarder, og ikke bidra til gradering eller devaluering av kvalifikasjoner eller grader. I lys av dette savner vi blant annet en nærmere vurdering av hvordan forslagene er tenkt å redusere midlertidighet i sektoren øke andelen kvinner i toppstillinger øke rekruttering av forskere med innvandrerbakgrunn sette Norge bedre i stand til å konkurrere om de internasjonale talentene imøtekomme akademias store rekrutteringsutfordringer i årene fremover ivareta behovet for tettere forbindelser mellom akademia med næringsliv/arbeidsliv og satsingen på innovasjon sette akademia i stand til både å tilby god utdanning og flytte forskningsfronten, og samtidig sikre kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsutviklingen for det moderne samfunnet OsloMet stiller seg kritisk til utvalgets forslag om å opprette en ny forsker-lektor-stige, som skal erstatte dagens dosent- og forskerstiger. Det er vanskelig å se hvordan denne stigen skal tilføre stillingsstrukturen noe og den fremstår som lite egnet til å øke rekrutteringen til akademia. Slik den er beskrevet i utvalgsrapporten synes den ikke å forenkle eller tydeliggjøre de ulike karriereløpene, og det er vanskelig å se hvordan den er tenkt å være et reelt karrierealternativ til professorstigen. Raskt skiftende behov/oppgaver tilsier behov for bedre fleksibilitet i bruk av UF-arbeidskraften. Vi kan ikke se at forslaget om FL-stigen er det institusjonene trenger for å få dette til. OsloMet mener det heller bør utredes nærmere å etablere flere alternative stiger til ett toppnivå, nemlig professor. I en slik struktur vil ulike momenter tillegges forskjellig vekt i de forskjellige alternativene – for eksempel med hovedvekt på forskning i ett alternativ, meritterende undervisning og utviklingsarbeid i et annet, og ledelse og/eller praksisnær erfaring i et tredje. Kravene til faglig kompetanse må ligge til grunn i alle tre alternativer. Denne modellen vil kunne videreføre mange av dagens kvalifikasjonskrav, for eksempel ved at man beholder de meritterende elementene fra lektor-dosentstigen, men hvor denne munner ut i en professorstilling heller enn dosent. Likeledes vil den kunne fange opp i seg dagens forskerstige, men også her vil toppstillingen være professor. Med denne modellen vil vi også unngå diskusjonen rundt toppstillingenes faglige likeverd, og vi får en tittel på toppstillingene som er gjenkjennbar og anerkjent internasjonalt. Utvalget foreslår å åpne for en doktorgrad innrettet mot profesjonsfag. Det er omtrent 10 000 doktorgradsstudenter i Norge i dag, og det er mulig kun et mindretall av disse vil ha akademiske karrierer. OsloMet ser positiv på en utvikling der et komplekst moderne samfunn får arbeidstakere med kompetanse på doktogradsnivå. Da bør imidlertid en tredje syklus være innrettet for det. I dag vet vi ikke om det best kan gjøres innenfor dagens doktorgradsmodell (ph.d.) eller ved innføring av andre typer programmer på en tredje syklus. OsloMet ønsker derfor en utredning velkommen uten å ta stilling til om en ny type program bør etableres. OsloMet mener at utvalgets forslag vil bidra til å etablere et kvalitetsskille mellom en profesjonsnær ph.d. og en mer disiplinorientert ph.d. Slik utvalget argumenterer for en ordning med profesjons-ph.d. kan det synes som om det forutsettes at den ikke bare vil ha en mer praksisnær orientering, men også innebære lavere krav til vitenskapelighet. En inndeling av ph.d.-programmer som kan medføre en slik forståelse virker problematisk for profesjonsutdanninger. Når det er sagt, er det viktig å sikre at ph.d.-graden kvalifiserer godt for karriere i næringsliv, offentlig sektor og arbeidslivet generelt utenfor akademia, slik intensjonene er med bedre karriereplanlegging og flere rekrutteringsveier for ph.d.-kandidatene som uteksamineres. Mulighet for å etablere doktorgradsprogram som er mer rettet inn mot karrierene utenfor akademia er derfor interessant, og representerer nødvendig nytenkning. Det vil etter OsloMets mening være ønskelig å utrede utviklingen av et slikt program, for å kunne gi bedre framtidige tilbud til nettopp disse ph.d.-kandidatene enn det som er mulig ut fra dagens ph.d.-programmer. En slik videreutvikling på programsiden bør kunne tilrettelegges og gjennomføres uten samtidig å reise tvil om det vitenskapelige nivået for graden ph.d. En oppnådd grad på ph.d.-nivå må fortsatt innebære at man har gjennomført en forskerutdanning som skal svare til en nasjonal, vitenskapelig standard, uavhengig av disiplin eller temaområde. Det skal stilles de samme kvalitetskrav og det skal gi de samme kvalifikasjoner. Ph.d.-grad tilpasset kunstnerisk virksomhet må ellers følge sin standard og sine metoder og krav, slik dette nå er utviklet. En tilnærming som gir nye distinksjoner innenfor gradsstruktur eller gjennomgående stillingsstruktur kan bidra til utfordringer for rekruttering av UF-personale, stipendiater inkludert. Utvalgets forslag må derfor også ses i lys av ønsker om større mobilitet mellom norske institusjoner og mellom norske og internasjonale institusjoner. Forslagene, slik de kan leses, bidrar ikke med tydelige grep som kan lette en krevende rekrutteringssituasjon for sektoren de nærmeste årene. Utvalgets forslag knyttet til professorstigen, med et ekstra nivå, framstår ikke som godt begrunnet. Det er f.eks. uklart hva som skal oppnås med et eget stillingsnivå som fakultetsprofessor, over professor. Forslaget kan lett gi flere problemer enn det løser, når utvalget ikke har underbygget intensjonen med en slik endring. Betegnelsen fakultetsprofessor er lite hensiktsmessig da dette gir en direkte kobling mot en organisatorisk enhet. Utvalget foreslår en utvidelse av postdoktorstillinger til 4-årige løp med pliktarbeid. Disse skal ifølge utvalget ikke finansieres over eksterne midler. En slik utvidelse betinger at det blir avsatt budsjettmidler for å finansiere ordningen. En mer entydig bruk av postdoktor- og innstegsstillinger i hele UH-sektoren, kan være et konstruktivt forslag. I en krevende rekrutteringssituasjon for sektoren kan en tydelig og bevisst bruk av egne stillinger for talentene bidra til mer forutsigbarhet og en tydelig karrierevei, knyttet til et solid fagmiljø. Innstegsstillinger kan imidlertid også bli det motsatte: stressende stillinger i en krevende arbeidssituasjon som tar sikte på raske meritterende aktiviteter, framfor mer langsiktige forskningsaktiviteter og faglig samarbeid. Stillingene for talentene må få en innretning som sikrer utvikling i et motiverende og støttende fagmiljø. Dette vil være et positivt bidrag for sektoren, også for å komme i inngrep med rekrutteringsutfordringene som store deler av akademia står overfor de nærmeste årene. Rapporten peker på at de foreslåtte løpene skal medvirke til at alle ansatte skal ha muligheter for karriere. Når hovedvekten av de nye løpene er rettet mot gjennomføring av en ph.d.-grad, er det tvilsomt om innføring av de 3 nye løpene alene er riktig virkemiddel. Den enkelte institusjon tillegges stor fleksibilitet/autonomi i utvalgets forslag. Dette kan medvirke til mer uklarhet i bruk av stigene og vanskeliggjøre mobilitet mellom institusjonene. OsloMet mener derfor at entydige krav til både til professorkompetanse og andre stillingsnivåer må ligge fast, og utgjøre nasjonale standarder for hele UH-sektoren. En bedre mulighet for karrierebygging for de ansatte i støtteapparatet rundt forskning og utdanning er et forslag som bør prøves ut og konsekvensvurderes. I dagens akademia er det utvilsomt viktig å bygge spesialiserte team rundt krevende prosesser og prosjekter, også i lys av økende krav til eksternfinansierte prosjekter og innovasjon. En ordning må derfor også gjerne omfatte IT-, studie- og forskningsadministrativt personale som støtter og utfører arbeid med digitalisering, utvikling av programmer og planer, forskningsprosjekter, innovasjon mv. Det bør dessuten arbeides videre med felles hensiktsmessige betegnelser for de ulike nivåene. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
