1. Innledning
Norsk olje og gass representerer rettighetshavere, operatørselskaper og leverandører som deltar i petroleumsvirksomheten. Vi vil i dette høringssvaret kommentere enkelte av bestemmelsene i forskriftene og gi noen generelle kommentarer om betydningen av sikkerhetsloven for næringen.
Det er ikke avklart om, eller i hvilket omfang, den nye sikkerhetsloven vil gjelde for anlegg i petroleumsvirksomheten. Norsk olje og gass' kommentarer til enkelte av bestemmelsene i forskriften må ses i lys av dette.
Det er ikke avklart om, eller i hvilket omfang, den nye sikkerhetsloven vil gjelde for anlegg i petroleumsvirksomheten. Norsk olje og gass' kommentarer til enkelte av bestemmelsene i forskriften må ses i lys av dette.
3. Sikkerhetslovens betydning for næringen
Infrastrukturen i petroleumsvirksomheten er spredd over store geografiske områder. På norsk sokkel er det i dag 12 betonginnretninger, 23 flytende- og 59 bunnfaste stålinnretninger. Det er også rundt 400 havbunnsinstallasjoner. ( Lenke til Norskpetroleum.no)
Det finnes en rekke landanlegg som er tilknyttet felt og rørledninger på norsk sokkel, fra Kårstø i sør til Melkøya i nord. Disse dekker aktuelle behov for transport, lagring og behandling av olje og gass fra tilknyttede felt. I tillegg kommer rørledninger mellom felt og til mottaksanlegg på land i utlandet, herunder terminaler for mottak i UK, Belgia, Frankrike, Tyskland.
For at en privat virksomhet skal omfattes av loven må virksomheten råde over objekt, infrastruktur mv. som har avgjørende betydning for en «grunnleggende nasjonal funksjon», som er definert som tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Norsk olje og gass vil i den sammenheng påpeke at bortfall av en innretning ikke medfører tap av ressursene i undergrunnen. Gitt at det fortsatt er lønnsomt å erstatte innretningen, vil tapet normalt kun føre til utsatt produksjon. Lønnsomhet vil blant annet påvirkes av tilgjengelige forsikringsordninger og gjenværende reserver.
For gassinfrastrukturen gjelder at den er utbygget med stor fleksibilitet og mulighet for alternative transportveier for gass. For vurdering av gassleveranser som energiforsyning, må det også tas hensyn til fleksibilitet i de respektive gassmarkedene nedstrøms det norske systemet.
Vurderingen av om petroleumsvirksomheten har en avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner jf. sikkerhetslovens § 1-3, er en kompleks og sammensatt vurdering. Næringen vil bistå med å skaffe til veie nødvendig informasjon som må inngå i en slik beslutning og gi nødvendige innspill til vurderingene til vårt sektordepartement.
Petroleumsvirksomheten er underlagt petroleumsloven og beredskap mot bevisste anslag er regulert i petroleumsloven § 9-3 under Petroleumstilsynets tilsyn. I dag håndteres ivaretakelse av sikring og virksomhetsstyring helhetlig for virksomhetenes samlede aktivitet. Norsk olje og gass vil understreke at næringen har en sterk egeninteresse i at sikkerheten ivaretas på alle anlegg og innretninger.
For objekter eller infrastrukturer som eventuelt underlegges sikkerhetsloven er det i Høringsnotatet fremhevet at funksjonelle krav gir virksomhetene stor grad av fleksibilitet med tanke på hvordan virksomheten sikrer informasjon, informasjonssystemene, infrastruktur eller objektene den råder over. Sikkerhetsloven har allikevel på flere områder, og særlig for håndtering av informasjon om hvordan anskaffelser skal sikres, og hvordan autorisasjon skal gjennomføres, mange detaljerte krav.
Etter petroleumsloven vil en innretning også omfatte tegninger, planer og annen informasjon i den grad tegningene, planene og informasjonen for øvrig har en slik tilknytning til f.eks. installasjoner, anlegg etc. at de kan sies å være nødvendige for f.eks. anvendelse av installasjonen eller anlegget. Slik informasjon blir delt med leverandører og skiftende kontraktører. I de nye digitale plattformer er deling av informasjon et viktig virkemiddel for å oppnå kostnadseffektiv og sikker drift.
Sikkerhetsloven har et helt annet utgangspunkt ved at brukere og funksjoner knyttet til skjermingsverdig informasjon bare skal tildeles rettigheter som er strengt nødvendige (Minste privilegium). Informasjon skal graderes BEGRENSET dersom den i noen grad kan få skadefølger om den blir kjent for uvedkommende. Det er understreket i Høringsnotatet s 58 og i forarbeider til loven at det fortsatt gjelder krav til tilgangskontroll og autorisasjon også for informasjon gradert Begrenset.
Petroleumsvirksomhet innebærer behov for flyt av personell mellom ulike installasjoner og landanlegg, og adgangskontrollregimet vil påvirkes dersom det blir nødvendig med klarering av personell. Bruken av eksterne leverandører/kontraktører er til tider omfattende på installasjoner og anlegg, og behovet for sikkerhetsklarering vil kunne skape begrensinger og store effektivitetstap for næringen. Mange leverandører har også omfattende bruk av underleverandører. Begrensningene i bruk av utenlandske statsborgere vil få konsekvenser for operatører, og spesielt antas det å kunne få konsekvenser for flere leverandører. Det skal understrekes at det er streng personellkontroll for adgang til anlegg på land og offshore.
Et moment for så vidt gjelder anlegg som fysisk behandler/transporterer olje og gass er at det kan tenkes å oppstå en målkonflikt mellom kravene til sikring og prosedyrer og krav utarbeidet med bakgrunn i hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Kravene til sikring går i retning av å oppretthold funksjonalitet, mens sikkerhetsfilosofien i næringen går i retning av å avverge fare for liv, helse og miljø, typisk ved å stenge ned.
Viseadministrerende direktør
Det finnes en rekke landanlegg som er tilknyttet felt og rørledninger på norsk sokkel, fra Kårstø i sør til Melkøya i nord. Disse dekker aktuelle behov for transport, lagring og behandling av olje og gass fra tilknyttede felt. I tillegg kommer rørledninger mellom felt og til mottaksanlegg på land i utlandet, herunder terminaler for mottak i UK, Belgia, Frankrike, Tyskland.
For at en privat virksomhet skal omfattes av loven må virksomheten råde over objekt, infrastruktur mv. som har avgjørende betydning for en «grunnleggende nasjonal funksjon», som er definert som tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Norsk olje og gass vil i den sammenheng påpeke at bortfall av en innretning ikke medfører tap av ressursene i undergrunnen. Gitt at det fortsatt er lønnsomt å erstatte innretningen, vil tapet normalt kun føre til utsatt produksjon. Lønnsomhet vil blant annet påvirkes av tilgjengelige forsikringsordninger og gjenværende reserver.
For gassinfrastrukturen gjelder at den er utbygget med stor fleksibilitet og mulighet for alternative transportveier for gass. For vurdering av gassleveranser som energiforsyning, må det også tas hensyn til fleksibilitet i de respektive gassmarkedene nedstrøms det norske systemet.
Vurderingen av om petroleumsvirksomheten har en avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner jf. sikkerhetslovens § 1-3, er en kompleks og sammensatt vurdering. Næringen vil bistå med å skaffe til veie nødvendig informasjon som må inngå i en slik beslutning og gi nødvendige innspill til vurderingene til vårt sektordepartement.
Petroleumsvirksomheten er underlagt petroleumsloven og beredskap mot bevisste anslag er regulert i petroleumsloven § 9-3 under Petroleumstilsynets tilsyn. I dag håndteres ivaretakelse av sikring og virksomhetsstyring helhetlig for virksomhetenes samlede aktivitet. Norsk olje og gass vil understreke at næringen har en sterk egeninteresse i at sikkerheten ivaretas på alle anlegg og innretninger.
For objekter eller infrastrukturer som eventuelt underlegges sikkerhetsloven er det i Høringsnotatet fremhevet at funksjonelle krav gir virksomhetene stor grad av fleksibilitet med tanke på hvordan virksomheten sikrer informasjon, informasjonssystemene, infrastruktur eller objektene den råder over. Sikkerhetsloven har allikevel på flere områder, og særlig for håndtering av informasjon om hvordan anskaffelser skal sikres, og hvordan autorisasjon skal gjennomføres, mange detaljerte krav.
Etter petroleumsloven vil en innretning også omfatte tegninger, planer og annen informasjon i den grad tegningene, planene og informasjonen for øvrig har en slik tilknytning til f.eks. installasjoner, anlegg etc. at de kan sies å være nødvendige for f.eks. anvendelse av installasjonen eller anlegget. Slik informasjon blir delt med leverandører og skiftende kontraktører. I de nye digitale plattformer er deling av informasjon et viktig virkemiddel for å oppnå kostnadseffektiv og sikker drift.
Sikkerhetsloven har et helt annet utgangspunkt ved at brukere og funksjoner knyttet til skjermingsverdig informasjon bare skal tildeles rettigheter som er strengt nødvendige (Minste privilegium). Informasjon skal graderes BEGRENSET dersom den i noen grad kan få skadefølger om den blir kjent for uvedkommende. Det er understreket i Høringsnotatet s 58 og i forarbeider til loven at det fortsatt gjelder krav til tilgangskontroll og autorisasjon også for informasjon gradert Begrenset.
Petroleumsvirksomhet innebærer behov for flyt av personell mellom ulike installasjoner og landanlegg, og adgangskontrollregimet vil påvirkes dersom det blir nødvendig med klarering av personell. Bruken av eksterne leverandører/kontraktører er til tider omfattende på installasjoner og anlegg, og behovet for sikkerhetsklarering vil kunne skape begrensinger og store effektivitetstap for næringen. Mange leverandører har også omfattende bruk av underleverandører. Begrensningene i bruk av utenlandske statsborgere vil få konsekvenser for operatører, og spesielt antas det å kunne få konsekvenser for flere leverandører. Det skal understrekes at det er streng personellkontroll for adgang til anlegg på land og offshore.
Et moment for så vidt gjelder anlegg som fysisk behandler/transporterer olje og gass er at det kan tenkes å oppstå en målkonflikt mellom kravene til sikring og prosedyrer og krav utarbeidet med bakgrunn i hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Kravene til sikring går i retning av å oppretthold funksjonalitet, mens sikkerhetsfilosofien i næringen går i retning av å avverge fare for liv, helse og miljø, typisk ved å stenge ned.
Viseadministrerende direktør