Varslernettverket

Til tross for at det i de senere årene har vært økt fokus på hvor viktig varsling er for demokratiet og innbyggernes sikkerhet har det ikke blitt lettere å være varsler i Norge. Kanskje snarere tvert imot. Å varsle er risikofylt og rettssikkerheten til varslerne er ikke ivaretatt tilstrekkelig. Arbeidsmiljøloven gir ikke tilstrekkelig vern for varslere. I offentlig sektor oppleves en ”fryktkultur” som utsetter rettskafne ansatte for stor risiko.

Mange varslere straffes hardt i Norge. Det er ikke uvanlig at folk som sier fra om kritikkverdige forhold kan utsettes for trakassering, fjerning av arbeidsoppgaver, degradering og oppsigelse. Varslere har fått vanskeligheter med å få ny jobb, fått ødelagt sin yrkeskarriere, blitt syke og i verste fall blitt uføretrygdede. Mange får ødelagt familie, økonomi og sosialt liv og preges av avstraffelsen resten av livet.

Når de ansatte er klar over de store farene ved å varsle, fører dette ofte til taushet, og at problemer, feil og mangler ties om og dekkes over. Hard HR’ gjør det lettere å skifte ut ansatte. Det er skapt aksept hos fagforeningene og i rettsapparatet for at ’vanskelige’ personer kan sies opp fra sin stilling og at ’samarbeidsproblemer’ eller ’manglende tillit’ er saklig grunn til oppsigelse. Denne utviklingen har ført til at mange frykter for sine jobber. Fryktkultur kan føre til at forvaltningen i kommuner og andre virksomheter, råtner innenfra.

Når varslere mangler støtte fra sine fagforeninger, må de for å ivareta sine interesser, reise søksmål for egen regning og risiko. I verste fall kan det påføre den enkelte utgifter opptil 1 mill kr som vil innebære økonomisk ruin for de fleste. Motparten har derimot ubegrenset tilgang til ressurser til advokathjelp og evt. dekning av saksomkostninger og erstatning dersom de taper. For den enkelte rådmann, direktør eller personalsjef er det imidlertid erfaringsmessig ingen økonomisk risiko eller fare for tap av stilling eller posisjon. Det er derfor nødvendig at varslere får fri rettshjelp og dekning av saksomkostninger slik at man kan reise søksmål uten risiko for økonomisk tap. Dagens ubalanse i ressurser medfører at de færreste våger å reise søksmål for å ivareta sine interesser.

Et varslerombud må kunne gjenoppta gamle saker der varslere er urimelig behandlet.  Disse må få oppreisning og erstatning for sine økonomiske tap.

Det har siden 1975 vært klare regler for offentlige granskninger som ivaretar grunnleggende rettsprinsipper om kontradiksjon, habilitet og nøytralitet. Disse ble lagt til grunn for granskningen av Hubred-saken i Hedmark fylkeskommune der varsleren fikk full oppreisning. Seinere har det utviklet seg en praksis hos arbeidsgivere om å gi oppdrag til konsulenter om å gjennomføre faktaundersøkelser og utredninger der arbeidsgiver alene bestemmer premissene. Vi mener denne praksisen må stanses og at alle granskninger må være nøytrale og følge prinsippene i departementets rundskriv fra 1975.

Vi mener at arbeidstagere som påberoper seg rett til ”varslervern” skal få adgang til fri rettshjelp dersom de blir forsøkt oppsagt fra sin stilling innen en periode (f.eks. 3 år) etter at varslervernet er påberopt. Rettsreglene må endres slik at det er arbeidsgiver som må gå til søksmål for å avslutte et arbeidsforhold dersom den ansatte har varslerstatus.  Dette fordi gjengjeldelsene ofte består i forsøk på å diskreditere varsleren som person, med falske beskyldninger.  Udokumenterte beskyldninger om skjønnsmessige forhold som «samarbeidsproblemer», mistillit og påstander om illojalitet kan ikke være saklig grunn til oppsigelse. Vi mener det må bli straffbart å rette falske beskyldninger mot en arbeidstaker.

De ledere og arbeidsgivere som har stått for trakassering og gjengjeldelse overfor varslere, må gjøres strafferettslig ansvarlige for skaden de har påført varsleren. Straffen bør utmåles på linje med gjeldende strafferammer for andre alvorlige overgrep som ødelegger ofrenes liv og helse.I Arbeidsmiljøloven §15-12 heter det:

"I særlige tilfeller kan retten, etter påstand fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter." 

Denne åpningen har medført at arbeidsgiver risikofritt kan iverksette en usaklig oppsigelse i trygg forvissning om at de uansett vil bli kvitt vedkommende. Arbeidsgivere har ubegrensete ressurser til å rettsforfølge arbeidstakere som de har trakassert og sagt opp.  Vi mener bestemmelsen i AML § 15-12 er unødvendig og bør fjernes.

Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Sykehus hadde etablert tilbudet Jobbfast. Dette var det eneste tilbudet i Norge til personer som rammes av gjengjeldelse etter varsling. Det er nå lagt ned til tross for at de hadde gode resultater. Vi mener tilbudet må gjenopprettes og at et slikt tiltak bør finnes i alle regioner.

De etablerte politiske partier vegrer seg for å fremme tiltak som griper inn i arbeidsgivers styringsrett, men dette må til.  Det er behov for å reell sikkerhet for ansatte som varsler både av hensyn til arbeidstakerne og innbyggerne.