1. Høringsnotatet punkt 3.2.4 og 3.3.4: Foreldelse av grovt uaktsomt vanlig bedrageri
Gjeldende foreldelsesfrist for grovt uaktsomt vanlig bedrageri er 2 år, jf. straffeloven § 86 første ledd bokstav a. Etter straffeloven 1902 § 271 a var foreldelsesfristen 5 år. Trygdemisbruk og andre former for misbruk av offentlige støtteordninger er eksempler på lovbrudd som typisk vil kunne rammes av denne bestemmelsen. Erfaringsmessig er slike saker vanskelig å avdekke og etterforskingen vil kunne ta tid. Til sammenligning er foreldelsesfristen for grovt uaktsomt skattesvik 10 år, jf. straffeloven §§ 380 og 381. ØKOKRIM mener på denne bakgrunn at foreldelsesfristen for grovt uaktsomt vanlig bedrageri bør være 5 år, som foreslått i høringsnotatet.
ØKOKRIM støtter forslaget om at strafferammen for grovt uaktsomt vanlig bedrageri økes til 2 år. Dette vil bringe straffenivået på samme nivå som for grovt uaktsomt heleri og hvitvasking, jf. straffeloven §§ 332 og 333 samt §§ 337 og 338. Misbruk av støtteordninger utgjør en trussel mot velferdsstaten og kan etter omstendighetene være like straffverdig som heleri og hvitvasking. En følge av å øke strafferammen til 2 år er at foreldelsesfristen blir forlenget til 5 år, hvilket ØKOKRIM altså mener er ønskelig, jf. over.
ØKOKRIM støtter forslaget om at strafferammen for grovt uaktsomt vanlig bedrageri økes til 2 år. Dette vil bringe straffenivået på samme nivå som for grovt uaktsomt heleri og hvitvasking, jf. straffeloven §§ 332 og 333 samt §§ 337 og 338. Misbruk av støtteordninger utgjør en trussel mot velferdsstaten og kan etter omstendighetene være like straffverdig som heleri og hvitvasking. En følge av å øke strafferammen til 2 år er at foreldelsesfristen blir forlenget til 5 år, hvilket ØKOKRIM altså mener er ønskelig, jf. over.
2. Høringsnotatet punkt 8: Politiets påtalekompetanse for skattesvik
I departementets høringsnotat foreslås det at politiet gis påtalekompetanse i saker som gjelder vanlig skattesvik etter straffeloven § 378. Dette innebærer en videreføring av rettstilstanden slik den var før ikrafttredelsen av straffeloven 2005, og det beror på en inkurie at påtalereglene ikke ble videreført. ØKOKRIM gir sin tilslutning til forslaget.
I høringsnotatet foreslås det videre at det i bestemmelsen om påtalekompetanse i straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav c tilføyes en henvisning til allmenngjøringsloven § 15, slik at politiet får påtalekompetanse for alle overtredelser av sistnevnte bestemmelse, inkludert grove overtredelser som etter § 15 første ledd har en strafferamme på inntil 3 års fengsel. Dette innebærer at påtalekompetansen for overtredelse av allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven blir lik. ØKOKRIM støtter forslaget og viser til våre tidligere uttalelser om dette, gjengitt i Prop. 48 L (2014–2015), på side 79.
I høringsnotatet foreslås det videre at det i bestemmelsen om påtalekompetanse i straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav c tilføyes en henvisning til allmenngjøringsloven § 15, slik at politiet får påtalekompetanse for alle overtredelser av sistnevnte bestemmelse, inkludert grove overtredelser som etter § 15 første ledd har en strafferamme på inntil 3 års fengsel. Dette innebærer at påtalekompetansen for overtredelse av allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven blir lik. ØKOKRIM støtter forslaget og viser til våre tidligere uttalelser om dette, gjengitt i Prop. 48 L (2014–2015), på side 79.
3. Høringsnotatet punkt 12: Jurisdiksjon – korrupsjon begått i utlandet
Forslagene i høringsnotatet til endringer i jurisdiksjonsreglene for korrupsjonshandlinger begått i utlandet er etter ØKOKRIM sitt syn svært viktige for å sikre at norske myndigheter fortsatt kan bidra til effektiv bekjempelse av internasjonal korrupsjon.
Straffeloven 2005, som baserer jurisdiksjon i korrupsjonssaker på prinsippet om dobbel straffbarhet, har svekket det strafferettslige vern mot grenseoverskridende korrupsjon, sammenlignet med det som tidligere var rettstilstanden. Dette gjelder adgangen til å forfølge fysiske personer – nordmenn og utlendinger, men ikke minst gjelder det for adgangen til bruk av foretaksstraff, særlig fordi vilkåret om dobbel straffbarhet antagelig innebærer at foretaksstraff også må kunne anvendes i landet der handlingen er begått, jf. Matningsdal, Straffeloven 2005, Kommentarutgave , punkt 4.2 til § 5 (juridika.no, per 13. august 2018).
De betydelige endringene i jurisdiksjonsreglene som fulgte med straffeloven 2005, synes skjedd uten at forholdet til korrupsjonsreglene ble grundig vurdert. Dette til tross for at motivene som lå til grunn for vedtakelsen av korrupsjonsbestemmelsene i 2003 klart forutsetter at reglene skulle komme til anvendelse uten hensyn til handlingens straffbarhet i gjerningslandet. Det vises til Ot.prp. nr. 78 (2002–2003) punktene 8.2, jf. 8.4.
Som riksadvokaten peker på i brev 5. april 2018, står jurisdiksjonsreglene på korrupsjonsfeltet også i spenningsforhold til Norges forpliktelser etter OECD-konvensjon om antikorrupsjon. Det er lite tilfredsstillende – ikke minst på grunn av de hensyn som ligger til grunn for lovkravet – dersom jurisdiksjon på dette viktige området må baseres på § 6 om særlig folkerettslig grunnlag for å straffeforfølge. Det vises også til at de norske jurisdiksjonsreglene er særskilt omtalt i rapport 14. juni 2018 fra OECD sin arbeidsgruppe mot korrupsjon, der det anbefales at reglene endres.
ØKOKRIM mener at departementets forslag til endringer i jurisdiksjonsreglene i det vesentlige er gode. Forslagene vil gi jurisdiksjon i saker om korrupsjon og påvirkningshandel begått i utlandet, når handlingen er begått av nordmann eller av noen som har handlet på vegne av et norsk selskap. Det er også svært viktig å avklare at norske foretak kan holdes strafferettslig ansvarlig, uavhengig av om den som har handlet på foretakets vegne selv omfattes av § 5 første til tredje ledd, det vil i praksis si også for handlinger begått på vegne av foretaket av utlending . Dette må utvilsomt være en riktig tilnærming, ikke minst for å hindre mulighetene for at foretak kan organisere seg unna straffansvar. Strafferammekravet i utkastet § 5 femte ledd bør etter vårt syn være 3 år, slik at også vanlig korrupsjon og påvirkningshandel omfattes.
ØKOKRIM støtter i utgangspunktet også forslaget om å la adgangen til å forfølge utlendinger for handlinger i utlandet bero på om vedkommende "oppholder seg i Norge", jf. tilføyelsen i tredje ledd, eller har handlet "på vegne av" norsk foretak, jf. forslaget til endringer i femte ledd. Sistnevnte vilkår kan imidlertid reise vanskelige tolknings- og bevisspørsmål, herunder for eksempel knyttet til om en person ansatt i et utenlandsk datterselskap, eventuelt en mer frittstående agent, skal anses å ha handlet "på vegne av" et norsk foretak. Regelen kan dermed bli krevende å anvende i praksis og tilsvarende lite effektiv. I den forbindelse kan det blant annet være grunn til å vurdere hvilket beviskrav som skal gjelde med hensyn til om vilkårene for jurisdiksjon er til stede. Muligens bør det også vurderes om kretsen av utlendinger som kan forfølges bør utvides ytterligere, for eksempel slik at også medvirkning til straffbare handlinger som begås på vegne av norsk foretak, bør gi grunnlag for jurisdiksjon.
ØKOKRIM ønsker også å peke på at slik utkastet er utformet vil det formentlig ikke ubetinget gi jurisdiksjon i situasjonen nevnt i Ot.prp. nr. 78 (2002–2003) side 24, og som også riksadvokaten viser til i sitt brev, nemlig der "norsk tjenestemann som verken er norsk borger eller hjemmehørende i Norge, lar seg bestikke i utlandet".
For øvrig slutter ØKOKRIM seg til riksadvokatens syn om at det bør vurderes en utredning av spørsmålet om flere handlinger som helt eller delvis er begått i utlandet bør underlegges norsk jurisdiksjon. En slik eventuell utredning bør også omfatte spørsmål om jurisdiksjon for enkelte former for alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Avslutningsvis ønsker ØKOKRIM å bemerke at vi stiller oss positive til Justis- og beredskapsdepartementets beslutning om å utrede reglene om foretaksstraff og korrupsjon.
assisterende ØKOKRIM-sjef
Straffeloven 2005, som baserer jurisdiksjon i korrupsjonssaker på prinsippet om dobbel straffbarhet, har svekket det strafferettslige vern mot grenseoverskridende korrupsjon, sammenlignet med det som tidligere var rettstilstanden. Dette gjelder adgangen til å forfølge fysiske personer – nordmenn og utlendinger, men ikke minst gjelder det for adgangen til bruk av foretaksstraff, særlig fordi vilkåret om dobbel straffbarhet antagelig innebærer at foretaksstraff også må kunne anvendes i landet der handlingen er begått, jf. Matningsdal, Straffeloven 2005, Kommentarutgave , punkt 4.2 til § 5 (juridika.no, per 13. august 2018).
De betydelige endringene i jurisdiksjonsreglene som fulgte med straffeloven 2005, synes skjedd uten at forholdet til korrupsjonsreglene ble grundig vurdert. Dette til tross for at motivene som lå til grunn for vedtakelsen av korrupsjonsbestemmelsene i 2003 klart forutsetter at reglene skulle komme til anvendelse uten hensyn til handlingens straffbarhet i gjerningslandet. Det vises til Ot.prp. nr. 78 (2002–2003) punktene 8.2, jf. 8.4.
Som riksadvokaten peker på i brev 5. april 2018, står jurisdiksjonsreglene på korrupsjonsfeltet også i spenningsforhold til Norges forpliktelser etter OECD-konvensjon om antikorrupsjon. Det er lite tilfredsstillende – ikke minst på grunn av de hensyn som ligger til grunn for lovkravet – dersom jurisdiksjon på dette viktige området må baseres på § 6 om særlig folkerettslig grunnlag for å straffeforfølge. Det vises også til at de norske jurisdiksjonsreglene er særskilt omtalt i rapport 14. juni 2018 fra OECD sin arbeidsgruppe mot korrupsjon, der det anbefales at reglene endres.
ØKOKRIM mener at departementets forslag til endringer i jurisdiksjonsreglene i det vesentlige er gode. Forslagene vil gi jurisdiksjon i saker om korrupsjon og påvirkningshandel begått i utlandet, når handlingen er begått av nordmann eller av noen som har handlet på vegne av et norsk selskap. Det er også svært viktig å avklare at norske foretak kan holdes strafferettslig ansvarlig, uavhengig av om den som har handlet på foretakets vegne selv omfattes av § 5 første til tredje ledd, det vil i praksis si også for handlinger begått på vegne av foretaket av utlending . Dette må utvilsomt være en riktig tilnærming, ikke minst for å hindre mulighetene for at foretak kan organisere seg unna straffansvar. Strafferammekravet i utkastet § 5 femte ledd bør etter vårt syn være 3 år, slik at også vanlig korrupsjon og påvirkningshandel omfattes.
ØKOKRIM støtter i utgangspunktet også forslaget om å la adgangen til å forfølge utlendinger for handlinger i utlandet bero på om vedkommende "oppholder seg i Norge", jf. tilføyelsen i tredje ledd, eller har handlet "på vegne av" norsk foretak, jf. forslaget til endringer i femte ledd. Sistnevnte vilkår kan imidlertid reise vanskelige tolknings- og bevisspørsmål, herunder for eksempel knyttet til om en person ansatt i et utenlandsk datterselskap, eventuelt en mer frittstående agent, skal anses å ha handlet "på vegne av" et norsk foretak. Regelen kan dermed bli krevende å anvende i praksis og tilsvarende lite effektiv. I den forbindelse kan det blant annet være grunn til å vurdere hvilket beviskrav som skal gjelde med hensyn til om vilkårene for jurisdiksjon er til stede. Muligens bør det også vurderes om kretsen av utlendinger som kan forfølges bør utvides ytterligere, for eksempel slik at også medvirkning til straffbare handlinger som begås på vegne av norsk foretak, bør gi grunnlag for jurisdiksjon.
ØKOKRIM ønsker også å peke på at slik utkastet er utformet vil det formentlig ikke ubetinget gi jurisdiksjon i situasjonen nevnt i Ot.prp. nr. 78 (2002–2003) side 24, og som også riksadvokaten viser til i sitt brev, nemlig der "norsk tjenestemann som verken er norsk borger eller hjemmehørende i Norge, lar seg bestikke i utlandet".
For øvrig slutter ØKOKRIM seg til riksadvokatens syn om at det bør vurderes en utredning av spørsmålet om flere handlinger som helt eller delvis er begått i utlandet bør underlegges norsk jurisdiksjon. En slik eventuell utredning bør også omfatte spørsmål om jurisdiksjon for enkelte former for alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Avslutningsvis ønsker ØKOKRIM å bemerke at vi stiller oss positive til Justis- og beredskapsdepartementets beslutning om å utrede reglene om foretaksstraff og korrupsjon.
assisterende ØKOKRIM-sjef