Direktivet om urimelig handelspraksis
Kommisjonen foreslår skjerpede sanksjoner ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis. Endringene er ment å gi mer proporsjonale, effektive og avskrekkende sanksjoner. Det foreslås detaljerte regler for utmåling av overtredelsesgebyr og at medlemsstatene må kunne ilegge overtredelsesgebyr på et maksimumsnivå som minst tilsvarer fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning.
Selv om Virke prinsipielt støtter harmonisering av forbrukerrettigheter, mener vi Kommisjonen med dette forslaget går for langt inn i medlemsstatenes ansvarsområde. Vi mener at Kommisjonens forslag kan bli for rigide i møtet med medlemslandenes, herunder Norges, tilpassede virkemidler. Det eksisterer et bredt spekter av mekanismer for etterlevelse og sanksjoner i medlemsstatene, fra forhandlinger og tvisteløsningsmekanismer til bøter f.eks ved brudd på markedsføringsregler. Det er i Norge en skala av mekanismer som anvendes, og ved brudd på markedsføringsloven ilegges overtredelsesgebyr kun dersom overtredelsen er vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. Forbrukertilsynet går som hovedregeli dialog med næringslivet før overtredelsesgebyr ilegges. Virke anmoder norske myndigheter om å avklare om dagens virkemidler og praksis kan videreføres.
Kommisjonens sanksjonsforslag ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis har forøvrig møtt sterk kritikk fra næringslivet i EU, samt fra politisk hold i flere medlemsland, fordi forslagene synes å gripe inn i ordninger i medlemslandene uten at det er gjennomført noen analyse av hva som gir best etterlevelse. Kommisjonen har fått kritikk for ikke å ha utredet om forslagene vil virke bedre enn de ordninger som eksisterer i medlemslandene. F.eks er det kun åtte medlemsland som i dag har bøter beregnet ut fra næringsdrivendes omsetning. Det er ikke et uttalt ønske fra medlemslandene å ha et bøteregime ved brudd på reglene om urimelig handelspraksis og andre forbrukerregler som tilsvarer nivået ved brudd på personvernreglene og konkurransereglene. Virke mener det er gode grunner til å ha mer fleksible ordninger og en skala av virkemidler – med en terskel for når det er aktuelt å ilegge bøter – på forbrukerlovområdet.
Når det gjelder de foreslåtte endringene vedrørende forbrukernes rettigheter til å heve kontrakten og å få erstatning ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis, støtter Virke departementets vurdering at disse rettighetene er godt ivaretatt i norsk lovgivning (jf punkt 2.2 i høringsnotatet). Forbrukerkjøpsloven og avtaleloven gir forbrukere i Norge rett til å heve kontrakten og evt å motta erstatning på visse vilkår. Virke vil understreke at reglene bør være like for handel i nettbutikk som for handel i fysisk butikk. Ulike regler for ulike salgskanaler vil virke forvirrende både for forbrukere og for næringsdrivende og vanskeliggjøre etterlevelse. Det vil dessuten gi ulike konkurransevilkår og således være i strid med målet for det indre marked om å ha et «level playing field».
Selv om Virke prinsipielt støtter harmonisering av forbrukerrettigheter, mener vi Kommisjonen med dette forslaget går for langt inn i medlemsstatenes ansvarsområde. Vi mener at Kommisjonens forslag kan bli for rigide i møtet med medlemslandenes, herunder Norges, tilpassede virkemidler. Det eksisterer et bredt spekter av mekanismer for etterlevelse og sanksjoner i medlemsstatene, fra forhandlinger og tvisteløsningsmekanismer til bøter f.eks ved brudd på markedsføringsregler. Det er i Norge en skala av mekanismer som anvendes, og ved brudd på markedsføringsloven ilegges overtredelsesgebyr kun dersom overtredelsen er vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. Forbrukertilsynet går som hovedregeli dialog med næringslivet før overtredelsesgebyr ilegges. Virke anmoder norske myndigheter om å avklare om dagens virkemidler og praksis kan videreføres.
Kommisjonens sanksjonsforslag ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis har forøvrig møtt sterk kritikk fra næringslivet i EU, samt fra politisk hold i flere medlemsland, fordi forslagene synes å gripe inn i ordninger i medlemslandene uten at det er gjennomført noen analyse av hva som gir best etterlevelse. Kommisjonen har fått kritikk for ikke å ha utredet om forslagene vil virke bedre enn de ordninger som eksisterer i medlemslandene. F.eks er det kun åtte medlemsland som i dag har bøter beregnet ut fra næringsdrivendes omsetning. Det er ikke et uttalt ønske fra medlemslandene å ha et bøteregime ved brudd på reglene om urimelig handelspraksis og andre forbrukerregler som tilsvarer nivået ved brudd på personvernreglene og konkurransereglene. Virke mener det er gode grunner til å ha mer fleksible ordninger og en skala av virkemidler – med en terskel for når det er aktuelt å ilegge bøter – på forbrukerlovområdet.
Når det gjelder de foreslåtte endringene vedrørende forbrukernes rettigheter til å heve kontrakten og å få erstatning ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis, støtter Virke departementets vurdering at disse rettighetene er godt ivaretatt i norsk lovgivning (jf punkt 2.2 i høringsnotatet). Forbrukerkjøpsloven og avtaleloven gir forbrukere i Norge rett til å heve kontrakten og evt å motta erstatning på visse vilkår. Virke vil understreke at reglene bør være like for handel i nettbutikk som for handel i fysisk butikk. Ulike regler for ulike salgskanaler vil virke forvirrende både for forbrukere og for næringsdrivende og vanskeliggjøre etterlevelse. Det vil dessuten gi ulike konkurransevilkår og således være i strid med målet for det indre marked om å ha et «level playing field».
Direktivet om forbrukerrettigheter
Kommisjonens forslag om endringer i direktivet om forbrukerrettigheter er først og fremst en oppdatering knyttet til digitalt innhold (saken er aktuell ifm arbeidet med Digital Content Directive) og digitale plattformer.
Virke støtter generelt forslagene som er ment å styrke åpenhet om digitalt innhold rettet mot forbrukere. Virke støtter således tilføyelsen i direktivet som klargjør at forbrukere skal ha mulighet til å få informasjon om kriterier for rangering av ulike produkter – varer og tjenester – på online markedsplasser. Dette så lenge den næringsdrivende ikke pålegges å oppgi konkurransesensitive forretningshemmeligheter.
Virke mener også det er positivt at direktivet nå inkluderer alle former for online kommunikasjon mellom næringsdrivende og forbrukere, ikke begrenset til telefon og e-post.
Virke støtter forslagene om foreslåtte endringer i angreretten ved nettsalg. Dersom forbruker bruker produktet mer enn det som er nødvendig for å undersøke varen, foreslås at angreretten bortfaller. Praktisk eksempel er at forbruker bruker varen for så å levere denne tilbake. Dette er et fornuftig forslag som vil være kostnadsbesparende for næringslivet. I forlengelsen av dette foreslår kommisjonen at forbruker som benytter angreretten først kan kreve tilbakebetaling når den næringsdrivende har fått varen tilbake.
Kommisjonen reiser et prinsipielt spørsmål med sitt forslag om at betaling med persondata for digitale tjenester skal underlegges direktivet om forbrukerrettigheter. Formålet er å sikre forbrukeres rett til å angre og trekke seg fra avtalen også ved slike digitale tjenester. Spørsmålet er om det å gi fra seg persondata er å anse som betaling eller ei. Dette er et prinsipielt spørsmål som bør behandles grundigere i direktivet om digitalt innhold, og må ses i sammenheng med personvernreglene. Virke mener spørsmålet bør utredes og at det er prematurt å ta stilling til det nå. Vi støtter oss foreløpig på den europeiske netthandelsorganisasjonen Ecommerce Europe, som har formulert følgende posisjon i sitt innspill til EU-Parlamentet og Rådet om New Deal for Consumers:
Ecommerce Europe does not support an extension of the scope of the CRD to “free” digital services, without a clear definition of what is meant by “free”. Furthermore, Ecommerce Europe strongly advises the EU legislators to firstly assess the effects of the GDPR on digital services not paid for with money but with personal data and then, if this assessment shows a proven need for further regulation, to do this in alignment with the future Digital Content Directive.
Virke støtter generelt forslagene som er ment å styrke åpenhet om digitalt innhold rettet mot forbrukere. Virke støtter således tilføyelsen i direktivet som klargjør at forbrukere skal ha mulighet til å få informasjon om kriterier for rangering av ulike produkter – varer og tjenester – på online markedsplasser. Dette så lenge den næringsdrivende ikke pålegges å oppgi konkurransesensitive forretningshemmeligheter.
Virke mener også det er positivt at direktivet nå inkluderer alle former for online kommunikasjon mellom næringsdrivende og forbrukere, ikke begrenset til telefon og e-post.
Virke støtter forslagene om foreslåtte endringer i angreretten ved nettsalg. Dersom forbruker bruker produktet mer enn det som er nødvendig for å undersøke varen, foreslås at angreretten bortfaller. Praktisk eksempel er at forbruker bruker varen for så å levere denne tilbake. Dette er et fornuftig forslag som vil være kostnadsbesparende for næringslivet. I forlengelsen av dette foreslår kommisjonen at forbruker som benytter angreretten først kan kreve tilbakebetaling når den næringsdrivende har fått varen tilbake.
Kommisjonen reiser et prinsipielt spørsmål med sitt forslag om at betaling med persondata for digitale tjenester skal underlegges direktivet om forbrukerrettigheter. Formålet er å sikre forbrukeres rett til å angre og trekke seg fra avtalen også ved slike digitale tjenester. Spørsmålet er om det å gi fra seg persondata er å anse som betaling eller ei. Dette er et prinsipielt spørsmål som bør behandles grundigere i direktivet om digitalt innhold, og må ses i sammenheng med personvernreglene. Virke mener spørsmålet bør utredes og at det er prematurt å ta stilling til det nå. Vi støtter oss foreløpig på den europeiske netthandelsorganisasjonen Ecommerce Europe, som har formulert følgende posisjon i sitt innspill til EU-Parlamentet og Rådet om New Deal for Consumers:
Ecommerce Europe does not support an extension of the scope of the CRD to “free” digital services, without a clear definition of what is meant by “free”. Furthermore, Ecommerce Europe strongly advises the EU legislators to firstly assess the effects of the GDPR on digital services not paid for with money but with personal data and then, if this assessment shows a proven need for further regulation, to do this in alignment with the future Digital Content Directive.
Direktivet om beskyttelse av forbrukeres kollektive rettigheter
Direktivet stiller krav til effektive prosedyrer ved kollektive søksmål. Virke mener overordnet at dette er godt ivaretatt i Norge. I høringsnotatet (punkt 4.1) problematiserer departementet eventuell utvidet kompetanse til administrative myndigheter. Det er opp til medlemsstatene om kompetansen skal legges til domstolene eller til administrative myndigheter, og Virke ser ikke behov for å endre på kompetanse og prosedyrer i Norge som følge av dette direktivet. Dersom departementet vurderer det slik at mer kompetanse skal legges til en administrativ myndighet, er det avgjørende at sentrale rettsikkerhetsgarantier for de berørte næringsdrivende ivaretas. Virke mener det er uheldig dersom administrative organer får en egeninteresse i å ilegge overtredelsesgebyrer, f.eks ved at slike gebyrer finansierer virksomheten.
Når det gjelder spørsmålet om fordeling av midler inndrevet fra bøter ved overtredelse, mener Virke det er mest hensiktsmessig – og prinsipielt riktig – at midlene inndrevet fra næringsdrivende går til erstatning til berørte enkeltforbrukere, ikke til et generelt forbrukerformål som kan ha mer eller mindre sammenheng med den konkrete overtredelsen og den næringsdrivendes virksomhet.
Leder Politikk i Virke Handel
Når det gjelder spørsmålet om fordeling av midler inndrevet fra bøter ved overtredelse, mener Virke det er mest hensiktsmessig – og prinsipielt riktig – at midlene inndrevet fra næringsdrivende går til erstatning til berørte enkeltforbrukere, ikke til et generelt forbrukerformål som kan ha mer eller mindre sammenheng med den konkrete overtredelsen og den næringsdrivendes virksomhet.
Leder Politikk i Virke Handel