HØRING ENDRING AV RETTSGEBYRLOVEN ENDRING AV GEBYR PÅ FORLIKSKLAGE Dato: 10.07.2018 Svartype: Med merknad Innledning Det vises til høringsnotat om økt rettsgebyr for forliksklage av 01. juni 2018. Felles enhet for sivil rettspleie i Oslo politidistrikt omfatter sekretariatet for forliksrådene i Oslo, Bærum og Asker og behandler årlig omlag 19 000 forliksrådssaker. Den foreslåtte økningen i rettsgebyret har derfor betydning for et betydelig antall av våre saker 2. Kommentarer til forslaget Som høringsnotatet presiserer, er det i Finansdepartementets rundskriv R-112/15 lagt til grunn at selvkostprinsippet skal gjelde for fastsettelse av gebyrer for offentlig tjenester. Vi er enige i at dette er et tungtveiende prinsipp som også skal være det førende utgangspunkt for fastsettelsen av rettsgebyret for forliksrådet. Forliksrådet skal i tråd med formålsparagrafen i tvisteloven § 6-1 (1) legge til rette for at partene får løst saken sin "enkelt, hurtig og billig". Forliksrådet skal være et lavterskeltilbud. Vi mener derfor det er av betydning at rettsgebyret ikke settes for høyt, og om nødvendig også settes lavere enn selvkost dersom rettsgebyret etter en slik beregning skulle gjøre terskelen høy for å bringe en sak inn for forliksrådet. Det finnes i dag også en rekke utenrettslige tvisteløsningsmekanismer som parter kan bringe saker inn for som et alternativ til forliksrådsbehandling. Flere av disse er enten gratis eller til dels rimeligere å bringe saker inn for enn forliksrådet. For eksempel er Forbrukerrådet/Forbrukerklagenemnda og Parkeringsklagenemnda gratis, og Husleietvistutvalget krever 1 R for klager fra utleier og 0,2 R for klager fra leietaker. Imidlertid vil enkelte saker måtte bringes inn for forliksrådet fordi det ikke finnes andre alternativer. Det må anses uheldig med store prisforskjeller fordi parter uten alternativer da får et dyrere lavterskeltilbud enn de som har en tvist som kan behandles av en gratis eller rimeligere tvisteløsningsmekanisme. Høringsnotatets argument om at kostnadene for forliksbehandling fortsatt vil være lave sammenlignet med tingrettsbehandling, veier etter vår oppfatning ikke så tungt i et slikt perspektiv. Det er verdt å minne om at disse andre tvisteløsningsmekanismene til dels er finansiert av offentlige midler. Det fremstår derfor ikke urimelig om også noe offentlige midler tilføres forliksrådsordningen ved å sette rettsgebyret lavere enn selvkost dersom det er nødvendig for å holde prisen for behandling på et rimelig nivå. 3. Konklusjon Selv om vi ovenfor har påpekt en del hensyn som kan tale mot å øke rettsgebyret for forliksrådsbehandling, mener vi likevel at disse ikke er tungtveiende nok for å fravike prinsippet om selvkost i denne omgang. Økningen som foreslås nå er forholdsvis liten, og forliksrådsbehandling må fortsatt kunne karakteriseres som "billig" sammenlignet med annen domstolsbehandling og altså i tråd med formålsparagrafen i tvisteloven. Rettsgebyret for forliksklage har imidlertid økt prosentvis mye de siste årene etter å ha vært uforandret i en årrekke. Man bør etter vår mening derfor utvise varsomhet med eventuelle ytterligere økning utover det som nå er foreslått. Vi er derfor etter en totalvurdering enig i departementets forslag om å øke rettsgebyret for forliksrådsbehandling fra dagens 1 R til 1,15 R. Med vennlig hilsen Alexander Dey Leder felles enhet for sivil rettspleie/namsfogd i Oslo Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
Med vennlig hilsen