Jordmorforbundet NSF

Jordmorforbundet NSFs innspill Høringssvar 18/1900 Offentlig høring - deling av foreldrepengeperioden i tre like deler ved 80 pst. uttak og endring av kvotebegrepet Dato: 02.07.2018 Svartype: Med merknad Jordmorforbundet NSFs innspill Høringssvar 18/1900 Offentlig høring - deling av foreldrepengeperioden i tre like deler ved 80 pst. uttak og endring av kvotebegrepet     Jordmorforbundet NSFs hovedsynspunkt: Forslaget om deling av foreldrepenger i tre like deler, nå også ved 80 prosent uttak, vil med stor sannsynlighet føre til en ytterligere nedgang i ammeperioden med negative konsekvenser for både barnets og mødres helse. Det er myndighetenes samfunnsansvar å legge til rette for at kvinner kan amme i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger for spedbarnsernæring, da dette gir forutsetningen for best mulig helse for barn og mor. Helsedirektoratet og Nasjonalt Ammesenter i Norge presiserer at mor må ha minst 8 måneder permisjon etter fødsel for å følge nasjonale anbefalinger for amming, og da må delingen av foreldrepermisjonen ha dette som utgangspunkt (1,2). Med den nye ordningen vil mor kun ha 7 måneder permisjonstid, og dermed kan ikke Jordmorforbundet anbefale tredelingen. Ammefrekvens i Norge synker dimensjonalt med kortere permisjonstid for mor. Denne tabellen viser at dd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det. Dette er i tråd med Verdens helseorganisasjons anbefaling for Europa. Anbefalingen bygger på oppsummert forskning som viser at det å bare gi morsmelk de første seks månedene er trygt og bra, og at det beskytter bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn om annen mat introduseres tidligere. etter at mors mulighet for lønnet permisjon ble redusert i 2009, sank andelen som ammet sine barn ved 12 måneders alder fra 45 prosent i 2007 til 35 prosent 2013. (se figur).         Adopted and modified version of Liestøl K, Rosenberg M, Walløe L. Breast-feeding practice in Norway 1860 – 1984 . J. Biosoc. Sci. 1988; 20: 45-58. Additional data from: Norwegian Institute of Public Health, SYSBARN (1982-1994), Norwegian Directorate of Health (1998-99), (2006-2007), (2013).   Generelt ser man en såkalt dose-respons effekt mellom amming og helseeffekter. Det anbefales at spedbarn, om mulig, fullammes til seks måneders alder og får mest mulig morsmelk det første levehalvåret. Morsmelk bør videre utgjøre en stor andel av barnets ernæring også i andre levehalvår, og det anbefales at barnet ammes til ett års alder eller lenger, dersom mor og barn trives med det (3). Kun mor kan amme barnet og for å fullamme et barn, er det for de fleste kvinner nødvendig å amme ofte. Selv etter seks måneder får ammede barn i snitt morsmelk syv ganger per døgn, og flertallet ammes fortsatt om natten. Det sier seg selv at nærhet til barnet er nødvendig. Jordmødre erfarer i praksis at for noen ytterst få kvinner kan det praktisk gjennomføres å kombinere kort permisjon med amming og pumping, men de fleste vil få mindre melk og slutte tidligere å amme hvis de går tidlig ut i jobb. Hvis mor tar ut sin del pluss hele fellesperioden på 16 uker (ved full sats), får hun med den nye ordningen cirka 7 måneder hjemme med barnet, hvis familien ønsker det. Denne nye ordningen er derfor i strid med anbefalingene fra Helsedirektoratet og nasjonalt senter for amming. Professor Gry Hay som er ansvarlig for spedbarnsernæring i Helsedirektoratet påpeker at mor må ha minst åtte måneder av permisjonstiden for å amme etter nasjonale anbefalinger (1). Ammende mødre har kun rett på én time ammefri etter loven (de som jobber i kommune eller stat har rett på to timer), men dette utgjør dessverre for lite i løpet av en ellers lang arbeidsdag for ammende mødre. Dermed blir det for vanskelig å opprettholde amming når man er tilbake i jobb, slik også denne figuren viser. Opphør i amming går til syvende og sist går utover spedbarnet som både er inne i en sårbar utviklingsfase i sine første måneder, og i tillegg har svært begrenset immunforsvar fram til toårsalderen. Helsedirektoratet understreker at morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet anbefales å få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det. Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. Delvis amming er også gunstig for både barn og mor. Amming er intenst, krevende og samfunnsnyttig arbeid som fremmer barne- og kvinnebefolkningens helse. Forslaget om deling av permisjonstiden i like deler avdekker manglende kunnskap om og innsikt i hvordan amming fungerer i praksis. Redusert mulighet for betalt permisjon for kvinner vil gjøre det vanskeligere for kvinner å amme i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Morsmelk har en rekke positive helseeffekter for mor og barn. Effekten øker med ammeintensitet og lengde. Morsmelk gir de næringsstoffer som barnet trenger, infeksjonsbeskyttelse, komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret og inneholder hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning. Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge mor trives med ammingen, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene. I denne perioden gir morsmelk all næring og væske barnet trenger, med unntak av D-vitamin. I regjeringens handlingsplan for bedre kosthold for befolkningen 2017-2021 har regjeringen satt som mål å øke andelen som fullammer ved 6 måneder fra beskjedne 17 prosent til 25 prosent. Målsettingen innebærer også å øke andelen som ammer ved 12 måneders alder fra 36 prosent til 50 prosent (4). Forslaget om deling av foreldrepengeperioden i tre like deler mangler en vurdering av hvilke konsekvenser dette vil kunne få for regjeringens mål om økt amming og dermed barns og kvinners helse. Amming er et av de mest effektive tiltakene vi har for å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen. Verdens helseorganisasjon (WHO) løfter frem amming som et av få kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer. Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av disse sykdommene med 25 prosent innen 2025. Kvinners reproduktive arbeid . Svangerskap og fødsel er en stor fysisk og psykisk belastning. De fleste kvinner trenger tid for å komme seg igjen etter en fødsel. Det er ikke mulig å viske ut betydningen det har på kropp og sjel å være vordende mor, nybakt mor og omsorgsperson. Kvinner er fra naturen av utstyrt med hormoner og instinkter som har til hensikt å ha nær omsorg for avkommet vårt. Det skjer en rekke endringer som forekommer i kvinnenes helsetilstand etter fødselen. Disse endringene kan påvirke livet på en særlig måte hele det første året etter fødselen (5). Noen opplever få plager eller helseproblemer i barseltiden, mens andre opplever flere helseproblemer, også problemer de ikke hadde før de var gravide eller fødte. Alvorlige problemer som kan dukke opp både tidlig og senere i barselperioden er alvorlige infeksjoner, blødninger, psykoser, fødselsdepresjon og blodpropp. Senere i barselperioden kan også problemer som utmattelse, kropps- og ryggsmerter, seksualproblemer, ammeproblemer og hodepine melde seg. I flere studier har omtrent halvparten av kvinnene oppgitt minst et nytt helseproblem etter fødselen, og for to tredeler var problemet der fortsatt ett år etter fødselen. For mødre reduserer amming risikoen for brystkreft og trolig risikoen for eggstokk-kreft. Svangerskapet i seg selv gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes. Denne risikoen reduseres også dersom mor ammer (6,7). Norge ligger langt fremme i verdenssammenheng når det gjelder andelen kvinner i arbeid. Men samtidig er samfunnet avhengig av at vi føder barn, og helst minst to hver, for at vi skal holde befolkningsveksten oppe, og lage nye virksomme nordmenn. Det ble født 56 600 barn i 2017, dette utgjør 2 300 færre barn enn året før. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne, som er det laveste som er målt i Norge noen gang (8). Velferdsstaten har tidligere lagt bedre til rette for gode ordninger og praktiske, fleksible løsninger for familier. Jordmorforbundet vil advare mot denne uheldige utviklingen der foreldre mister sin fleksibilitet og mulighet til å tilpasse permisjonsordningen til hver enkelt familiesituasjon. Det er uheldig at det stadig fødes færre barn i Norge. Vi mener at samfunnet har alt å tjene på å tilrettelegge for mødres og familiers muligheter for å kombinere arbeidsliv med reproduktivt arbeid i størst mulig grad for å snu disse tallene. Spedbarns helse i Norge. Infeksjoner hos spedbarn forekommer relativt hyppig hos barn også i Norge (9). Barnets immunforsvar er på langt nær ferdig utviklet det første leveåret, og morsmelkens immunkomponenter bidrar til å komplettere dette (9). Også i høy- inntektsland som Norge reduserer amming risikoen for infeksjoner i mage- og tarm og luftveier (10). Det anerkjente tidsskriftet The Lancet oppsummerte i 2016 forskningen: Morsmelk styrker immunforsvaret og reduserer risikoen for infeksjoner, overvekt og diabetes. Det er den beste maten for spedbarn og gunstig for hjernens utvikling. Tilknytningsprosessen mellom mor og barn begynner allerede i svangerskapet og har betydning for en positiv tilknytningsprosess også etter fødselen. I tiden etter fødselen er det vesentlig at forholdene legges til rette for at prosessen kan videreføres. Det forutsetter at omstendighetene er slik at kvinnen kan rette sin oppmerksomhet mot barnet. Tidlige erfaringer hos spedbarn og småbarn har stor betydning for hjernens endelige utvikling. Helt fra første stund er nyfødte i stand til å respondere på sosial interaksjon gjennom sansekapasitet og sansepreferanse, og de er selektive og interagerende ovenfor omgivelsene. For at mor lett skal kunne respondere når barnet gir lyd fra seg, må hun være i høy grad av nærværende. Kvaliteten på det tidlige samspillet mellom barnet og den nærmeste omsorgspersonen har stor betydning for den psykososiale og kognitive utviklingen hos barnet (11,12).         Likestillingsperspektivet i foreldrepengeperioden: Jordmødre erfarer i praksis at det er en sterk tendens til at ressurssterke kvinner som har råd til det, tar ut ulønnet permisjon for å sikre at barnet ammes etter anbefalingene (13). Ulønnet permisjon reduserer familiens totaløkonomi. Mange småbarnsfamilier er i en nyetableringsfase med trang økonomi. Konsekvensen av ulønnet permisjon etter fødsel er at kvinnene taper både sykerettigheter, pensjonsrettigheter og får lavere livslønn. Disse ordningene kan man heller ikke dele ved et eventuelt samlivsbrudd. Mødre mister rett til sykemelding og kan derfor få problemer hvis de blir alvorlig syke i etterkant av fødselen. Dette mener Jordmorforbundet er faktorer som hindrer likestilling, fordi kvinner som tar ut ulønnet permisjon står igjen som den klare taperen med tap av lønn og rettigheter fra folketrygden. Jordmorforbundet mener det er viktig at far kommer på banen og velger å delta i familielivet på en måte som fremmer likestilling. I dag er idealfaren en omsorgsperson på lik linje med mor, og han er involvert i barnas liv, helst fra barna er noen måneder gamle. Fedrekvoten har blitt et symbol på denne endringen og sees på som et av de viktigste virkemidlene for å oppnå likestilling i familien. Forsker Kari Stefansen har funnet at pappapermen på langt nær er det eneste tiltaket som kan skape økt likestilling i familien. Hun presiserer at det samtidig finnes forhold også utenfor permisjonstiden som kan bidra til å skape likestilling og involverte fedre. Fedre som får mulighet til å bli kjent med barnet sitt de første dagene blir mer aktive i rollen enn fedre som ikke har denne muligheten. De får også en bedre tilknytning til barnet (12). Den individuelle én-til-én kontakten med barnet er ikke det eneste saliggjørende. Det er viktig å få fram at det går an å leve likestilte liv der mor og far finner ut av rutinene sammen, som faktisk også kan bidra til mer likestilte foreldreskap (14). Jordmorforbundet vil presisere at vi mener at pappapermisjon er viktig og riktig, men den må tas ut på et tidspunkt som ikke går på bekostning av mor og spedbarnets helse. Mor må sikres nødvendig permisjonstid for å ha mulighet til å amme etter anbefalingene. Det vil si at hun må ha minst åtte måneder permisjonstid før pappas permisjonstid starter. Kvinnen bruker også et år på å heles etter et svangerskap og en fødsel (5). Jordmorforbundet mener lengden på pappaperm ikke er det sentrale, og for vår del må den gjerne være så lang som denne tredelingen legger opp til. Som samfunn må vi likevel finne balansen mellom det å være likestilt og likeverdige som kjønn, samtidig som det ikke må sees på som en trussel at kvinner og menn er ulike, både fysisk og psykisk, med ulike påkjenninger, behov og instinkter.   Konklusjon: Jordmorforbundet NSF anbefaler ikke en tredeling av foreldrepermisjonen. Tredelingen strider mot Helsedirektoratets anbefaling om at mor må ha minst å måneders permisjon etter fødsel for å sikre amming etter nasjonale anbefalinger. Kvinnen bruker også et år på å heles etter et svangerskap og en fødsel (5). Barnets helse og mors helse påvirkes positivt av ammelengde og tilstrekkelig tid til restitusjon etter graviditet og fødsel. Ammefrekvens har sunket parallelt med at mors uker reduseres. Kvinner som ønsker å amme etter dagens anbefalinger må også gis en reell mulighet til å gjennomføre dette i praksis. For å nå regjeringens målsetting om bedre barne- og kvinnehelse må kvinner gis mulighet for å ha minst åtte måneders 100 prosent lønnet permisjon. Jordmorforbundet mener lengden på pappaperm ikke er det sentrale, og for vår del må den gjerne være så lang som denne tredelingen legger opp til. Pappaperm er viktig og riktig, men må skje uten at mors uker reduseres, slik at myndighetskrav om spedbarnsernæring blir mulig å følge. Jordmorforbundet mener at dersom man skal diskutere en økning i antall uker permisjon for fedre bør dette heller innebære at far får flere uker sammen med mor de første ukene rett etter fødsel. Tiden rett etter fødsel er en sårbar tid for hele familien, med en naturlig sliten mor etter svangerskapet og fødsel. Tiden preges av nattevåk for begge foreldrene og et barn som ammes hyppig og krever mye. Skilsmissestatistikken er også høyest når barna er minst. Med vennlig hilsen Hanne Charlotte Schjelderup Leder Jordmorforbundet NSF       Referanser: 1: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/OwOKV/Mor-ma-ha-mulighet-til-atte-maneders-permisjon-etter-fodselen--Gry-Hay 2: https://www.aftenposten.no/norge/i/1kAzQ/--Kvinner-bor-ha-minst-atte-maneders-permisjon 3: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-1054 4: Departementene. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). Oslo2017. 5: Saurel-Cubizolles MJRomito P, Lelong N et al Womens health after childbirth: a longitudinal study in France and Italy. Br J Obstet Gynaecol 2000; 107 (10) 1202-1209 6: Sung HK, Ma SH, Choi JY, Hwang Y, Ahn C, Kim BG, et al. The Effect of Breastfeeding Duration and Parity on the Risk of Epithelial Ovarian Cancer: A Systematic Review and Meta-analysis. J Prev Med Public Health. 2016;49(6):349-66. 7: Natland ST, Nilsen TI, Midthjell K, Andersen LF, Forsmo S. Lactation and cardiovascular risk factors in mothers in a population-based study: the HUNT-study. International breastfeeding journal. 2012;7(1):8. 8: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/rekordlav-fruktbarhet 9: Mårild K, Kahrs CR, Tapia G, Stene LC, Størdal K. Infections and Risk of Celiac Disease in Childhood: A Prospective Nationwide Cohort Study. The American Journal Of Gastroenterology. 2015;110:1475. 10: Stordal K, Marild K, Blix HS. [Use of antibiotics in children during the period 2005 - 16]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2017;137(18). 11: Belsky, J., & Fearon, R. M. P. (2002). Early attachment security, subsequent maternal sensitivity, and later child development. Attachment and Human Development , 4 , 361–387. 12: Belsky, J., & Fearon, R. M. P. (2008). Precursors of attachment security. I: J. Cassidy, & P.R. Shaver (red.), Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications (2.utg., ss. 295–316). New York/London: Guilford. 13: https://www.dagbladet.no/kultur/en-reversering-av-likestillingen/69817371 14: https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/2015/05/kritisk-til-pappapermforskning Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen