Høringssvar til spesialistforskriften Dato: 22.06.2018 Svartype: Med merknad Det er bra at ASA-spesialitetene får en lik struktur på utdanningen som sykehusspesialitetene. Ny spesialistutdanning kan, sammen med Akuttmedisinforskriften og Forskrift om Kompetanse i Kommunal Legetjeneste, bidra til å heve kvaliteten i primærhelsetjenesten, forutsatt at det faglige nivået på ny spesialistutdanning ikke svekkes. Det er bra at ordninger som er nødvendige for desentralisert gjennomføring, som gruppeveiledning lokalt, videreføres. Vi svarer om allmenn- og samfunnsmedisin som er de to relevante spesialitetene i kommunehelsetjenesten i Tokke. Spesialistkandidater i allmenn – og samfunnsmedisin skal veiledes av spesialist i fagfeltet. Krav om dette må innføres uten utsettelse. Utsettelse kan virke som en sovepute, jfr erfaring med Akuttmedisinforskriften, som var gitt med tre års overgangstid for å gi kommunene tid til å tilpasse seg, men som bare førte til nye utsettelser. Vi mener det er svært viktig at ny spesialistutdanning ikke får tilbakevirkende kraft. Det må sikres gode overgangsordninger og ALIS som allerede er i gang med spesialiseringen må få fullføre spesialiseringen etter gammel utdanningsplan. Dette må også gjelde leger som har startet opp i spesialisering etter 01.03.2017 hvor det p.t. ikke er krav til veilederavtale. Det er derfor viktig at §37 a) også blir gjeldende for disse. Omfanget og praktisk gjennomføring av supervisjon og veiledning i allmennmedisin er konkretisert i forslaget. For samfunnsmedisin er det mere vagt. Vi synes omfanget av veiledning er underdimensjonert. Det bør være avsatt mer tid til veiledning. Behovet for supervisjon vil avta utover, men spørsmålsstillinger som egner seg for veiledning kan like godt tenkes å holde seg gjennom hele forløpet ettersom kompleksiteten øker og nye problemstillinger på et høyere nivå vil dukke opp. Vi støtter muligheten for interkommunalt samarbeid og digitale kommunikasjonsløsninger som vil sikre veiledning i kommuner som ikke har spesialist selv. Det finnes flere godkjente veiledere i allmennmedisin i DNLF spredt rundtomkring i landet. Dette er en potensielt stor ressurs som kan utnyttes i fjernoppdrag. Supervisjon bør utføres av mer erfaren lege som arbeider på samme kontor i det daglige. Dersom prosedyrelisten skal erstattes av læringsmål/ loggbok må supervisor stå som garantist for at praktisk ferdigheter er bevitnet gjennomført. Det må derfor være kommunikasjon mellom veileder, supervisorer og godkjenningsinstansen. Vi foreslår som et minimum daglig supervisjon, og 1 time veiledning pr uke. Dette må regnes som tilleggsarbeid for både supervisor og veileder. For veileder blir dette en oppgave som nå blir knyttet direkte opp mot spesialisttittelen i allmennmedisin, altså merarbeid og meransvar på spesialistene. Vi mener at veileder bør gjennomføre kurs i de nye reglene og læringsmåltankegangen. For samfunnsmedisintjeneste i deltids kommuneoverlegestilling er supervisjon i det daglige ikke påkrevet. Det er og umulig å få til rent praktisk i vårt distrikt. Her mener vi at nettverk, som for eksempel lokale kommuneoverlegemøter og internettbaserte løsninger, kan utgjøre en god læringsarena. Kommuneoverleger bør være spesialister i samfunnsmedisin eller i spesialisering og det er viktig at utdanningen kan gjennomføres i kombinasjon med jobb og bosted i kommunen. Kontakt med en dedikert veileder, som selv er spesialist i samfunnsmedisin, behøver ikke være ved personlig oppmøte, men kan foregå ved utveksling av skriftlig informasjon på e-post supplert med telefonkontaktmulighet i hastesaker. Vi tror omfanget av behovet for supervisjon og veiledning i samfunnsmedisin i timetall er litt mindre enn for allmennmedisin ( dette basert på deltidsstilling i liten kommune – det kan se annerledes ut i andre stillinger ). Avvikling av tidskravet til sideutdannelse i spesialisthelsetjenesten støttes under sterk tvil. Vi tror det kan styrke mulighetene for desentralisert gjennomføring, men at det helt sikkert gir en reel svekkelse av fordypning og mengdetrening. Balansen kan likevel vippe i positiv retning dersom kortere tidsramme oppveies med mere poengtert struktur og intensivt læringsmåloppnåelsesfokus. For planlegging av stillinger og utdanningsforløp er det likevel nødvendig for arbeidsgiver og kandidaten selv med noen retningsgivende føringer om forventet omfang i tid. Vi frykter at dette ellers kan ende opp som ustrukturerte hospiteringsordninger. Vi tror det trengs en nasjonal norm for læringsmåloppnåelsen. Kanskje kan det fungere bedre for rekruttering i allmennmedisin om ett element i sideutdannelsen fortsatt kan være valgfritt dvs velges litt etter egen interesse, for eksempel humanitær tjeneste eller tjeneste i Forsvaret. For alle ASA-spesialitetene bør det utarbeides elektroniske verktøy hvor oppdatert utdanningsplan er registrert og hvor kursbevis og læringsmålene samles. Veileder bør kunne elektronisk kvittere for at læringsmålet er oppnådd. Dette vil gjøre at både spesialistkandidaten og veileder har oversikt over hvilke læringsmål som er oppnådd og hvilke læringsmål som gjenstår slik at man har et styringsverktøy for å sikre gjennomføring av utdanningen. På vegne av allmenlegeutvalget i Tokke. Lars Håvard Eriksen Jens-Øyvind Samuelsen Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
