Høring - regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin i spesialistforskriften Dato: 12.06.2018 Svartype: Med merknad 1. Vedr krav om at individuell veileder er spesialist: Mange av kommunene i Finnmark betjenes av unge leger/ vikarleger. Et krav om at individuell veileder skal være ferdig spesialist, vil i dagens situasjon gjøre rekrutteringen til fastlegeordningen i disse kommunene svært vanskelig. Dette vil igjen føre til mer vakanser med økt bruk av vikarstafetter. Den gode intensjonen om å stille økte krav til veilederkompetansen for å øke kvaliteten på utdanningen, vurderer vi derfor kan virke mot sin hensikt i rekrutteringssvake kommuner ved at disse kommunene ikke vil kunne rekruttere unge leger til spesialistutdanning. 2. Krav om nedre grense på 50% av heltid for merittering i spesialistutdanningen: Vi vurderer at det til fastsetting av stillingsstørrelse også må innberegnes tidsbruk i legevakt etter en nærmere bestemt nøkkel. I små kommuner med fådelt vaktordning er det mye bundet tid i vaktordningen, som også er relevant i spesialistutdanningen. I tillegg er fådelt vaktordning en utfordring å rekruttere og stabilisere leger til over tid. Vi mener derfor det er viktig at legevakt også må innberegnes i fast stillingsstørrelse slik at legebemanningen i utkantstrøk ikke svekkes i ny ordning. 3. Vi støtter forslaget om at kommunene kan registrere seg som utdanningsvirksomhet (§ 19). Vi vurderer at dette kan fungere som en "gulrot" også i rekrutterings- og stabiliseringsarbeidet i rekrutteringssvake kommuner. Vi støtter også at små kommuner kan samarbeide tett om å oppfylle ansvaret for tilrettelegging av spesialistutdanningen. Vi mener det er viktig at slik registrering følges av relevant opplæring til kommunene om forpliktelsene som følger av registreringen. Dette krever både opplæringsarenaer (kurser) og økonomiske incitament. 4. Om praksis i spesialistutdanningen: Vi erfarer at utdanningskandidater i ASA- spesialistetene idag ofte "forsvinner" fra kommunene i forbindelse med gjennomføringen av praksisåret ppå sykehus for å bli spesialist. Ofte tas også dette året mot slutten av spesialiseringsløpet, slik at kommunene mister verdifull kompetanse. Samtidig er det viktig at spesialistkandidatene også skaffes relevant kunnskap og erfaring fra spesialsithelsetjenesten, slik at samhandling og samarbeid mellom kommuner og helseforetak foegår mest mulig sømløst for pasientene. Vi støtter derfor tankene i høringsnotatet om en mer fleksibel ordning for hvordan erfaringen fra spesialisthelsetjenesten skal organiseres. Dette kan muligens gjøres ved å tydeliggjøre hvilke læringsmål som best ivaretas i spesialisthelsetjenesten og som skal signeres der. Dette vil også kreve ordninger hvor sykehusene tilrettelegger for slik praksis i kortere opphold underveis i spesialiseringsløpene, gjerne i avtale med registrerte kommuner. 2. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
