spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Dato: 28.05.2018 Svartype: Med merknad I høringen er det ikke gjort noen oppklaringer hva gjelder definisjon av arbeidstid i allmennmedisin. Det snakkes om prosent av stillinger. Dette fører til mye usikkerhet når arbeidstiden skal beregnes. Helt konkret: Hva betyr 50% stilling i åpen uselektert praksis? Og hva betyr 100% for den sakens skyld. Av en 50% stilling, hvor mange timer må man ha «face to face» med pasientene (konsultasjoner) og hvor mye skal beregnes til papirarbeid/etterarbeid uten pasienten til stede? I undersøkelsen som pågår nå med tidsforbruk viser det seg at mange registrer opp til 50% av tiden til arbeid utenom konsultasjoner. Dette må avklares! Hvis man har 2 fulle dager og 1 dag med «kontorarbeid», blir dette 60% stilling? Vi må ha noen normer å beregne ut i fra. Sykehustjenesten: Mange opplever problemer med å få stillinger ved somatiske avdelinger for sitt «sykehusår». En av årsakene er at allmennlegen konkurrer med kollegaer som har tenkt seg en sykehuskarriere. En avdeling vil ofte prioritere en kandidat som ønsker full sykehusspesialitet framfor en som bare skal være der ett år. Jeg kan ikke se at dette er løst i denne høringen Innholdet i «sykehusåret». Hensikten med dette året for en allmennlege er jo å tilegne seg kunnskap og erfaring som er nyttig i allmennmedisin. Slik stillingene lyses ut i dag, og jeg kan ikke se at det er gjort tiltak for å endre dette, vil mange jobbe 12 måneder ved én og samme avdeling. Dette blir helt feil for en kommende allmennlege. På grunn av manglende muligheter i somatikken er det for eksempel ikke få som får en stilling i ett år ved en psykiatrisk avdeling eller DPS. En periode ved slik institusjon er selvsagt viktig og nyttig i fremtidig jobb i allmennmedisin, men å bruke hele sykehusåret på én og samme avdeling gir en begrenset utdanning. I andre land har man blokkstillinger der året fordeles med tjeneste ved 4-5 avdelinger. Det er slike løsninger vi trenger for allmennleger. Hva er tenkt her? Det skrives noe om at sykehusstillingen ikke trenger å være LIS stilling. Det har i enkelte tilfeller vært et problem at legen har fått stilling som ikke har vært annonsert eller kodet og da ikke fått tjenesten godkjent. Ref pkt 2 ovenfor, vil det da bli få stillinger tilgjengelig for allmennlegene. Hva er tiltenkt for å stimulere sykehusene til å opprette stillinger for allmennleger? Til slutt: vi opplever det særdeles viktig at leger som satser på sykehuskariere har hatt tjeneste i allmennpraksis og visa versa. Uten dette har man ikke grunnlag for å forstå den andres arbeidssituasjon. Jeg oppfatter at den norske modellen ivaretar dette med det halve året i allmennpraksis før LIS tjenesten starter, altså lik den gamle turnusordningen. Men vi har også forstått det slik at leger fra utlandet kan få godkjent sin sykehusspesialitet uten slik tjeneste. Dette er svært uheldig. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
