Høringssvar til forslag til endring i sosialtjenesteloven - NAV Hemne og Snillfjord Dato: 20.06.2018 Svartype: Med merknad Uttalelse angående høringsnotat av 20.03.2018 Forslag til endring i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet Endringene som foreslås er som følger: - Den nedre aldersgrensen for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet endres fra 19 til 18 år. - Det gjøres en språklig endring i loven for å presisere at kommunens lovfestede mulighet til å avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program, kun er ment for unntakstilfeller. - Varighetsbegrensningen endres slik at program gis så lenge deltakeren oppfyller inngangsvilkårene, men likevel ikke lenger enn to år, og slik at programmet ved særlige grunner kan forlenges med inntil ett år. - Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet skal ikke lenger hindre deltakelse i et nytt program på et senere tidspunkt dersom vilkårene er oppfylt. - Det skal ikke lenger være formelle begrensninger for antall gjeninntak i et avbrutt program. - Det åpnes for fravær uten kvalifiseringsstønad, slik at det gis mer rom for fleksibilitet med hensyn til f.eks. arbeidsutprøving, gjennomføring av kortere straff i fengsel og omsorg for barn. - Mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet utvides. NAV Hemne og Snillfjord er i utgangspunktet positive til disse endringsforslagene, men ønsker å kommentere hvert av forslagene mer konkret. Vi opplever at noen av punktene har behov for presiseringer. Vi ønsker også å sette spørsmål ved gjennomførbarheten for noen av forslagene, samt å melde inn et eget endringsforslag. Nedenfor følger konkrete kommentarer til hvert av endringsforslagene, samt vårt eget endringsforslag. Punkt 2.3 - Den nedre aldersgrense for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet foreslås endret fra 19 til 18 år. Vår kommentar: NAV Hemne og Snillfjord er positive til denne endringen. Vi opplever det som uheldig dersom en person som ellers kunne ha nyttet seg av kvalifiseringsprogrammet vil måtte vente et år på oppstart på grunn av en nedre aldersgrense på 19 år. Videre er vi enige i departementets betraktninger rundt at det er hensiktsmessig at den nedre aldersgrense for rett til kvalifiseringsprogram harmoniseres med reglene for arbeidsavklaringspenger. Vi opplever en del likhetstrekk mellom disse to brukergruppene. Ofte er det de som kan ha rett på arbeidsavklaringspenger, men som faller utenfor denne ordningen da de ikke riktig oppfyller de medisinske kravene, som er aktuelle for kvalifiseringsprogram. - Det gjøres en språklig endring i loven for å presisere at kommunens lovfestede mulighet til å avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program, kun er ment for unntakstilfeller. Vår kommentar: Det foreslås her en presisering som sier at kommunen ikke kan avslå program fordi kommunen på et generelt grunnlag ikke kan tilby et egnet program. Kommunens avslag her må ha sammenheng med at arbeids- og velferdsforvaltningen ikke kan tilby et tilpasset program til søkeren på grunn av forhold ved søkeren selv , og ikke kommunen. NAV Hemne og Snillfjord er av den oppfatning at dette i utgangspunktet er en hensiktsmessig presisering, men ønsker samtidig å påpeke at kommunens økonomiske rammer alltid i realiteten vil ha innvirkning på hva de er i stand til å tilby sine innbyggere. Ved flere arbeidsoppgaver og mer ansvar lagt over på kommunene er det en naturlig følge at kommunene vil få økte utgifter. Realiteten er at det ikke alltid vil være mulig å kompensere for økte utgifter ved å øke inntekter. Selv om vi er klar over at hver enkelt kommune har hovedansvaret for å tilby sine innbyggere det de har krav på, og sørge for at det finnes penger til dette, ønsker vi å påpeke at stat heller ikke er uten ansvar her. Dette kan sammenlignes med et ordinært arbeidsforhold, der arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge slik at arbeidstaker har best mulig forutsetning for å utføre og ivareta sine arbeidsoppgaver på en god måte. Hvilke betraktninger har departementet rundt kommuners økonomi, hva dette har og si for tjenestetilbudet i hver enkelt kommune, og hvilket ansvar stat har for å tilrettelegge slik at hver enkelt kommune er i stand til å utføre og ivaretatt sine arbeidsoppgaver på en god måte? Punkt 3.3.1 - Varighetsbegrensningen endres slik at program gis så lenge deltakeren oppfyller inngangsvilkårene, men likevel ikke lenger enn to år, og slik at programmet ved særlige grunner kan forlenges med inntil ett år. Vår kommentar: NAV Hemne og Snillfjord er i positive til denne endringen. Slik vi forstår forslaget er det her tenkt at ordinær periode for kvalifiseringsprogrammet blir på 2 år. Samtidig gis det mulighet til å fatte flere vedtak om deltakelse så lenge maksimal samlet periode ikke overstiger 2 år. Det vil si at det kan fattes så mange vedtak som vi måtte ønske, så lenge samlet periode ikke overstiger 2 år? Det kan ikke fattes vedtak for lenger enn et år om gangen. Vi ser at dette vil gi oss rom til å bedre skreddersy program for den enkelte. Videre forslås det at muligheten for ytterlig forlengelse økes fra inntil 6 måneder til inntil 1 år. Dette er også NAV Hemne og Snillfjord positive til. Vi vurderer at det vil forbedre vår mulighet til å tilrettelegge program for den enkelte. Selv om det kan være et fåtall som har behov for et program med varighet på inntil 3 år, vil dette være svært positivt for den det måtte vise seg å være nødvendig for. Punkt 3.3.2 - Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet skal ikke lenger hindre deltakelse i et nytt program på et senere tidspunkt dersom vilkårene er oppfylt. Vår kommentar: NAV Hemne og Snillfjord er svært positive til dette endringsforslaget. Vår opplevelse av gjeldende retten er at den legger et unødvendig stort press på både NAV og bruker om at «dette må lykkes på første forsøk». Det vil selvfølgelig ennå fokuseres på å igangsette programmet når dette vil være hensiktsmessig for bruker, og å gi programmet et meningsfylt innhold som setter bruker i stand til å stå i arbeid ved endt program. Men denne lovendringen gir oss en frihet og et handlerom som setter oss i stand til å i flere tilfeller prøve, der vi tidligere har vært redde for at mulighetene for å lykkes er for usikre til at det er hensiktsmessig å risikere å «bruke opp engangsretten». Man kan ikke alltid sikre seg at noe vil lykkes, men det kan i mange tilfeller likevel være hensiktsmessig å prøve. Denne lovendringen gjenspeiler denne tankegangen. Når det kommer til vurderingene rundt en mulig karenstid er NAV Hemne og Snillfjord enige i departementets betraktninger. Vi ser ikke at det vil være hensiktsmessig eller nødvendig å innføre dette for å kontrollere at retten til KVP ikke blir misbrukt. Blir en karenstid innført ser vi heller at det vil komme til å straffe de som har et reelt behov. Punkt 3.3.3 - Det skal ikke lenger være formelle begrensninger for antall gjeninntak i et avbrutt program. Vår kommentar: Det foreslås her å åpne opp for å kunne midlertidig avbryte kvalifiseringsprogram ved ulike typer fravær, heller enn å regelrett stanse programmet. Dette er NAV Hemne og Snillfjord positive til, men det ønskes noen presiseringer i endringsforslaget. Samtidig ser vi at dette er et av de mest omfattende endringsforslagene, med flere elementer som vil påvirke rammene for dagens kvalifiseringsprogram. Første del omhandler en presisering av at deltaker ikke vil har rett til kvalifiseringsstønad ved midlertidig avbrudd i programmet. Videre forslås det at opphold etter vedtak om avbrudd skal utvide rammen for programmets maksimale varighet tilsvarende. Når et midlertidig avbrudd i programmet skal føre til en utvidelse av programmets maksimale varighet, finner vi det både naturlig og hensiktsmessig at stønaden følger programmet og stanses ved et avbrudd. Selv om vi finner dette naturlig, er vi dog av den oppfatning at det er viktig at dette presiseres i en eventuell lovendring. Samtidig vurderer vi det som positivt at et avbrudd, på lik linje med permisjon, fører til en utvidelse av programmet. For de som ennå vil ha behov for deltakelse etter et avbrudd, vil dette gi et mer sammenhengende program uten at de taper tid. Videre presiseres det at ved oppstart etter et avbrudd så skal det foretas en ny vurdering av om bruker har rett på videre deltakelse. Dersom det vurderes at de riktige forutsetningene for deltakelse ikke lenger er til stede, skal programmet avsluttes. NAV Hemne og Snillfjord opplever dette som en nødvendig presisering ved opphevelse av gjeninntaksbegrensningen. Slik vi har forstått det blir det dermed opp til oss å vurdere hvor mange avbrudd i et program som er hensiktsmessig for den enkelte. Til slutt foreslås det at programmet ikke skal kunne avsluttes på grunn av fravær ved ordinært arbeid eller fødsel og adopsjon det første året etter fraværets start. Kortere opphold i fengsel og langvarig sykdom er nevnt som godkjent grunn for avbrudd. Også dette vurderer NAV Hemne og Snillfjord som en positiv endring. Vi ønsker dog en presisering av om de nevnte årsakene til fravær kun er ment som eksempler, slik at det også gis mulighet til avbrudd ved andre typer fravær. I forslag til endring av ordlyd i selve loven gis det inntrykk at det gjelder kun avbrudd grunnet ordinært arbeid eller fødsel og permisjon. Er departementets intensjon å differensiere mellom kan og skal ? Er det slik at det kan gis avbrudd ved en mengde ulike fraværsårsaker så lenge det vurderes som hensiktsmessig, og skal gis avbrudd ikke avslutting når fraværet gjelder ordinært arbeid eller fødsel/adopsjon? Vi opplever det som hensiktsmessig at det settes en øvre grense på 1 års avbrudd før det må fattes vedtak om stans. Kombinert med at det åpnes opp for å kunne delta i kvalifiseringsprogrammet flere ganger, opplever vi at dette gir oss det nødvendige handlerommet for at programmet skal kunne tilpasses den enkelte best mulig, samtidig som det setter rammer som fører til at praksis fra kommune til kommune ikke blir for ulik. Vi ønsker også å påpeke at selv om vi når får mer handlerom til å tilpasse program, og opplever dette som positivt, så er det viktig at det ennå legges krav til deltaker om blant annet tidsforbruk slik at ting ikke «flyter ut». Struktur og er for mange deltakere en viktig faktor for å lykkes. Punkt 4.3 - Mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet utvides. Vår kommentar: Det foreslås her at personer som har behov for utdanning og opplæring for å komme i arbeid, og der det samtidig er nødvendig og hensiktsmessig med tett og koordinert bistand gjennom programmet, gis mulighet for å gjennomføre utdanningen og opplæringen gjennom kvalifiseringsprogrammet. Også dette endringsforslaget er omfattende og inneholder flere elementer som vil påvirke handlerommet for å utforme hvert enkelt program. Det presiseres ennå at ungdom som kan følge ordinære utdanningsløp ikke vil tilhøre målgruppen for ordningen. Dette er en viktig presisering da kvalifiseringsprogrammet ikke er ment å erstatte utdanningstilbud gjennom fylkeskommunen eller andre ordninger. Det presiseres videre i forslaget at deltakere skal få mulighet til å gjennomføre utdanning gjennom programmet så lenge overgangen til arbeid vurderes å være et realistisk mål umiddelbart etter endt program. Vil det i forbindelse med dette stilles noen krav om dokumentasjon på at deltaker har et bestemt arbeid å gå til ved gjennomført utdanning? Eller vil det bli opp til NAV-kontoret å vurdere muligheten for et arbeid ved gjennomført utdanning? Videre foreslår departementet at regelverket i mindre grad skal regulere hvilke tiltak som skal inngå i programmet og på hvilket tidspunkt disse skal inngå. I stedet bør regelverket stille krav om at programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid. Det har tidligere vært slik at arbeidsutprøving skal inngå i programmet i økende grad gjennom løpet. Vil dette nye forslaget erstatte dette, slik at det gis mulighet til å ta full utdanning, uansett hvilken type utdanning det er snakk om, gjennom programmet, også dersom utdanningen er av slik art at det ikke gir rom for samme grad av arbeidsutprøving? Det er videre presisert at de skal være mulig å gjennom programmet gjennomføre læretid, selv om dette skjer på full tid. Men vil dette også da gjelde andre former for utdanning? Læretid er i seg selv av en slik art at det innebærer arbeidsutprøving. NAV Hemne og Snillfjord ønsker at det presiseres at det åpnes opp for å ta alle former for utdanning, så lenge det vurderes som hensiktsmessig og er innenfor ordningens tidsrammer, på full tid gjennom kvalifiseringsprogrammet. Dette da vi ser at utdanningsløp som målgruppen kan ha behov for ofte er av en slik art at det kreves deltakelse over flere år. Dersom utdanningsløp gjennom kvalifiseringsprogrammet skal gjennomføres kun på deltid, vil da utdanningsløpet bli lengre. Det kan da bli utfordrende å i praksis få fullført utdanning gjennom kvalifiseringsprogrammet, da det er tidsbegrenset til 2 år ordinært, maks 3 år unntaksvis. I forslag til endring av ordlyd i selve loven gis det ikke inntrykk av at det er mulig å gjennomføre læretid på full tid i programmet. I henhold til det som står her forstår vi det som at det bare vil være mulig å gjennomføre læretid med 50% innenfor programmet. Vårt endringsforslag Til slutt ønsker NAV Hemne og Snillfjord også å komme med et nytt endringsforslag. Dette endringsforslaget omfatter det som i dag er lovens § 30 punkt 2.2, siste avsnitt. Gjeldende rett er i dag som følger: «Inntektsgivende arbeid med inntil 50% kan kombineres med fortsatt deltakelse i program etter § 37, og fylle kravet om arbeidsrettet tiltak. Lønnet arbeid gir nyttig arbeidserfaring og læring, og kan gi mulighet til videre arbeid etter at kvalifiseringsprogrammet avsluttes». Vårt forslag til endring: NAV Hemne og Snillfjord vurderer det som hensiktsmessig at stillingsprosenten som kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogram økes til 60%. Selv om forslaget om å kunne avbryte et program ved mer enn 50% ordinært arbeid med mulighet for å oppstart igjen ved behov øker vårt handlerom, opplever vi ikke dette som tilstrekkelig for å kunne følge opp brukergruppen på best mulig måte. Vi er av den oppfatning, at selv om en person har mer enn 50% ordinært arbeid så kan deltaker ennå ha behov for den oppfølgningen som gis gjennom kvalifiseringsprogrammet. Det vil da virke negativt dersom programmet må avbrytes. De som er i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er en sårbar gruppe, der både deltaker og arbeidsgiver kan ha behov for videre oppfølging forbi en 50% stilling. Videre vurderer vi det slik at denne endringen vil øke sjansen for å beholde et eventuelt arbeidsforhold man får mens man deltar i kvalifiseringsprogrammet. Overganger mellom ulike situasjoner er kritiske øyeblikk i menneskers liv. Dette gjelder spesielt dersom man fra før av er i en sårbar situasjon. Dette kan gjelde overgang fra en arbeidspraksis til ordinært arbeid, overgang fra en type ytelse til en annen, eller overgang fra 50% stilling til en 60% stilling. Som NAV-veiledere er vi med i slike overganger, og gir veiledning, råd og oppfølging til både bruker og en eventuell arbeidsgiver for å gjøre prosessen lettere og mere håndterbar dersom det er nødvendig. Vi ønsker å i større grad ha muligheten til å gjøre dette i kvalifiseringsprogrammet for å sikre oss at sjansen for å beholde arbeid øker. Videre vil denne endringen også være i samsvar med brukergruppen for arbeidsavklaringspenger. I utgangspunktet må man ha minst 50% nedsatt arbeidsevne for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. Dette vil si at ytelsen hovedsakelig kan kombineres med inntil 50% ordinært arbeid. Det er dog rom for at man etter å ha kommet inn i ordningen kan arbeide i 60% stilling og fortsette i ordningen, men med redusert utbetaling av ytelsen. Se folketrygdloven § 11-23, note 738. NAV Hemne og Snillfjord har lagt seg merke til at departementet selv har påpekt likheter mellom brukergruppene som mottar arbeidsavklaringspenger og de som er i kvalifiseringsprogram i et av sine endringsforslag. Disse likhetstrekkene merker også vi. Som vi har nevnt tidligere har vi et inntrykk av at de som er i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet, ofte er de som kan ha rett på arbeidsavklaringspenger men som ikke riktig oppfyller de medisinske kravene. Vi vurderer det dermed som hensiktsmessig at stillingsprosenten som kan kombineres med deltakelse i kvalifiseringsprogram, harmoniseres med reglene for arbeidsavklaringspenger. Som før vil kvalifiseringsstønaden reduserer time for time mot deltakelse i ordinært arbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
