Høringssvar fra NAV Ullensaker vedr. - Forslag til endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet - Dato: 20.06.2018 Svartype: Med merknad NAV Ullensaker viser til departementets brev med referanse 18/996 og med tilhørende høringsnotat om endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet. Generelt NAV Ullensaker mener det er positivt at det nå tas en gjennomgang og revidering av lovverket om kvalifiseringsprogrammet (KVP), med formål om å gjøre det mer fleksibelt og tilgjengelig. Vi oppfordrer til å gjøre lovverket med tilhørende forskrift så tydelig så mulig, slik at risikoen for ulik tolkning kontorer i mellom reduseres. I tillegg til de forslagene som er nevn i høringsnotatet, ønsker vi å fremme forslag om at det innføres lik sats for alle deltakere i KVP, uavhengig om man er under eller over 25 år. Deltakere under 25 år mottar i dag 2/3 av 2G. Vi har erfart at disse deltakerne ofte må søke om supplerende sosialhjelp da de har utgifter knyttet til omsorgsansvar, bolig etc. som KVP stønaden i seg selv ikke dekker tilstrekkelig. Vi ønsker å unngå dette, slik at man i større grad slipper å ha fokus på økonomi i KVP, som naturligvis tar fokuset bort fra arbeidsrettingen. Noe av bakgrunnen for innføringen av KVP i sin tid, var jo blant annet en forsterket innsats overfor personer som ble avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Våre kommentarer til de ulike forslagene: Forslag avsnitt 2.3: Den nedre aldersgrensen for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet endres fra 19 til 18 år. Vår kommentar: Vi ser at dere begrunner forslaget med at det er uheldig om 18-åringer som kunne ha vært i målgruppen for KVP introduseres for økonomisk stønad før de kan delta i KVP. Vi er allikevel skeptiske til forslaget, og stiller oss spørsmål om det vil åpne opp for flere søkere enn ønskelig. Blir motivasjonen for å delta i KVP ytelsen? Istedenfor å få hjelp til å komme i arbeid? Vi ser ingen hensikt at KVP benyttes som et avklaringstiltak for 18-åringene, og mener det finnes andre og bedre alternativer til å få 18-åringer ut i aktivitet (jobb, skole etc).Når det er sagt, så er det oss kjent lite pågang av henvendelser fra 18-åringer, og vi er derfor av den mening at dette er en endring som ikke bør prioriteres inn i lovverket. Forslag : Det gjøres en språklig endring i loven for å presisere at kommunens lovfestede mulighet til å avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program, kun er ment for unntakstilfeller. Vår kommentar: Dette er for upresist, det er ønskelig at det konkretiseres hva slags type forhold ved søker som vil være uforholdsmessig byrdefullt for kommunen å tilby et program til, og som da faller inn under unntakstilfeller. Inngangsvilkårene er i dag fleksible, men det er vanskelig å finne rom for avslag til brukere som har utfordring med rus og som ikke fyller vilkår for arbeidsavklaringspenger (AAP). Rus viser seg gjentatte ganger at ikke er kompatibelt med programmet og ender ofte med «dropout.» Selv om deltaker uttrykker motivasjon for å komme ut i arbeid, er flere samtidig ikke motivert nok til å slutte med rus. Rekruttering til arbeidsgivere mener vi bør være uforenlig med rus. Minoritetsspråklige med ekstremt lav tilknytning til arbeidslivet og som har svak språkforståelse bør kvalifisere språket før de innvilges program. Personer med svært svake språklige kommunikasjonsevner kan svært ofte verken nyttiggjøre seg oppfølgingssamtaler eller tiltak. Vi har også tilfeller der man antar at søker er analfabet. Det beregnes at en analfabet lærer seg et språk på en tidsramme på fem år. Tre år i introduksjonsprogram og to år i KVP vil for mange kun være en start, men ikke en varig overgang til arbeid. Deltaker får derfor ikke utnyttet programtiden optimalt. Forslag avsnitt 3.3.1: Varighetsbegrensningen endres slik at program gis så lenge deltakeren oppfyller inngangsvilkårene, men likevel ikke lenger enn to år, og slik at programmet ved særlige grunner kan forlenges med inntil ett år. Vår kommentar: Vi er positive til at varigheten utvides, særlig i de tilfeller der det er behov for økt kompetanse gjennom f.eks. lærlingetid. Det er også positivt for de av deltakerne som har behov for lengre tid med språkopplæring før det kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak. En forlengelse av programmet kan gi rom for å ta inn flere deltakere samtidig i programmet, da man har lengre tid å følge den enkelte deltaker opp på. Uten flere virkemidler å benytte enn dagens lovverk gir, ser vi imidlertid ingen hensikt/gevinst i utvidelse av tid. Vi er også av den oppfatning at det er behov for en presisering av hvem som kan innvilges ytterligere 1 år, når maksimalt varighet på to år er gjennomført. Det er til nå få deltakere som har en programvarighet utover 2 år. Ved å endre en ytterligere forlengelse fra 6 måneder til 12 måneder, ønsker dere med dette å signalisere at denne bestemmelsen bør tas mer i bruk fremover? I så fall mener vi det kan være hensiktsmessig med en presisering av bestemmelsen, for å trygge veilederne mer i bruk av den. Forslag avsnitt 3.3.2: Deltakelse i kvalifiseringsprogram skal ikke lenger hindre deltakelse i et nytt program på et senere tidspunkt dersom vilkårene er oppfylt. Vår kommentar: Her er det viktig med tydelige rammer/forskrift, i hvilke situasjoner kan man avslå nytt program? Vi opplever det som står beskrevet i høringsnotatet som for vagt. Vi ønsker tydelige retningslinjer om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at vilkårene for deltakelse igjen er oppfylt. Tenker her spesielt på motivasjon, innhold/resultat fra tidligere programløp og språklige forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg programmet. Når er nok, nok? Vi støtter Departementet sin vurdering i at innføring av en karensperiode ikke er formålstjenlig. Forslag avsnitt 3.3.3: Det skal ikke lenger være formelle begrensninger for antall gjeninntak i et avbrutt program. Vår kommentar: Støtter forslaget. Forslag: Det åpnes for fravær uten kvalifiseringsstønad, slik at det gis mer rom for fleksibilitet med hensyn til f.eks. arbeidsutprøving, gjennomføring av kortere straff i fengsel og omsorg for barn. Vår kommentar: Vi støtter formålet med mer fleksibilitet og individuell vurdering i den enkelte sak. Slik at vi for eksempel ikke trenger å fatte vedtak om stans dersom deltaker er i fulltidsjobb, men da i et ustabilt arbeidsforhold. Samtidig må det ikke bli en «hvilepute» for deltaker. Det er mye læring å ta ansvar for egen livssituasjon. Vi er derfor skeptiske til at programmet ikke skal avsluttes på grunn av fravær det første året etter fraværets start. Et år er lang tid.Vi tenker da spesielt på deltakere som har fravær grunnet ordinært arbeid. Hva er hensikten? Vil dette omhandle alle deltakere, eller kun dem som vil ha behov for oppfølging/tiltak (lønnstilskudd) for å kunne klare å stå i jobben? Og hvordan vil dette påvirke ev rettigheter til ytelser fra Folketrygden? Forslag avsnitt 4.3: Mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor Kvalifiseringsprogrammet utvides. Vår kommentar: Utdanning er den viktigste endringen som er foreslått, og vi er også veldig enig at regelverket bør i mindre grad regulere hvilke tiltak som skal inngå i programmet og på hvilket tidspunkt. Mange av dagens deltakere i kvalifiseringsprogrammet har få muligheter for annet arbeid enn å være tilkallingsvakt eller vikar, da de har ingen/lite formell kompetanse. Mange blir derfor avhengig av NAV i lang tid selv etter at deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er avsluttet, for supplering med økonomisk sosialhjelp. Ved å ha muligheten til å godkjenne utdanning i KVP, bidrar programmet til å gjøre deltakerne kvalifisert til flere typer arbeid på lik linje med andre arbeidssøkere på markedet, og mulighet for fast arbeid i en stillingsprosent som man kan leve av. Arbeidsgivere i dagens arbeidsmarkedet stiller mer og mer krav til formell kompetanse i faste stillinger. Vi ønsker at det presiseres hva slags type utdannelse som godkjennes som del av programmet. Det bør også fremkomme hvordan det praktisk skal påvirke stønaden dersom deltaker i tillegg mottar lån/stipend fra Lånekassen. Økonomiske og administrative konsekvenser: Vår kommentar: Foreslåtte endringer vil helt klart medføre økte kostnader for kommunene. Med flere deltakere i programmet som endringene i lovverket vil åpne opp for, vil det også med stor sannsynlighet være behov for flere veiledere for sikre tett og koordinert oppfølging av den enkelte deltaker. Jobbspesialister i Utvidet oppfølging og veiledere i KVP har på mange måter lik arbeidsmetodikk. Unntaket er saksbehandlingen i KVP samt at deltakere i Utvidet oppfølging i større grad er «ferdig» kvalifisert til å gå ut i ordinært arbeid ved oppstart i tiltaket, enn hva deltakere er ved oppstart i KVP. I kvalitetsveilederen for jobbspesialister er et av kvalitetskriteriene at deltakerporteføljen til den enkelte jobbspesialist består av 12-20 deltakere. Vi tenker at dette også bør være gjeldende for deltakerporteføljen til veileder i KVP. Forslag til endringer i KVP-regelverket må også sees i sammenheng med de endringene som allerede er innført i Folketrygdloven kap.11. Vi har allerede erfart at innstramningene på AAP medfører at flere søker om deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Det bør derfor gå tydeligere fram av lovverket i hvor stor grad helse og medisinsk utredning/behandling kan være en del av kvalifiseringsprogrammet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
