Foreningen Mot Psykisk Vold

Dato: 27.01.2025 Svartype: Med merknad Foreningen mot psykisk vold (FmPV) viser til høringen vedrørende forslag til lov om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn mv. Vi setter pris på at departementet ønsker innspill på hvordan en slik ordning bør utformes. FmPV arbeider for å øke kunnskapen om å motvirke psykisk vold i nære relasjoner, og vi vil her komme med våre innspill. Behov for lovhjemlet forklaringsplikt FmPV understreker viktigheten av å sikre at undersøkelsesordningen har et klart rettsgrunnlag for å innhente nødvendige opplysninger i alvorlige saker. En tydelig lovfestet forklaringsplikt bør etableres, slik at ansvarlige aktører pålegges å bidra med sin kunnskap og erfaring. Det er viktig å erkjenne at psykisk vold ofte ligger til grunn for slike saker, og at voldutøvere kan være dyktige manipulatorer – dette må hensyntas i ordningen. Lovhjemmel for forklaringsplikt må eliminere rom for unndragelse på grunn av taushetsplikt eller juridiske uklarheter. Forklaringsplikten bør gjelde alle relevante parter, inkludert offentlige etater, kommunale instanser, fagpersoner og private aktører. Plikt til å gi innsyn fra alle etater For å kunne gi et reelt beslutningsgrunnlag for forebygging av nye alvorlige hendelser, er det nødvendig med et bredt og forpliktende innsyn i sakene. Lovhjemmel for innhenting av opplysninger fra alle involverte etater er etter vår oppfatning en forutsetning for at undersøkelsesordningen kan gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Samhandling mellom ulike sektorer er ofte avgjørende for å avdekke helheten i en sak, og derfor må ingen etater kunne motsette seg informasjonsdeling når loven krever det. Avgrensning av saker og kilder Vi mener at det er viktig at privatpersoner ikke skal kunne sende inn saker til denne ordningen da det vil føre til uhensiktsmessig bruk av ressurser. Statsforvalter og politiet : FmPV mener at innmeldte saker fra statsforvalter og politiet bør utgjøre kjernen i ordningen. Vi mener også at spesialisthelsetjenesten bør kunne melde inn saker Vi mener også at ordningen selv bør ha mulighet til å hente inn saker. Det er viktig å ta hensyn til at ikke alle alvorlige saker blir rapportert til politiet eller til statsforvalteren, derfor foreslår vi at spesialisthelsetjenesten skal kunne sende inn saker. Derfor er vi åpen for at det kan være andre offentlige etater som avdekker slike saker som burde kunne henvise, men vi mener at man må unngå å legge en byrde som dette på fastlegene, helsestasjoner, skoler og barnehager. Medvirkning Barns rett til medvirkning: Det er avgjørende at undersøkelsesordningen sikrer at barn blir tatt på alvor, ikke bare hørt, i alle prosesser som angår dem, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 12. Vi foreslår å etablere faste rutiner for å innhente barns perspektiver på en trygg og tilrettelagt måte, og at barns meninger tillegges vekt basert på deres alder og modenhet. Det er viktig å ta hensyn til at involverte barn kan være utsatt for ekstremt press, manipulasjon og trusler, derfor må de som intervjuer barn ha kompetanse på dette og det bør gjøres video-opptak. Bruker- og pårørendeinvolvering: For å styrke undersøkelsesordningens legitimitet og treffsikkerhet foreslår vi at representanter for pårørende og interesseorganisasjoner aktivt involveres i både utforming av kriterier og gjennomføring av undersøkelser. Dette bør inkludere opprettelse av en rådgivende gruppe med et bredt spekter av brukerrepresentanter. Vi håper også at ordningen tar hensyn til behovet for forståelse av psykisk vold i ansettelsesprosessen slik at det kommer inn en ansatt som har erfaring med psykisk vold, det kan være direkte eller indirekte. Forslag til kriterier: Formålet er å bidra til at de mest alvorlige sakene blir gjenstand for en grundig gjennomgang, samtidig som man identifiserer viktige systemfeil og forebyggende tiltak. Nedenfor følger noen punkter som kan være relevante: Alvorlighetsgrad og konsekvenser Fokus bør ligge på saker som påvirker barna over lang tid. Sakens potensielle læringsverdi Systemfeil og tverrfaglig svikt: Dersom det er indikasjoner på at barn ikke er blitt fanget opp av hjelpeapparatet i tide, eller at det har vært mangelfull samhandling mellom barnevern, skole, helsevesen og politi, bør saken løftes frem for en grundig undersøkelse. Forebyggingspotensial: Saker der man kan peke på konkrete forebyggende tiltak (f.eks. tidligere intervensjon, bedre opplæring av fagpersoner, styrket barnevernskompetanse) bør prioriteres, fordi funnene kan få stor praktisk betydning for lignende tilfeller i fremtiden. Barnets situasjon og sårbarhetsfaktorer Foreningen mener at både de som tilsynelatende klarer seg bedre og de som sliter mer skal dekkes, derfor bør det ikke være noen kriterier knyttet til dette. Det viktige er å få til et bredt spekter av situasjoner. Type vold Skjult vold og psykologisk manipulasjon: Psykisk vold er ofte vanskeligere å avdekke enn fysisk vold og krever egne rutiner for identifisering og etterforskning. Det viktige er å ta hensyn til at en rapport som inneholder en type vold som kan virke mindre alvorlig, kan dekke over for andre typer vold som er veldig alvorlig. Derfor bør man ikke bruke type vold som kriterie, men få fokus på et bredt spekter av saker. Arbeidsmetodikk Vi vil fremheve at effektiv bruk av AI er viktig for å sikre at undersøkelsesordningen kan gjøre en bedre jobb, både i forhold til at flere saker kan håndteres med samme ressursbruk, samt for å sikre objektive vurderinger. Her går vi mer i dybden på det man kan bruke AI verktøy til. Noen verktøy kan kjøpes, andre kan utvikles spesifikt for dette prosjektet. Vi vil fremheve behovet for at mennesker har kontroll på det arbeidet som gjøres av de ulike AI-verktøyene/agentene. Tverrfaglig kompetanse Tverrfaglig kompetanse bør inkludere kompetanse fra flere fagområder (psykologi, psykiatri, barnevern, juss, politi osv.) for å sikre en helhetlig gjennomgang. Datainnsamling Transparens og personvern : Klare retningslinjer for innhenting, behandling og lagring av data er avgjørende. Dette sikrer at informasjon fra saker håndteres på en måte som ivaretar personvern og hensynet til de berørte partene. Automatisert organisering : AI kan samle, strukturere og analysere informasjon fra ulike kilder, noe som reduserer risikoen for feil og gir en mer helhetlig tilnærming til undersøkelsene. Den kan sikre at alle dokumenter av en viss type blir analysert på samme måte og reduserer risiko for menneskelige bias. AI kan også ha bias, men kan læres opp til å ha mindre bias enn mennesker. Analyse og innsikt Dokumentgjennomgang : AI kan fungere som en "digital medarbeider" som objektivt kan gjennomgå store datamengder svært raskt, samtidig som all relevant informasjon ivaretas. Mønsteranalyse : Gjennom avansert analyse kan AI identifisere trender og mønstre i data som kan gi verdifull innsikt. Beslutningsstøtte : Ved å sammenstille data fra flere kilder kan AI gi faktabaserte anbefalinger som styrker beslutningsprosessen. Avhør og troverdighetsvurdering Kamera og mikro-uttrykksanalyse : Intervjuer kan dokumenteres med kamera og analyseres av AI som evaluerer mikro-uttrykk, stemmetone og andre signaler for en objektiv vurdering av hvorvidt dette er en person som taler sant eller prøver å manipulere. Språkanalyse : AI kan analysere språklig innhold for å avdekke inkonsekvenser og relevante skjulte meninger. Dette kan avsløre manipulasjon og trusler. Vi håper departementet vil ta våre innspill i betraktning og bidra til at undersøkelsesordningen har alle forutsetninger for å avdekke psykisk vold. Med vennlig hilsen, Foreningen mot psykisk vold (FmPV) Cecilie Andersen, nestleder Elisabeth Hatlem, leder Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"