Maritime Bergen

Hovedregelen etter havne- og farvannsloven (2009) er at forvaltningsansvar og myndighet i farvannet er lagt til staten herunder hoved- og biled. Kommunene er gitt forvaltningsansvar og myndighet for farvannet i kommunens sjøområde, inkludert i havner. Det er kommunen som har forvaltningsmyndighet i kommunalt sjøområde både etter havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. Myndigheten etter dagens regelverk er lagt til samme kommunale nivå. Lovforslaget innebærer at kommunen gjennomgående vil ha myndighet kun i havn, mens staten vil ha ansvar og myndighet i øvrige sjøarealer. 

Maritime Bergen er positiv til forslaget fra utvalget. Kommunen kan gjennom arealplaner bestemme formål og retningslinjer som sikrer allmenn bruk og ferdsel til og langs stranden, og det er derfor ikke nødvendig med myndighet også etter havne- og farvannsloven. Dersom forslaget skal gjennomføres krever det en betydelig styrking av kapasitet og ressurser som Kystverket har til å gjennomføre sine forvaltningsoppgaver. Maritime Bergen forutsetter at Kystverket tilføres ressurser i tård med forslaget.

Maritime Bergen oppfatter ordlyden i § 6 i lovforslaget som en presisering av gjeldende lov da lovforslaget omhandler «ulovlig akutt forurensning» som tilsvarer Kystverkets tolkning av begrepet «miljøhensyn» i dagens lov. Dette er en positiv presisering som avklarer dagens uklare forståelse av gjeldende regelverk med hensyn til havnens regulering av aktivitet i egen havn. I Bergen er det behov for lokal handlefrihet til å ta lokale grep ved akutt forurensningsfare, men Maritime Bergen mener at en uthuling av mottaksplikten basert på andre forhold som såkalt «people pollution» eller tilsvarende forhold ikke bør kunne medføre en svekking av mottaksplikten som havnen har. Det bør være miljøhensyn og kapasitet ved havnearealet, og dette alene som er den lovfestede begrunnelsen for aktivitetsregulering i norske havner. Andre landbaserte forhold må ikke blandes inn i en revisjon av havne- og farvannsloven på dette punktet.

Etter dagens lov har kommunen ansvar for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet i kommunalt sjøområde mens Kystverket har ansvaret i statlig sjøområde herunder hoved- og biled. Likevel får Maritime Bergen opplyst at Bergen havn utfører om lag 200 oppdrag årlig i hoved- og biled på vegne av Kystverket. Dette arbeidet utgjør således en vesentlig skjult kostnad som ikke fullt ut finansieres av ansvarshavende myndighet.

Lovforslaget foreslår at ansvaret utenfor havn overføres til Kystverket og at anløpsavgiften fjernes. Skal dette være mulig må det bygges opp en betydelig kapasitet for å ivareta oppgavene knyttet til sikring av hoved- og biled – en kapasitet Kystverket per dags dato ikke har. Havnene vil uten anløpsavgiften i mindre grad være i stand til å bekoste utstyr og kapasitet til å bistå Kystverket.

Maritime Bergen er positivt til forslaget da det gir en ryddigere ansvarsdeling, men forutsetter at denne oppgaven bekostes som vedlikehold av annen transportstruktur over Samferdselsdepartementets budsjett. Det medfører økte kostnader, men vil komme lystbåter og fritidsbåter til gode samt at det kan benyttes til å styrke den kystnære beredskapen.   

Lovforslaget legger opp til at søknader skal behandles av departementet og at det skal innhentes uttale fra kommunen. Søknader som bare påvirker ferdselen i havneområdet skal oversendes kommunen for behandling. 

En slik saksgang innebærer at søkere i utgangspunktet må forholde seg til departementet som igjen må oversende søknader til kommunen for uttale eller eventuelt behandling av tiltak i havneområdet. Dette innebærer at kommunen/havnen fortsatt vil ha behov for nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide uttalelser til statlig myndighet og fatte egne vedtak, samtidig som adgangen til å kreve gebyr for disse oppgavene bortfaller. Konsekvensen av den foreslåtte endringen kan medføre dyrere tjenester og mer omstendelig saksbehandling. Dersom forslaget skal gjennomføres bør det defineres en nedre grense for hvilke saker som kystverket skal behandle, mens mindre saker kan delegeres til kommunal behandling.

Etter lovforslaget skal kommunen fortsatt holde inntekter og kapital i havnevirksomheten regnskapsmessig adskilt fra kommunens øvrige virksomhet. Det legges opp til at eieren kan ta utbytte, men det kan bare deles ut verdier fra den kommunale havnevirksomheten dersom gjenværende egenkapital er tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig drift, vedlikehold og utvikling av havnevirksomheten i tråd med lovens formål.  Utbytte kan bare besluttes av virksomhetens eierorgan etter forslag fra styret. 

Maritime Bergen er kritisk til forslaget da det gir en utilstrekkelig sikring av ressurser til drift, vedlikehold og utvikling av havnene. Med kommunene som eier står man fritt til å utnevne styremedlemmer, og det er fritt frem til å sette resultatkrav for styret slik at man kan komme i utbytteposisjon. En eventuell utbytteadgang må være begrenset til all ikke-havnerelatert virksomhet, og sikringsmulighetene må være mer omfattende enn det som er foreslått fra utvalget.

Kapittel 4. Gebyr og avgifter

Lovforslaget innebærer bortfall av saksbehandlingsgebyr og anløpsavgift. Maritime Bergen er positiv til forslaget under forutsetning av at Kystverket blir tilført ressurser til dette arbeidet. Uten en slik styrking innebærer lovforslaget at havnene fremdeles vil måtte ivareta oppgaver knyttet til både saksbehandling og fremkommelig i sjø. Dette vil da måtte finansieres gjennom havnetjenester og vil dermed bli belastet brukerne av havnen. Noe som igjen vil medføre økte kostnader for skipstrafikken. En slik løsning ville i så måte komme direkte i motstrid til den tverrpolitiske ambisjonen om å overføre gods fra vei til sjø.