NHOs vurdering
En sentral ambisjon for transportpolitikken er at gods skal overføres fra vei til sjø. I havnene omlastes gods mellom sjø og landtransport. Havnenes plassering og kvalitet er derfor et sentralt element for å realisere denne ambisjonen. Sjøtransporten har store andeler av bulktransportarbeidet, mens konkurranseflaten mot veitransport er sterk gjennom økt "containerisering" av gods. For sistnevnte blir transport med skip langs kysten ofte ikke sett på som tilstrekkelig pålitelig.
Havner som skal utvikle seg til å bli sentrale omlastningsterminaler fremover må ha evne til å investere i kaier, arealer og lastehåndteringsutstyr. Det er nødvendig med god soliditet og investeringsevne. Samtidig må avgifter og kostnader være på konkurransedyktige betingelser for brukerne av havnene for å styrke incentivene for økt sjøtransport.
NHO støtter i hovedsak derfor forslaget til ny lov slik det fremkommer i NOUen, med noen viktige unntak. Lovforslaget inneholder en rekke forenklinger og har en moderne form.
Vi ser positivt på forslaget om at staten langt på vei overtar farvannsforvaltningen fra kommunen. Vi støtter også forslaget om å fjerne anløpsavgiften, særlig fordi avgiften erfaringsvis også brukes til å ta betalt for noe annet eller mer enn konkrete myndighetshandlinger. Videre mener vi at sjøtransporten styrkes ved å fjerne kommunal anløpsavgift. Vederlagsordninger for havneaktivitet skal være betaling for konkrete myndighetshandlinger, ikke noe annet eller mer.
Havner som skal utvikle seg til å bli sentrale omlastningsterminaler fremover må ha evne til å investere i kaier, arealer og lastehåndteringsutstyr. Det er nødvendig med god soliditet og investeringsevne. Samtidig må avgifter og kostnader være på konkurransedyktige betingelser for brukerne av havnene for å styrke incentivene for økt sjøtransport.
NHO støtter i hovedsak derfor forslaget til ny lov slik det fremkommer i NOUen, med noen viktige unntak. Lovforslaget inneholder en rekke forenklinger og har en moderne form.
Vi ser positivt på forslaget om at staten langt på vei overtar farvannsforvaltningen fra kommunen. Vi støtter også forslaget om å fjerne anløpsavgiften, særlig fordi avgiften erfaringsvis også brukes til å ta betalt for noe annet eller mer enn konkrete myndighetshandlinger. Videre mener vi at sjøtransporten styrkes ved å fjerne kommunal anløpsavgift. Vederlagsordninger for havneaktivitet skal være betaling for konkrete myndighetshandlinger, ikke noe annet eller mer.
Havnekapitalen
Et flertall i utvalget foreslår at kommunen skal gis adgang til å ta utbytte av havnekapitalen til bruk for andre formål enn havneformål.
NHOs utgangspunkt at forslaget bør utredes på en bredere basis før det vedtas nye regler på dette området. Vi ber departementet vurdere om økonomiske og administrative konsekvensene av havnekapitalforslaget er utredet i samsvar med utredningsinstruksens krav. Langt på vei er det brukernes innbetalinger som i dag er bundet opp i havnekapitalen, med en forutsetning om at midlene skal brukes til havneformål. Selv om det for kommunens vedkommende kan fremstå fordelaktig at havnekapitalen også kan brukes til andre formål, er NHOs utgangspunkt at havnekapital først og fremst skal brukes til å fremme havne- og sjøfartsinteresser, til gunst for brukere av havnen.
NHO er enig i at nye lovbestemmelser om havnekapitalen bør være noe mer fleksible enn dagens regler. Vi vil imidlertid påpeke at det ikke må åpnes for utbytter som går på bekostning av nasjonale sjøtransportinteresser, fordi dette ikke vil ivareta lovens formål. NHO mener staten må føre aktivt tilsyn med havnens økonomiforvaltning. § 33 andre ledd i lovforslaget legger til rette for dette, også forvaltning av havnekapitalen. I tillegg til at departementet fører tilsyn, foreslår vi at kommuner som ønsker å ta ut utbytte gir departementet melding om dette gjennom en varslingsplikt, kombinert med en sikkerhetsventil som forhindrer at havnekapital kan tappes i strid med nasjonale interesser. Vi foreslår at en slik varslingsplikt og sikkerhetsventil blir en del av § 29.
NHO ser faren for at sjøtransporten og det maritime næringslivet svekkes dersom kommunene finansierer andre tiltak ved å tappe havnekapitalen som er bygget opp gjennom brukerbetaling fra rederiene over tid. Vi viser her til høringssvarene fra NHOs landsforeninger om dette, og fra Norges Rederiforbund, og ber departementet ta disse bekymringene på alvor.
NHOs utgangspunkt at forslaget bør utredes på en bredere basis før det vedtas nye regler på dette området. Vi ber departementet vurdere om økonomiske og administrative konsekvensene av havnekapitalforslaget er utredet i samsvar med utredningsinstruksens krav. Langt på vei er det brukernes innbetalinger som i dag er bundet opp i havnekapitalen, med en forutsetning om at midlene skal brukes til havneformål. Selv om det for kommunens vedkommende kan fremstå fordelaktig at havnekapitalen også kan brukes til andre formål, er NHOs utgangspunkt at havnekapital først og fremst skal brukes til å fremme havne- og sjøfartsinteresser, til gunst for brukere av havnen.
NHO er enig i at nye lovbestemmelser om havnekapitalen bør være noe mer fleksible enn dagens regler. Vi vil imidlertid påpeke at det ikke må åpnes for utbytter som går på bekostning av nasjonale sjøtransportinteresser, fordi dette ikke vil ivareta lovens formål. NHO mener staten må føre aktivt tilsyn med havnens økonomiforvaltning. § 33 andre ledd i lovforslaget legger til rette for dette, også forvaltning av havnekapitalen. I tillegg til at departementet fører tilsyn, foreslår vi at kommuner som ønsker å ta ut utbytte gir departementet melding om dette gjennom en varslingsplikt, kombinert med en sikkerhetsventil som forhindrer at havnekapital kan tappes i strid med nasjonale interesser. Vi foreslår at en slik varslingsplikt og sikkerhetsventil blir en del av § 29.
NHO ser faren for at sjøtransporten og det maritime næringslivet svekkes dersom kommunene finansierer andre tiltak ved å tappe havnekapitalen som er bygget opp gjennom brukerbetaling fra rederiene over tid. Vi viser her til høringssvarene fra NHOs landsforeninger om dette, og fra Norges Rederiforbund, og ber departementet ta disse bekymringene på alvor.
Organisering av havner
Det følger av bl.a. kap. 3.7 og kap. 10.2 at de kommunale havnene driver både næringsvirksomhet i konkurranse med private aktører og offentlig myndighetsutøvelse og forvaltning. Dette reiser støtterettslige problemer, særlig i relasjon til organisering av kommunale havners konkurranseutsatte næringsvirksomhet og regulering av kommunale havners økonomi. Av NOU-en følger det også at etter dagens regler går inntekter fra avgifter for farvannsforvaltning inn i samme regnskap som for havnevirksomheten. Anløpsavgiften holdes regnskapsmessig atskilt, men det er ikke noe skille i den administrative forvaltningen av de ulike virksomhetsområdene.
Med dette som en del av bakgrunnen foreslår utvalget å innføre et organisatorisk skille mellom kommunal havnevirksomhet og farvannsforvaltning. Et slikt skille vil skape klarere ansvarsforhold for de ulike virksomhetsområdene, og det vil gi bedre forutsigbarhet for skipsfarten og øvrige brukere av havnen og farvannet. Det fremgår likevel at det ikke stilles krav om at myndighetsutøvelse og havnevirksomhet skilles slik at driften må legges til et eget rettssubjekt, men at det må sikres en organisering som gir et reelt skille mellom styring og forvaltning av myndigheten og styring og forvaltning av driften.
NHO støtter et slikt tiltak, men mener at det i større grad bør vurderes å legge til rette for et selskapsmessig skille. NHO viser i denne sammenheng til Hjelmeng-utvalget (Utvalget for like konkurransevilkår for offentlige og private aktører), og de hensynene NHO anfører der for å innføre et slikt skille:
NHO mener at man reduserer problemene med offentlig støtte for skattefritak og konkursimmunitet mest effektivt dersom det offentlige skiller ut næringsvirksomhet i egne foretak. Utskilt virksomhet vil være egne juridiske selskap, med separat økonomi, egen ledelse og eget regnskap. Transparensen vil øke, og det vil bli lettere å føre tilsyn med om EØS-avtalens regler blir overholdt, herunder redusere risikoen for kryssubsidiering.
En slik regel innebærer ikke et forbud mot at økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet har samme eier:
Et krav om utskilling bør ikke være ubetinget. Er risiko for kryssubsidiering nær fraværende og dette kan dokumenteres, bør det være unntak fra kravet.
Med dette som en del av bakgrunnen foreslår utvalget å innføre et organisatorisk skille mellom kommunal havnevirksomhet og farvannsforvaltning. Et slikt skille vil skape klarere ansvarsforhold for de ulike virksomhetsområdene, og det vil gi bedre forutsigbarhet for skipsfarten og øvrige brukere av havnen og farvannet. Det fremgår likevel at det ikke stilles krav om at myndighetsutøvelse og havnevirksomhet skilles slik at driften må legges til et eget rettssubjekt, men at det må sikres en organisering som gir et reelt skille mellom styring og forvaltning av myndigheten og styring og forvaltning av driften.
NHO støtter et slikt tiltak, men mener at det i større grad bør vurderes å legge til rette for et selskapsmessig skille. NHO viser i denne sammenheng til Hjelmeng-utvalget (Utvalget for like konkurransevilkår for offentlige og private aktører), og de hensynene NHO anfører der for å innføre et slikt skille:
NHO mener at man reduserer problemene med offentlig støtte for skattefritak og konkursimmunitet mest effektivt dersom det offentlige skiller ut næringsvirksomhet i egne foretak. Utskilt virksomhet vil være egne juridiske selskap, med separat økonomi, egen ledelse og eget regnskap. Transparensen vil øke, og det vil bli lettere å føre tilsyn med om EØS-avtalens regler blir overholdt, herunder redusere risikoen for kryssubsidiering.
En slik regel innebærer ikke et forbud mot at økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet har samme eier:
Et krav om utskilling bør ikke være ubetinget. Er risiko for kryssubsidiering nær fraværende og dette kan dokumenteres, bør det være unntak fra kravet.
Mottaksplikten
NHO registrerer at utvalgets flertall foreslår å fjerne mottaksplikten. Dagens bestemmelse fastslår en prinsipiell rett til å anløpe havner og havneterminaler, og har gode grunner for seg. Regelen skal fremme konkurranse innen sjøtransporten og sikre stabil, forutsigbar og ikke-diskriminerende tilgang til havnene. NHO mener derfor den bør videreføres i ny lov.
Vederlagsregler ved bruk av tredjeparts eiendom
NHO ber departementet innarbeide forslag i loven for å presisere vederlagsreglene ved bruk av tredjeparts eiendom ved myndighetenes aksjoner eller gjennomføring av tiltak. Det må fremgå klart at offentlig myndighet skal svare vederlag ved bruk av tredjeparts eiendom, og vederlaget kan kreves refundert av den ansvarlige.
Det bør presiseres i loven at Kystverket og Miljødirektoratet har informasjonsplikt til tredjepart om plikten til å yte vederlag ved myndighetsutøvelse, eller om en henvendelse fra offentlig myndighet om bistand er av ren kommersiell karakter.
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
Næringspolitisk avdeling
Per Øyvind Langeland avdelingsdirektør
Det bør presiseres i loven at Kystverket og Miljødirektoratet har informasjonsplikt til tredjepart om plikten til å yte vederlag ved myndighetsutøvelse, eller om en henvendelse fra offentlig myndighet om bistand er av ren kommersiell karakter.
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
Næringspolitisk avdeling
Per Øyvind Langeland avdelingsdirektør