Amedia er landets største utgiver av lokale medier. Vi utgir 63 lokale abonnementsaviser, og eier i tillegg Mediehuset Nettavisen som er en betydelig nasjonal aktør.
Amedia ønsker å kommentere Medietilsynets rapport med utgangspunkt i mandat Kulturdepartementet ga Medietilsynet og de forutsetningene som lå til grunn for Stortinget vedtok at « NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt. » (NRKs vedtekter §17)
Kulturdepartementet opplyser i sitt høringsbrevet at det nå skal « fastsettes et fireårig styringssignal for NRKs totale økonomiske rammer », og at departementet skal « vurdere omfanget av samfunnsoppdraget og hvordan NRK innvirker på det totale mediemangfoldet .» Amedia vil derfor i tillegg til å kommentere Medietilsynets rapport også uttale seg om NRKs økonomiske rammer og fremtidige finansieringsgrunnlag, og behovet for ny gjennomgang av NRK-plakaten.
Amedia ønsker å kommentere Medietilsynets rapport med utgangspunkt i mandat Kulturdepartementet ga Medietilsynet og de forutsetningene som lå til grunn for Stortinget vedtok at « NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt. » (NRKs vedtekter §17)
Kulturdepartementet opplyser i sitt høringsbrevet at det nå skal « fastsettes et fireårig styringssignal for NRKs totale økonomiske rammer », og at departementet skal « vurdere omfanget av samfunnsoppdraget og hvordan NRK innvirker på det totale mediemangfoldet .» Amedia vil derfor i tillegg til å kommentere Medietilsynets rapport også uttale seg om NRKs økonomiske rammer og fremtidige finansieringsgrunnlag, og behovet for ny gjennomgang av NRK-plakaten.
Sammendrag:
Amedia argumenterer for at:
Medietilsynets oppdrag og konklusjoner
Medietilsynet oppdrag med å utrede NRKs bidrag til mediemangfoldet, skulle ta utgangspunkt i 2017 og minst vurdere følgende tre forhold:
Amedia betrakter mandatets punkt 3 som det mest sentrale i rapporten og oppfatter at Medietilsynet bygger sine konklusjoner og anbefalinger på de konkurranseanalyser som er gjennomført. Medietilsynet mener at:
Amedia mener at de premisser Medietilsynet bygger sine konklusjoner på er tvilsomme og at erfaringen norske medier har gjort de siste årene peker i retning av helt andre konklusjoner.
Amedia ønsker innledningsvis å presisere at vi mener NRK har en helt sentral plass i det norske medielandskapet. NRK har gjennom alle år bidratt positivt til et mangfoldig medietilbud, og har på en god måte har ivaretatt de forventninger som er stilt til NRK som allmennkringkaster.
Vi oppfatter at Medietilsynets rapport reflekterer den betydning og bredde NRK har, samt hvilken samfunnsverdi det har at NRK gjennom sitt programtilbud i TV og radio eksponeres befolkningen for saker som øvrige medier ikke dekker, og med innhold som det ikke er kommersielt grunnlag for. Det gjelder for eksempel det regionale tilbudet fra NRKs distriktsdivisjon, programmer for barn og innhold som avspeiler etnisk mangfold.
Amedia ønsker seg også fremover at NRK skal være en sentral medieinstitusjon som supplerer og beriker det samlede innholds- og bruksmangfoldet.
Amedia mener at grensesnittet mellom NRK og de private mediene i alle år har vært godt og har bidratt til å gi publikum et bredt, variert og kvalitativt godt medietilbud på alle plattformer. NRKs tradisjonelle publisering på radio og fjernsyn har hatt en begrenset negativ effekt på avisene og deres mulighet til å rekruttere betalende kunder og til å hente inntekter i markedet til å finansiere sin journalistikk. De siste årene har det imidlertid oppstått en ny situasjon som følge av at NRKs allmennkringkastingsoppdrag også gjelder på digitale plattformer. NRK har gått inn i nye (tekstbaserte) markeder og etablert nye lisensfinansierte tjenester i direkte konkurranse med private selvfinansierte medier. Dette representerer en utfordring for de private mediene, og det fremstår som åpenbart at inntektsgrunnlaget for de private selvfinansierte mediene undergraves når de møter en direkte priskonkurranse fra en fullt ut offentlig finansiert gratistjeneste. Vår bekymring er nå knyttet til at de utviklingstrekk vi har sett de siste årene, vil forsterke seg ytterligere. Det vil kunne gi sterke negative effekter for norske lokalaviser, regionaviser og riksaviser og på sikt kunne svekke det mediemangfoldet vi i dag har .
Amedia betrakter mandatets punkt 3 som det mest sentrale i rapporten og oppfatter at Medietilsynet bygger sine konklusjoner og anbefalinger på de konkurranseanalyser som er gjennomført. Medietilsynet mener at:
Amedia mener at de premisser Medietilsynet bygger sine konklusjoner på er tvilsomme og at erfaringen norske medier har gjort de siste årene peker i retning av helt andre konklusjoner.
Amedia ønsker innledningsvis å presisere at vi mener NRK har en helt sentral plass i det norske medielandskapet. NRK har gjennom alle år bidratt positivt til et mangfoldig medietilbud, og har på en god måte har ivaretatt de forventninger som er stilt til NRK som allmennkringkaster.
Vi oppfatter at Medietilsynets rapport reflekterer den betydning og bredde NRK har, samt hvilken samfunnsverdi det har at NRK gjennom sitt programtilbud i TV og radio eksponeres befolkningen for saker som øvrige medier ikke dekker, og med innhold som det ikke er kommersielt grunnlag for. Det gjelder for eksempel det regionale tilbudet fra NRKs distriktsdivisjon, programmer for barn og innhold som avspeiler etnisk mangfold.
Amedia ønsker seg også fremover at NRK skal være en sentral medieinstitusjon som supplerer og beriker det samlede innholds- og bruksmangfoldet.
Amedia mener at grensesnittet mellom NRK og de private mediene i alle år har vært godt og har bidratt til å gi publikum et bredt, variert og kvalitativt godt medietilbud på alle plattformer. NRKs tradisjonelle publisering på radio og fjernsyn har hatt en begrenset negativ effekt på avisene og deres mulighet til å rekruttere betalende kunder og til å hente inntekter i markedet til å finansiere sin journalistikk. De siste årene har det imidlertid oppstått en ny situasjon som følge av at NRKs allmennkringkastingsoppdrag også gjelder på digitale plattformer. NRK har gått inn i nye (tekstbaserte) markeder og etablert nye lisensfinansierte tjenester i direkte konkurranse med private selvfinansierte medier. Dette representerer en utfordring for de private mediene, og det fremstår som åpenbart at inntektsgrunnlaget for de private selvfinansierte mediene undergraves når de møter en direkte priskonkurranse fra en fullt ut offentlig finansiert gratistjeneste. Vår bekymring er nå knyttet til at de utviklingstrekk vi har sett de siste årene, vil forsterke seg ytterligere. Det vil kunne gi sterke negative effekter for norske lokalaviser, regionaviser og riksaviser og på sikt kunne svekke det mediemangfoldet vi i dag har .
Medietilsynets konklusjoner
Amedia stiller seg undrende til at Medietilsynet i sin rapport konkluderer så bastant og generelt.
Vår gjennomgang av de underliggende materialet som Medietilsynets rapport bygger på, viser at det blir gjort avgrensninger og tatt forbehold knyttet til de presenterte analysene. Disse avgrensningene og forbeholdene er av vesentlig karakter, og gir grunnlag for å trekke materialet verdi som empirisk referanseramme i tvil. Materialet Medietilsynet presenterer egner seg ikke som grunnlag for å trekke generelle og bastante slutninger. Det inneholder heller ingen analyser av hvilke effekter observerte utviklingstrekk forventes å få i fremtiden.
Vi kan ikke se at Medietilsynet har tatt nødvendige forbehold eller hensyntatt de avgrensninger som materialet innbyr til, men tvert imot har generalisert på grunnlag av en rekke «indikasjoner.» På den måten svekkes legitimiteten til de konklusjoner Medietilsynets trekker. Vi er overrasket over at Tilsynet så ensidig legger målet om maksimal «konsumentvelferd» til grunn for sine vurderinger og konklusjoner, der oppgaven var å se på hvordan NRK påvirker de private mediene som lever av egne inntekter.
Amedia vil som følge av de innvendinger vi redegjør for i denne høringsuttalelsen, advare mot å bruke rapporten i sin foreliggende form til å treffe politiske beslutninger knyttet til NRKs økonomiske rammer og publisistiske mandat, særlig digitalt . Vi mener departementet og Stortinget bør supplere Medietilsynets rapport med ytterligere analyser og erfaringsmateriale. Det gjelder også materiale fra andre land som Sverige, Danmark, Finland og Tyskland som alle har hatt temaet om allmennkringkasterens påvirkning på private medier og mediemangfoldet til behandling. I disse landene har de vedtatt tiltak for å balansere forholdet mellom den offentlig finansierte allmennkringkasteren og øvrige medier. Og i alle land har man konkludert avvikende i forhold til det Medietilsynet gjør i Norge.
Mens Medietilsynet konkluderer med at « det ikke grunnlag for å legge begrensninger på NRKs virksomhet på nett », mener Amedia at det er så mange signaler og utviklingstrekk som peker i retning av at den digitale strategien NRK nå utøver er problematisk i et mangfoldsperspektiv. Det betyr at det er nødvendig å fornye og presisere det digitale mandatet NRK er gitt i NRK-plakaten og NRK-vedtektene. Og vi ber Departementet om å ta initiativet til en slik presisering .
Amedia vil i det følgende argumentere dels for at Kulturdepartementet må avvise de konklusjoner som Medietilsynet presenterer og dels for at rapporten, med sine svakheter, i like stor grad peker i retning av motsatte konklusjoner av dem Medietilsynet trekker.
Vi ønsker i det følgende å utdype hvilke svakheter/avgrensninger vi sikter til, og hvorfor vi mener konklusjonen Medietilsynet har trukket, ikke står seg og bygger på delvis sviktende grunnlag:
Vår gjennomgang av de underliggende materialet som Medietilsynets rapport bygger på, viser at det blir gjort avgrensninger og tatt forbehold knyttet til de presenterte analysene. Disse avgrensningene og forbeholdene er av vesentlig karakter, og gir grunnlag for å trekke materialet verdi som empirisk referanseramme i tvil. Materialet Medietilsynet presenterer egner seg ikke som grunnlag for å trekke generelle og bastante slutninger. Det inneholder heller ingen analyser av hvilke effekter observerte utviklingstrekk forventes å få i fremtiden.
Vi kan ikke se at Medietilsynet har tatt nødvendige forbehold eller hensyntatt de avgrensninger som materialet innbyr til, men tvert imot har generalisert på grunnlag av en rekke «indikasjoner.» På den måten svekkes legitimiteten til de konklusjoner Medietilsynets trekker. Vi er overrasket over at Tilsynet så ensidig legger målet om maksimal «konsumentvelferd» til grunn for sine vurderinger og konklusjoner, der oppgaven var å se på hvordan NRK påvirker de private mediene som lever av egne inntekter.
Amedia vil som følge av de innvendinger vi redegjør for i denne høringsuttalelsen, advare mot å bruke rapporten i sin foreliggende form til å treffe politiske beslutninger knyttet til NRKs økonomiske rammer og publisistiske mandat, særlig digitalt . Vi mener departementet og Stortinget bør supplere Medietilsynets rapport med ytterligere analyser og erfaringsmateriale. Det gjelder også materiale fra andre land som Sverige, Danmark, Finland og Tyskland som alle har hatt temaet om allmennkringkasterens påvirkning på private medier og mediemangfoldet til behandling. I disse landene har de vedtatt tiltak for å balansere forholdet mellom den offentlig finansierte allmennkringkasteren og øvrige medier. Og i alle land har man konkludert avvikende i forhold til det Medietilsynet gjør i Norge.
Mens Medietilsynet konkluderer med at « det ikke grunnlag for å legge begrensninger på NRKs virksomhet på nett », mener Amedia at det er så mange signaler og utviklingstrekk som peker i retning av at den digitale strategien NRK nå utøver er problematisk i et mangfoldsperspektiv. Det betyr at det er nødvendig å fornye og presisere det digitale mandatet NRK er gitt i NRK-plakaten og NRK-vedtektene. Og vi ber Departementet om å ta initiativet til en slik presisering .
Amedia vil i det følgende argumentere dels for at Kulturdepartementet må avvise de konklusjoner som Medietilsynet presenterer og dels for at rapporten, med sine svakheter, i like stor grad peker i retning av motsatte konklusjoner av dem Medietilsynet trekker.
Vi ønsker i det følgende å utdype hvilke svakheter/avgrensninger vi sikter til, og hvorfor vi mener konklusjonen Medietilsynet har trukket, ikke står seg og bygger på delvis sviktende grunnlag:
Med vennlig hilsen