Høringssvar fra det sentrale eldreråd i Oslo kommune Dato: 16.05.2018 Svartype: Med merknad I Forskrift om verdig eldreomsorg § 3, første ledd, heter det: Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. Det sentrale eldreråd i Oslo er glad for at NOU’en påpeker nødvendigheten av å vektlegge medvirkning og medbestemmelse fra pasient og pårørende i tillegg til det tradisjonelle behandlingsperspektivet. Rådet vil imidlertid understreke følgende: Personer med behov for palliative tjenester har ofte kompliserte, sammensatte behov som krever fagpersoner med høy kompetanse og evne til å tenke på tvers av fag, omsorgsnivå og ulike tjenester. Det er av avgjørende betydning at andre enn pasient og pårørende ivaretar samordning og oversikt, og at informasjon til pasient og pårørende formidles i et enkelt og forståelig språk. Det sentrale eldreråd i Oslo setter pris på at kreftbehandling etter hvert har fått gode pakkeforløp og rutiner for samhandling mellom ulike behandlingsledd. Det kan imidlertid synes som om tilsvarende løp ikke er lagt for andre alvorlige sykdommer som kols og hjerte- og karsykdommer. Det sentrale eldreråd vil be om at departementet i tråd med forslagene i utredningen setter i gang et arbeid som likestiller ulike alvorlige sykdomsforløp med hensyn til behandling og oppfølging. NOU’en har dissens om bruken av hospice-tjenester i tillegg til det tradisjonelle behandlingsapparatet. Det sentrale eldrerådet vil påpeke at Hospice Lovisenberg i Oslo har hatt et tilbud som er sterkt etterspurt blant pasienter og pårørende i palliasjonsfasen. Oslo kommune har også en avtale med Fransiskushjelpen som tilbyr ulike hospicetjenester hjemme hos pasienter i livets siste fase. Eldrerådet har fått rapporter om at disse tjenestene oppleves som gode og meningsfylte for pasienter og pårørende. Med bakgrunn i erfaringene fra Oslo er derfor eldrerådet av den oppfatning at hospice-tjenester som er organisert som et supplement til det tradisjonelle behandlingsapparatet kan være verdifullt for mange i livets siste fase. I Oslo kommune er det ca 7 % som dør hjemme. De øvrige fordeler seg omtrent likt på sykehjem og somatiske sykehus. Undersøkelser viser at langt flere ønsker å dø hjemme. Det sentrale eldreråd mener at det er viktig å arbeide for at det legges til rette for at flere mennesker skal få anledning til å dø hjemme i samsvar med eget ønske. Dette øker kravene til hjemmebaserte tjenester bl. a. på følgende områder: Kapasitet Kompetanse Faglighet og evne til tverrfaglig arbeid Gode og sømløse kontaktlinjer med annenlinjetjenesten. Sykehusenes ambulante palliative team må i større grad enn i dag inngå forpliktende samarbeid med fastleger og de som arbeider med palliasjon i bydelene. Gode informasjons- og avlastningsordninger for nærmeste pårørende. Ordningen med utbetaling av pleiepenger til nærmeste pårørende til pasienter i livets sluttfase må utvikles og gjøres mer fleksibel. Familiens behov må veie tyngre enn forventet dødsdato. Utvalget foreslår at det etableres kommunale palliative sentre på sykehjem med en grunnstruktur som på lokalsykehus, men uten poliklinikk. Sentrene skal inneholde en tverrfaglig palliativ sengeenhet og et tverrfaglig kommunalt palliativt team som virker innad på sykehjemmet, mot andre sykehjem i kommunen og mot pasientens hjem. Sykehjemsetaten i Oslo kommune har i dag 16 lindrende plasser ved Solvang helsehus, med personell med høy kompetanse. Det sentrale eldreråd støtter utvalgets forslag om å opprette ambulante team som kan arbeide ut mot bydelene med base i et kompetansesenter knyttet til lindrende enhet ved Solvang helsehus. Samtidig vil de påpeke at langt de fleste av dem som dør på sykehjem i Oslo ikke ligger på lindrende enhet, men har en ordinær sykehjemsplass. Det er derfor viktig at palliasjonskompetanse tilføres de som arbeider i ordinære sykehjem. Eldrerådet er kjent med at kommunens sykehjemsetat har utviklet et eget opplæringsprogram for lindrende behandling. Det sentrale eldreråd ser behovet for at utdanningstilbudet for helsepersonell styrkes på dette området også nasjonalt, og at tilbudet om spesialisering utvides. Oslos struktur med 15 bydeler som organiserer de hjemmebaserte tjenestene og en egen sykehjemsetat som organiserer sykehjem og helsehus, nødvendiggjør også at kompetanse og kapasitet bygges opp i den enkelte bydel. I dag har 13 av 15 bydeler en egen kreftkoordinator, finansiert av Kreftforeningen, og en bydel har forsøk med ambulante team. Økte krav til medvirkning og behandling hjemme krever personell med kompetanse og tid til å gjennomføre dette på en god måte for flere pasientgrupper. Sitat fra meldingen: »«Den gode samtalen» mellom helsepersonell og pasienten inngår i palliativ behandling. Det stiller krav til kommunikasjonsferdigheter hos helsepersonell. For at pasienten skal kunne få samtale om både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle tema, er det viktig at pasienten så tidlig som mulig tilbys samtaler med aktuelle fagpersoner. Hva som er viktig for pasienten må være et styrende prinsipp for både hvilke faggrupper som skal tilbys og hva samtalene skal inneholde.» Det sentrale eldreråd i Oslo slutter seg helhjertet til dette og ber om at også pårørende tilbys lignende samtaler ved behov. Eldrerådet vil avslutningsvis stille seg tvilende til det de oppfatter som utvalgets konklusjon rundt økonomiske konsekvenser av en bedret palliativ omsorg. Mye kan bli bedre gjennom bedre samarbeid på tvers og tydeligere og enklere kommunikasjon. Økt kompetanse og bedre tid til pasienter og pårørende får også personellmessige konsekvenser og krever økonomiske incentiver av varig karakter. Det sentrale eldreråd i Oslo vil be Regjeringen synliggjøre dette i fremtidige statsbudsjett. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
